Universelt utformet

[Anders]
Dette er to entusiaster som i løpet av 26 episoder skal diskutere 78 suksesskriterier på en forståelig måte. Dette er Universelt Utformet.

[Erling]
Da fortsetter vi med tillegget til WCAG, altså WCAG 2.2. Det kom for to år siden, og det er ni nye suksesskriterier. I forrige episode så snakket vi om tre. Hva for noen var det?

[Anders]
2.4.11, 12 og 13.

[Erling]
Stemmer. Og i dag så skal vi snakke om to. Hva for noen to er det, Anders?

[Anders]
2.5.7 og 2.5.8.

[Erling]
Stemmer. [puster tungt]

[Anders]
Og de henger ikke sammen.

[Erling]
Nei, det er to vidt forskjellige-- er begge tillegg?

[Anders]
Ja.

[Erling]
Ja, begge er tillegg. Altså de bygger på eksisterende suksesskriterier.

[Anders]
Ja.

[Anders]
Det er-- du hører jo at jeg drog litt på ja'en.

[Erling]
Ja.

[Anders]
Og, det er jo litt forvirrende fordi at jeg vil ikke si at det bygger på, men det er noen relasjoner, men det er ikke nødvendigvis en utvidelse. Det er en, hva kalles det på filmspråket? Den ene er jo en slags prequel.

[Erling]
Ja. Ja.

[Anders]
Er det det det heter?

[Erling]
Jaja. Forgjenger.

[Anders]
Forgjenger på godt norsk. [latter] Så, og det kommer vi til å forklare.

[Erling]
Og så ligger det inn under 2.5.

[Erling]
Hva er 2 og 5?

[Anders]
Ja, det er-- vi har jo fire prinsipp i WCAG. En, to, tre, fir. Toen er operable eller betjenbar. Mulig å bruke.

[Anders]
Eh, operable synes jeg er et godt ord. Ehm.

[Erling]
Som vi ikke har et godt ord for på...

[Anders]
Nei. Betjenbar, det klinger like godt, og for meg i hvert fall så er operable ganske selvforklarende. Eh, operable altså, hvis du har en bil der motoren virker, men den ikke har ratt, så er det jo ikke, så er den ikke operable, selv om bilen i seg selv sviver.

[Erling]
Da kan du ikke bruke den.

[Anders]
Nei.

[Erling]
Og femmen?

[Anders]
Eh, fornøyd med den analogien, den kom jeg på nå. Eller kanskje jeg har, kanskje var det bare en

[Erling]
Han låg der, eller?

[Anders]
Han har låget der fra seks år siden da vi holdt på med dette.

[Anders]
At jeg dro opp den sammen da. Det kan være.

[Anders]
Så det den observante lytter kanskje [latter] blir ikke like imponerte som [kryssprat]

[Erling]
Det er ganske sykt hvis noen husker hva, hva sammenligning du brukte for -vet ikke hvor mange år siden det var.

[Anders]
Ja, og femmen da, som vi skal snakke om i dag er input modalities som ikke er like selvforklarende for meg, og som er kanskje enda vanskeligere å oversette. Input metoder brukte vi sist.

[Anders]
Sikkert ikke en sånn helt presis oversettelse, men hvordan du gir input til datamaskinen. Altså om du trykker på gassen eller bremsen, eller, ehh, skifter gir. Det vil i en bil være da input. Ulike typer input.

[Erling]
Veldig bra. Og, ehm, her med 2.5.

[Anders]
Den har jeg på nå forresten. Tror det.

[Erling]
Tror du. [latter] Eh, men hva handler de om? 2.5.7 og 2.5.8.

[Anders]
Nei, de handler om vidt forskjellige ting, så man trenger ikke å snakke om de som en duo. Vi kan egentlig bare dele de, sette et hardt skille mellom de nå og ta, eh, en og en.

[Erling]
Ja, du vil ikke en gang tease litt hva de begge handler om?

[Anders]
Jo, det kan vi gjøre. 2.5.7 handler om draelementer. Altså hvordan du skal...

[Erling]
For det er jo litt av problemet med WCAG, de kan ikke bare si veldig spesifikt en type funksjonalitet.

[Anders]
Nei.

[Erling]
De må liksom abstrahere det sånn at det gjelder alle typer funksjonalitet som ligner på dette her.

[Anders]
Ja. Mhm.

[Erling]
Men det er jo-- denne treffer type dra- og slipp-funksjonalitet. Og så er det forskjell på denne og 2.5.1 som vi skal komme tilbake igjen til. Og 2.5.8, hva det handler om?

[Anders]
Det er klikkstørrelser.

[Erling]
Ja. Der har jo jeg, og det er en liten sånn teaser. Det har jo jeg trodd at jeg hadde svaret på hva som var riktig.

[Erling]
Men det stemte ikke.

[Anders]
Og vi var i samme båt.

[Erling]
Stemmer. Det kommer vi tilbake til.

[Anders]
Mhm. Til vi forberedte oss til denne episoden. Og hvis det er andre i samme båt, så gjør vi jo verden en tjeneste med å opplyse.

[Erling]
Ja, eller gjør vi egentlig det? Men det kommer vi tilbake igjen til.

[Anders]
Ja, okay. [latter] La oss begynne med 2.5.7.

[Erling]
Ja. Om dra og slipp. Eller å dra...

[Anders]
Eksempler på dra- og slipp-funksjonalitet er slidere. For eksempel å styre volum.

[Erling]
Ja.

[Anders]
Den skal jeg snakke litt om og sånn fargemålere og sorterbare lister. For eksempel spillelister i Spotify hvis du skal dra de opp og ned. Har du sluttet å bruke Spotify etter de siste de siste kontroversene?

[Erling]
Har ikke sluttet å bruke det, men jeg kjente i dag at jeg var ganske fornøyd med at jeg ikke brukte de til podcast og. Jeg bruker noe helt annet til podcast.

[Anders]
Ja. Jeg og.

[Erling]
Ja. Hva bruker du?

[Anders]
Pocket casts.

[Erling]
Ja, jeg bruker Overcast.

[Anders]
Jeg hadde gjettet det.

[Anders]
Jeg vet ikke. Det blir jo en liten avsporing, men, det som er det som er litt rart, det er at når du skal dele en episode med noen, så vet du jo ikke hva de foretrekker. Så jeg har ofte savnet en sånn universal episodelenke som funker uavhengig av spiller. Kanskje det finnes?

[Erling]
Det kommer jo fra en RSS-feed som regel. Og så har jo Apple og Spotify køddet det litt til med at de og hoste noe av det. Men hvis de hadde delt RSS-feed og du søkt på den i din foretrukne-- systemet hadde skjønt at dette er en podcast. Jeg tror ikke det.

[Anders]
Nei, jeg tror ikke heller det.

[Erling]
For det er egentlig bare en mp3 fil eller ei wav fil.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Som podcastspilleren laster inn og spiller av for deg. Så de vet altså systemet vet ikke om dette er en podcast episode eller bare en lydfil.

[Anders]
Nei.

[Erling]
Men dette var en stor digresjon.

[Anders]
Jaja, men la oss. La oss tillate os det. Vi er jo her for å ha det kjekt.

[Erling]
Stemmer.

[Anders]
Kart er et annet eksempel, og der har jeg et interessant funn i dag som vi skal snakke om. Og sånne kanban-kort som du skal dra mellom ulike kolonner eller faser. Det er noen eksempler på funksjonalitet som det er noe å være bevisst på 2.5.7.

[Erling]
Mhm. Og hva er det egentlig du skal være bevisst på? Hva, hva er problemet og hva er løsningen liksom?

[Anders]
At du skal, ehh, problemet er at hvis du har motoriske utfordringer, og det kan være at du er ustø, at du har problemer med å faktisk holde noe inne og dra det så og så langt, så bør du ha en alternativ knapp som gjør det samme. Et eksempel som jeg leste er hvis du er i bevegelige omgivelser så er det fint, og da er det vanskeligere å dra og slippe ting. Hvis du sitter på bussen eller står på bussen, gjerne enda bedre eksempel. Både min mor og Ingvild som jeg hadde i Ulik setter pris på at folk følger 2.5.7. Ingvild styrer jo Tobii-en sin med øynene, og hun bruker også telefon, eh, med, med fingrene. Men når hun styrer med øynene så kan hun ikke dra og slippe alt. Da er ikke bare at hun ikke får det til, men så vidt jeg vet, kan være jeg tar feil, så er hun helt avhengig av knapper. Ofte er det veldig lett å følge 2.5.7. For eksempel volumkontrollen til Spotify. Det er jo en slider, men hvis den står høyt oppe og du trykker på midten uten å trykke på kula og dra kula ned, så endrer han jo volumet til det punktet der.

[Erling]
Mm. Ellers hvis du har pluss og minus foran og bak.

[Anders]
Ja. Det blir også løst det samme. Men, men, jeg tenker at for eksempel Spotify sin volumkontrollen er i henhold til 2.5.7 selv om den ikke har pluss og minus.

[Erling]
Ja. For det er mulig å bruke den uten å dra.

[Anders]
Ja. Det er, du kan liksom tenke deg at hele linjen er masse små klikkflater. Dette er jo noe som kodere må passe på.

[Anders]
Det leste jeg noe på et nettsted som heter, hva er det – Aaark?

[Erling]
Ja. Trippel A.

[Anders]
Ja. Der sto det kodere, men jeg tenker at det her er jo gjerne vel så mye designerne sitt ansvar.

[Erling]
Ja, absolutt.

[Anders]
Sørge for at det er kontroller eller elementer for den type funksjonalitet.

[Erling]
Jeg ville jo nesten sagt at hovedansvaret var på designere fordi de som gjerne legger inn at her skal det være et sånt element, og da må de har tenkt igjennom hvordan de kan bruke dette elementet uten å dra det.

[Anders]
Ja. Ja, og det er en blandet, det er en kombinert innsats vil jeg si, som tar eksempelet med volumkontrollen til Spotify da, så kunne en utvikler sagt sånn "Her må det funke å trykke på hele linja selv om ikke det var tenkt på av designerne." Men går vi over i kartverden, så tenker jeg at det må være designeren sin oppgave. Og vi kan egentlig hoppe over til, til kartverden. Det blir en slags ris- og ros-spalte.

[Erling]
Ja.

[Anders]
For jeg tror egentlig vi er ferdig med.

[Erling]
Jeg tror ikke det er så mye mer å si om det.

[Anders]
Nei.

[Erling]
Altså, bare en liten oppsummering.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Jo, for nå har vi ikke snakket 2.5.1.

[Anders]
Nei.

[Erling]
Og forskjellen på 2.5.1 og 2.5.7.

[Anders]
Ja. Og de ser jeg ganske like, men i 2.5.1 så handler det mer om å dra i et mønster. Så det som er unikt for dagens kriterium 2.5.7, det er at det er start- og sluttpunktet som er viktig. Så hvis du skal dra noe og sjangle veldig på veien.

[Erling]
Ja.

[Anders]
Så gjør ikke det så mye. For hvis du skal dra en fil over i en papirkurv, så kan du sjangle så mye du vil. Bare du treffer papirkurven. Det er start og stopp, start og slutt. Dra og slipp for eksempel. Dra og slipp.

[Erling]
Det må jo være en grunn til at de har lagt til denne her. 2.5.7, at de ikke dekker noe i 2.5.1.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Føler du at dette var et tillegg som gir verden noe?

[Anders]
Nei. Men det kan godt være jeg hadde svart ja på det spørsmålet hvis jeg hadde hatt hele to 2.5.1 veldig friskt i minnet. Ja, så det kan være at det er naturlig å skiller de, men ikke for meg.

[Erling]
Og det er jo helt sikkert eksempler og situasjoner som vi ikke kjenner til som har ført til at 2.5.7 har kommet.

[Anders]
Yes! Så det får vi bare slå oss til ro med det. Da håper jeg at vi ikke forvirret mer enn vi oppklarte.

[Erling]
Ja, så er det jo litt tilbake igjen til sunn fornuft. Eller som vi sa i første episode, fuck WCAG. Det er litt sånn med 2.5.1 og 2.5.7. Det er klart at du må forholde deg til det hvis du skal fylle loven. Du skal være i henhold til WCAG. Ja, for det har vi ikke sagt. 2.5.7. Hva nivå er det? Det er dobbel A. Så den vil være en del av? Nå er jeg litt usikker på lovverket, det er vel ikke WCAG 2.2?

[Anders]
Nei, ikke ennå.

[Erling]
Men det vil naturlig havne inn i lovverket som en dobbel A. Ja, det er ikke en ekstrem trippel A. Nei. Det er det ikke. Så dobbel A.

[Anders]
Så da kan vi gi litt sånn, eh, ris og ros. Og det som jeg kikket litt på det var karttjenester. Og så skulle jeg egentlig trekke fram Google Maps som et, godt eksempel. Fordi at i Google Maps eller i de fleste karttjenester så har jo du to sånne hovedfunksjonaliteter. Du har forstørr eller zoom og du har panering. Det kan godt være det er kjempelenge siden, men Google Maps hadde hvertfall knapper for begge deler.

[Erling]
Har det ikke det lenger?

[Anders]
Nei, nå er det bare pluss og minus. Så, sånn som jeg ser det så er Google Maps et brudd på 2.5.7. Ja. Og så ble jeg litt overrasket fordi akkurat som jeg ser for meg det der krysset der du hadde både panering og zooming i samme. Og så hadde du den der bruk min posisjon i midten.

[Erling]
Så spesifikt husker jeg det ikke. Nei. Det kan være dette er en sånn Mandela effekt. Husker det som om det var noe som aldri har vært der. Jeg er enig.

[Anders]
Men det som var litt løye da. Da tenkte jeg okay, nå har Google forenklet det og så har de ikke tenkt på 2.5.7 de dummingene. Men men, så sjekket jeg. Finns kart, Norgeskart, Sporet og Strava. Alle gjør samme feilen. Så dette er blitt en konvensjon? Tydeligvis.

[Erling]
Så det er kun mulig å zoome, ikke panere.

[Anders]
Ja. Ikke panere. Det vil si, noen av de kan du panere med piltastene. Og det er i henhold til 2.1.1. Altså at du skal kunne bruke tastaturet, men 2.5.7 sier eksplisitt at du må ha egne knapper for den funksjonaliteten som dra og slipp gjør.

[Erling]
Ja, og det burde jo ikke være så vanskelig å få til. Altså sånn som du sier, det var funksjonalitet for det før, som vi i hvert fall tror. Mhm.

[Anders]
Jeg blir veldig fristet til å google noe om Google Maps bilder, men jeg skal ikke gjøre det.

[Erling]
Og du kunne også hatt piler på alle sidene for å panere i den retningen som du kunne klikke på.

[Anders]
Ja. Så min korte analyse av karttjenestene var at de feiler der. Så kikket jeg litt til. Jeg kikket på Spotify. Jeg sa jo at den volumkontrollen, den anser jeg som å være bra. Ja. Så kikket jeg på spillelistene mine, og jeg klarte ikke verken med tastatur eller med en knapp da å sortere de. Og selvfølgelig, det er mulig at det er jeg som ikke forstår det, men jeg oppfatter det sånn at du må bruke dra og slipp funksjonalitet for å sortere spillelistene dine. Det er litt synd og litt overraskende. Jeg trodde i det minste at det var en sånn flytt opp og flytt ned i den kontekstmenyen. Men nei. Så hvis du trykker på de tre prikkene eller kebabben eller hva det heter, så får jeg ikke opp et sånt valg.

[Erling]
Nei, det er dumt.

[Anders]
Ja, og så har vi en gråsone. Vi bruker et verktøy som heter Basecamp. I likhet med Spotify så er det også kontroverser rundt det, så folk, cancele i alle retninger om dagen.

[Erling]
Ja, det er vanskelig å bruker noe som ikke er kontroversielt.

[Anders]
Der er det sånn at du kan dra disse kortene og selve kolonnene eller fasene frem og tilbake, opp og ned. Men det er ikke noen knapper for å gjøre det. Det du kan gjøre for at det er en sånn kontekstmeny der også, så du kan åpne et kort og inne i et kort så kan du endre hvilken fase den hører til. Så du får gjort jobben. Men det er ikke et eksplisitt valg for å gjøre det.

[Erling]
Du kan ikke gjøre det i samme grensesnitt. Du må gå inn en annen plass.

[Anders]
Ja, du må gå inn en annen plass. Du må gå ett hakk dypere, og så må du gå ut igjen.

[Erling]
Ja.

[Anders]
Så er det jo mindre effektivt, og det har jo vært en av mine fanesaker da innenfor UU, at lag effektive grensesnitt for folk som har ulike utfordringer. De har mye større utfordringer med det som ikke er effektivt.

[Erling]
Og en ting jeg ikke skjønner eller bare ikke har oppdaget er hvorfor har ikke flere verktøy flere tastatursnarveier. Sånn som Gmail. Jeg husker helt i starten trykker jeg G I så kommer du til innboks. Hvis du trykker bokstaver sånn som i Vim, for de som er kodere og bruker mange av de samme shortcuts for å gå opp og ned. For å markere trykker du på A for å arkivere. Du trykker på E tror jeg for å ha lest eller noe sånt. Du kan navigere deg i Gmail bare med tastaturet. Mer effektivt enn med mus. Sånn burde det vært i Spotify og andre software. For det er sånn teknisk, i fleste tilfeller lett å legge til. Og så er det superbra for tilgjengelighet. Superbra for powerusere, og det er ikke i veien for alle andre.

[Anders]
Nei, enig i det.

[Erling]
Bare bonus. Mer av det, trenger jeg.

[Anders]
Så er det, siden vi er inne på snarveier så det irriterende når ulike programmer har ulike oppførsel på snarveier, for eksempel iMessage og Slack med command return og return.

[Erling]
Hvordan det? Hva er det?

[Anders]
Altså i Slack. Nei, kan være jeg sier feil nå. Jeg vil ha command return til å sende. Når jeg trykker enter vil jeg ha linjeskift.

[Erling]
Ja, return. Jeg tenkte backspace. Ja, enter. Ja, ja.

[Anders]
Du vet at enter og return er ikke samme, trenger å være samme knapp. Som på de gamle tastaturene så var jo enter og return to skjellige knapper, men nå har man slått dem sammen.

[Erling]
Stemmer. Ja.

[Anders]
Men du ser jo på, på return symbolet at det symboliserer linjeskift.

[Erling]
Ja. Ja.

[Anders]
Nok om det.

[Erling]
Nok om det.

[Anders]
Det har jeg i hvertfall konfigurert i min Slack da. Okay, så det var det var litt om, om Basecamp. Det går an.

[Erling]
Ja, men det er en gråsone.

[Anders]
Det er en gråsone.

[Erling]
Ja.

[Anders]
Jeg synes eh, så hvis vi tenker på de menneskene som skal bruke det og har motoriske utfordringer, så er det ikke godt nok.

[Erling]
Og som han, nå husker jeg ikke hva han heter, han som vi hadde i Ulik, hadde en veldig fin beskrivelse: at det utgangspunktet er at det er ikke han som har en funksjonsnedsettelse. Det er samfunnet som gjør han funksjonsnedsatt fordi ting ikke er tilgjengelig for ham.

[Anders]
Det er systemene vi lager som gjør han funksjonsnedsatt. Var det han som rotet, han blinde. Var det han som sa det?

[Erling]
Nei, jeg tror det var han som hadde vært i en bilulykke da han var ung, og knukket ryggen.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Hva heter han igjen?

[Anders]
Åh, herlighet.

[Erling]
Uff da. Skal vi gå videre eller?

[Anders]
Nå husker jeg ikke det, og det er ikke lenge siden jeg hadde kontakt med han, men jeg er jo dårlig på navn, så det gjelder å … Husker ham veldig godt. Kanskje jeg kommer på det. Skal ikke jukse.

[Erling]
Da kan vi gå videre til neste suksesskriterium. Ja. 2.5.8. Fortell!

[Anders]
Ja, det er fortsatt 2.5, og nå er vi på 8-en, og det handler om klikkflater og hvor store de skal være. Av litt av samme grunn som forrige kriteriet, altså de som har motoriske utfordringer og eller pølsefingre, eller du bruker telefonen din på en gyngete buss, så er det fint å kunne treffe de knappene vi prøver å treffe. Og her sier kriteriet, og det er en del eventualiteter her så vi gjør en liten forenkling, men de sier at klikkflaten skal være 24 ganger 24 piksler.

[Erling]
Hæ?

[Anders]
Hæ? Jeg også sa det.

[Erling]
Det kan ikke stemme.

[Anders]
For vi har jo allerede 44 ganger 44. Og noen mener at det skal være enda større. Spotify. Nei, Apple sine retningslinjer og Google sine retningslinjer har jo enda større anbefalinger.

[Erling]
Ja.

[Anders]
Så jeg tenkte at dette er jo mindre strengt enn 2.5.5.

[Erling]
Ja, har de lempet på kravet liksom?

[Anders]
Hva som har skjedd her? For 2.5.5 sier jo 44 ganger 44, og nå har vi plutselig 24 ganger 24. Forvirrende. Og så tenkte jeg det må ha noe med de der eventualitetene og luft og avstander og greier. Men 2.5.5 som jeg har snakket om i en tidligere episode, er AAA.

[Erling]
Shit. Det var en stor overraskelse for meg.

[Anders]
Ja, meg og.

[Erling]
For jeg har alltid prekt at det, og jeg har også prekt at minst en retning må være 44 piksler.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Altså, det må ikke være 44 ganger 44 i begge retninger.

[Anders]
Nei.

[Erling]
Som du og korrigerte meg på.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Eller i hvert fall i forbindelse med 2.5.8.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Men er det det og i 2.5.5?

[Anders]
Ja.

[Erling]
At det skal være i begge retninger?

[Anders]
Mhm.

[Erling]
Minst både bredde og høyde.

[Anders]
Og så er det unntak. For eksempel hvis det er en del av en lenke i en tekst, så trenger ikke den å være 44, eller da 24 høy. Det er opplysende det at det må være 24 ganger 24. Og så skal jeg også nevne at det er det, klikkbare området som må være 24 ganger 24. Det vil si at du kan ha et knøttlite ikon med litt padding og innfri kravene, som er vanskelig å se. Og hvis det er vanskelig å se, så er det vanskelig å vite at du klikker på det. Og hvis det er 24 piksler og du har pølsefingre, så er det vanskelig å treffe og. For å gjenta det du sa, fuck WCAG. Viktige knapper, og helst alle knapper selvfølgelig, eller lenker bør du lage så store at folk klarer å bruke dem. Det må være utgangspunktet.

[Erling]
Det må være utgangspunktet, og det jeg pleier å preke og praktisere er at hvis du har luft rundt, for eksempel i en meny på toppen hvor du har menyelementer som typisk er tekst. I stedet for at det kun er teksten som er klikkbar. Lag områdene så store at de går, rett inntil det neste elementet. Så null piksler i mellom og alt er klikkbart. For da øker sannsynligheten for at folk treffer elementet og at det er like høyt. Det går helt opp til toppen av viewporten. Og tilsvarende mengde under. Kjempelett å treffe. Det ser fortsatt ut som en tekstlenke, men veldig mye lettere å treffe.

[Anders]
Ja. Amen. Så de må være 24 ganger 24. Det er et lite sånn unntak at hvis du har nok luft rundt de, så kan de være mindre. Eh, så det handler om ikke trykke på feil knapp. Ja, og så hvis du regner med den luften så skal ikke de, eh, så skal ikke luften ha overlapp med den neste knappen.

[Erling]
Mhm, og sånn de beskrevet det tror jeg var, hvis du tar en sirkel som har en diameter på 24 piksler fra midten av de klikkbare elementene. De sirklene må ikke treffe hverandre.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Hvis du tar en firkant og går i begge retninger, så har du noen hjørner som stikker forbi sirkelen.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Det blir jo veldig spesifikt dette, men ja, og jeg tenker 24 ganger 24, det søren meg ikke mye.

[Anders]
Nei, det er ikke mye. Så derfor gadd jeg ikke å gjøre en sånn skikkelig ris og ros-analyse her.

[Erling]
Nei.

[Anders]
Fordi at sånn som Gmail, de tre knappene jeg sjekket, de var større. Ja, jeg fant en knapp som var tjuetre piksler i Basecamp for eksempel.

[Erling]
Ja, men her er det også et sånt dusteunntak. Vi snakket om at kanskje ikke skal ta det med i det hele tatt. Men jeg synes det er så dust at jeg likte å ta det med.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Så kan vi snakke litt om hvorfor det er dust. Og det er at hvis funksjonaliteten som ligger under den knappen er tilgjengelig en annen plass på siden.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Så trenger ikke være 24 ganger 24.

[Anders]
Nei.

[Erling]
Og da er det litt sånn, okei, igjen, det er sikkert situasjoner som har ført til at de har det unntaket. Folk skal ikke bruke det som en unnskyldning for å lage knapper mindre. Gjør det tilgjengelig her.

[Anders]
Nå gjør man folk en bjørnetjeneste her med å opplyse om det.

[Erling]
Ja, vi gjør det gjerne, men det er jo igjen-- altså, som vi sa i første episoden. Du kan lage en løsning som er i henhold til WCAG som er sykt lite tilgjengelig.

[Anders]
Drit, ja.

[Erling]
Så ikke, ikke tenk at fordi du klarer å sno deg rundt det, så er det greit.

[Anders]
Nei.

[Anders]
Og igjen, hvorfor skal vi ikke sikte på AAA? Hvorfor skal vi ikke prøve å ta med så mange-

[Erling]
Hvorfor ikke ta kontrasten opp til 7:1 i stedet for 4,5:1. Nei, er det 4,5?

[Anders]
4,5, ja. Mhm.

[Erling]
Ja. Hvorfor ha 24 ganger 24, hvis vi kan ha 44 ganger 44 minst?

[Anders]
Mhm. Så har du helt sikkert superkomplekse fagsystemer der det er ikke er plass. Og da er det gjerne digg å kunne kikke litt i mer i detaljene på sånne retningslinjer som dette her.

[Erling]
Nettopp.

[Erling]
Men på en vanlig nettside, for eksempel.

[Anders]
Ja. Så er det ingen grunn til å ha bittesmå ikoner.

[Anders]
Logg inn. 24.

[Erling]
Ja. Han trenger ikke å være større enn 24 ganger 24.

[Anders]
Litt mindre. Det er 24 som er grenseverdien her.

[Erling]
Ja. Så bra!

[Anders]
Så bra!

[Erling]
Hvem er det, hvem er det som skal bry seg om dette? For jeg ser det er notert at designere. Er dette også noe fra Aaark?

[Anders]
Ja, det står i Aaark at det er designere, og her tenker jeg også at det er et samarbeid.

[Erling]
Ja, det tenker jeg også, for her og tenkte jeg motsatt.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Altså, det er kodere... Det er selvfølgelig i samarbeid for den visuelle fremstillingen. Med kodere, hvis de har kunnskap om denne her, så kan de legge til den klikkbare padding rundt som gjør at det blir større.

[Anders]
Og det er vanlig at folk glemmer.

[Erling]
Åja. Ja, ja, ja. Jo eldre jeg blir, jo mer oppgitt blir jeg. Men det er sånn hvis jeg går inn på en nettside, jeg forventer ikke at de har gjort dette her. Jeg var inne på en nettside i dag, en av Norges største aktører. Det var et foto laget i PNG-format. Det lille fotoet på 311 ganger 311 piksler var 3,5 megabyte stort. Skal man bare gi opp eller? Ja, folk driver jo og kjøre oss ut forbi stupet. Samme hvor mye vi skriker fra hustakene at folk må skjerpe seg. Men det var en liten hjertesukk. Ja, ja. Har vi noen «aside»?

[Anders]
Vi har ingen «aside» i dag.

[Erling]
Kanskje like greit. Skal du ta en kjapp oppsummering på de to suksesskriteriene?

[Anders]
I dag så har vi snakket om to av de nye kriteriene i WCAG 2.2. Det er veldig mye tall, og det tror jeg er mer forvirrende å høre på enn når vi snakker om det sånn på tomannshånd når du bare sitter der på toget ditt og skal høre. Så disse tallene er vanskelige, men vi har altså WCAG 2.2 som er siste versjon av WCAG inn under WCAG 2.2 så har vi to kriterier som vi har snakket om i dag som begynner med 2. Nå er vi oppe i fire totall.

[Erling]
Vet ikke om det hjelper dette.

[Anders]
Nei.

[Erling]
Fortsett.

[Anders]
Jada. Så 2.5.7 handler om dra og slipp. 2.5.8 om klikkstørrelser, og det er lett å huske. Dra- og slipp-elementer skal ha alternativer. Alternative knapper. Og det er lett å huske at klikkstørrelser skal være minimum 24 ganger 24. Eller som jeg har lyst til å si til deg, bruk heller 44 ganger 44.

[Erling]
Mmm. Nesten litt sånn, glem 2.5.8. Bare gå for 2.5.5 heller.

[Anders]
Ja.

[Erling]
44 ganger 44. Så bra.

[Anders]
Det var det.

[Erling]
Da var vi ferdige.

[Anders]
Da var vi ferdige.

[Erling]
Hvem er du?

[Anders]
Jeg heter Anders. Jobber i Okse.

[Erling]
Og jeg heter Erling og jobber også i Okse.

[Anders]
Kabam!

[Erling]
Snakkes!

[Anders]
Snakkes!