Universelt utformet

[Anders]
Dette er to entusiaster som i løpet av 26 episoder skal diskutere 78 suksesskriterier på en forståelig måte. Dette er Universelt Utformet.

[Erling]
Ja vel, Anders. Episode 27. I en serie med 26 episoder, egentlig. Så det har vi brøte konseptet.

[Anders]
Nå bryter vi konseptet.

[Erling]
Men det må være greit tenker jeg, for at

[Anders]
… regler er til for å brytes.

[Erling]
Stemmer

[Erling]
Og i WCAG så er jo det et poeng.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Vi sier i første episode at du ikke skal bry deg så mye om ikke WCAG.

[Erling]
Så det er jo fint. Men WCAG 2.2 har jo i WCAG-verden nettopp kommet ut.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Hvor lenge siden det?

[Anders]
To år siden.

[Erling]
To år siden. Så vi kjører i gang med en oppdatering. Hva har skjedd med WCAG 2.2?

[Erling]
Hva har skjedd Anders?

[Anders]
Det som har skjedd er at det kom ni nye kriterier, som vi kanskje omtaler som retningslinjer senere. Det tror jeg vi gjorde i de foregående episodene. Ehm, og, og selv om det ikke er riktig, så hvis vi sier retningslinjer, så mener vi kriterier, selv om retningslinjene er noe annet. Det er et høyere nivå. Nå skal vi ikke gå inn på det. Så det er ni nye. Tre av de skal vi snakke om i dag. Og så har vi faktisk litt historisk mistet en. En liten stakkar.

[Erling]
Mhm. For første gang?

[Anders]
For første gang i WCAG historien, og det er en liten luring som heter 4.1.1 som handler om feilfri kode, eller det som på engelsk heter parsing. Og, og grunnen til at den ble tatt vekk er fordi at den mener nå at nettleserne håndterer feilfri kode på en bedre måte -med HTML5 enn nettleseren gjorde når den ble skrevet for veldig mange år siden. Det har skjedd noe med nettleserutviklingen her. Så det er noen som mener at flere kriterier burde vært blitt, eh, tatt vekk, og det er jo en interessant diskusjon som vi ikke skal gå i dybden på her.

[Erling]
Mhm, men det er jo ganske fascinerende at siden 1999.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Så er dette første gangen at et kriterium har blitt fjernet.

[Anders]
Ja. Men det er mange som mener at noen bør tas vekk, blant annet dette med fokusmarkering fordi det burde vært håndtert av nettleseren direkte.

[Anders]
Og det hadde løst veldig mye. Fokusmarkering og tastaturbetjening er et stort felt innenfor tilgjengelighet, og det er det vi skal snakke om i dag. så det var, det var egentlig den korte versjonen av WCAG 2.2. Eh, så dette, det vi skal snakke om i dag blir en utvidelse av episode 14 som vi for seks år siden, seks år siden.

[Erling]
Shit!

[Anders]
-kalte for Hvor er du?

[Anders]
Og det synes jeg var en god tittel, når jeg ser tilbake på det. Og det er det, det handler om i dag.

[Anders]
Kan brukeren vite hvor hen er?

[Erling]
For det var diskutert litt i forkant var 2.4.7, som jo er Hvor er du?

[Anders]
Ja.

[Erling]
-episoden.

[Erling]
Jeg stilte nå spørsmålet, hvorfor ikke bare oppdatere den?

[Erling]
Og da sa du?

[Anders]
Da sa jeg at det er nok fristende. Det har nok vært fristende for de å bare oppdatere den. For det er, det er jo mer, eh, en vag formulering i den som har gjort at vi nå har fått noen nye. Og problemet med å oppdatere eksisterende, det er jo at de at WCAG 2.1 lever fortsatt, selv om WCAG 2.2 blir introdusert. Så du kan si at min, mitt nettsted skal være i tråd med WCAG 2.1, og da kan du ikke plutselig WCAG oppdatere et kriterium i 2.1, for da gjelder jo gjerne ikke den, eh, det samsvarer lenger.

[Erling]
Mhm, fordi de tre kriteriene vi skal snakke om i dag, 2.4.11, 2.4.12, 2.4.13

[Anders]
Ja. Ja.

[Erling]
-kan oppfattes som et tillegg til 2.4.7. Det er presiseringer.

[Anders]
Ja, en presisering.

[Erling]
Ja.

[Erling]
Hva sier 2.4.11?

[Anders]
Det sier at fokus ikke skal være tildekka.

[Anders]
Delvis.

[Erling]
Ja.

[Anders]
Mhm. Ja, så det, det, det må vi, det skal vi forklare.

[Erling]
Ja. Og dette er et AA-kriterium.

[Anders]
Skillet mellom enkel A og dobbel A er det ikke så mange som bryr seg om, for alle forholder seg jo til AA. Det er jo ikke noen som sikter på enkel A. Eh, og takke alle reguleringer for det altså. Nivået ligger høyere.

[Anders]
Eh, så det vil si at AA er jo relevant for alle, kan vi si. Og så er AAA relevant for de som vil gjøre det lille ekstra og faktisk bryr seg. Så det sier at når et element, et element er jo, hva er det?

[Erling]
Et element?

[Anders]
Ja, i denne sammenheng.

[Erling]
Det er et interaktivt element.

[Anders]
Yes.

[Erling]
Ja.

[Anders]
Det er den riktige formuleringen.

[Anders]
Altså en lenke eller en knapp, eller

[Erling]
Noe du kan trykke på.

[Erling]
Eller klikke på.

[Anders]
Klikke på eller teppe på.

[Anders]
Det, når et element interaktivt element for fokus, så må det være minst delvis synlig.

[Erling]
Mhm, men hvor mye er delvis?

[Anders]
Hvor mye er delvis? Det, det kan jeg bare avsløre med en gang.

[Anders]
Det har vi ikke svaret på.Ehh, det tror jeg ikke WCAG heller definerer. Altså det er ikke noe sånn femti prosent grense.

[Anders]
Så her vil jeg si at det er skjønn, så vi må se det an. Vi må vurdere det selv. Ehh, er dette brukbart for alle som foretrekker eller må bruke tastatur og andre hjelpemidler? Delvis, det er jo subjektivt. Ehh, så men jeg tror ikke det er vits i å kværulere så mye for det, for jeg tror det sier seg selv når du tester ut en løsning med tastatur.

[Anders]
Ja, her er det noe så vanskelig å se. Greit, da er det ikke delvis synlig.

[Anders]
Ehh, dette er jo først og fremst et kriterium som gjerne, ehh, kodefolk bør være bevisste på. I mindre grad, eh, designere. Selv om det er fint at alle kjenner på et felles ansvar. Og det er nok ofte noe som ikke en har tenkt på før det oppstår under testing.

[Erling]
Ja, jeg tenker for designere. Det å lage designer ting som potensielt kan dekke over for interaktive elementer bør de tenke på.

[Anders]
Mhm. For eksempel, ehh, modaler eller, ehh...

[Erling]
Drop downs.

[Anders]
Ja.

[Anders]
… cookieplakater. Det er noe av det vi har, eh, gjerne sett flest eksempler på.

[Anders]
I forarbeidet til denne episoden, at, at ofte så, så skjuler eller dekker cookieplakater til underliggende innhold som også dessverre er interaktivt. Som ikke skal være det. Og da, da inntreffer, eh, dette her kriteriet at, teknisk sett så er det en fokusmarkering, men du kan ikke se den fordi den ligger bak. Og så det samme med chat.

[Erling]
Chat, ja. Klassisk chat.

[Anders]
Boks nede til høyre.

[Erling]
Mhm. Ehm, skal vi på en til?

[Anders]
Ja.

[Erling]
Sticky header.

[Anders]
Ja. Har vi et godt norsk begrep for det?

[Anders]
Jeg greier ikke.

[Erling]
Ikke jeg heller.

[Erling]
Klistertopp.

[Anders]
Klistertopp?

[Erling]
Ja.

[Anders]
Det, der avduker vi et nytt begrep, sånn.

[Erling]
Klistertopp.

[Anders]
Klistertopp, ehh, vi får ja, ja, se om Språkrådet …

[Erling]
Feste seg.

[Anders]
Ja. Så klistertopp. Dette opplever en med testing, det er litt vanskelig å forutse det. Og hvis det oppstår, hvordan kan vi løse det? Hvis noe, hvis klistertoppen dekker noe bakenforliggende som har fokus.

[Erling]
Jeg vet ikke.

[Anders]
Nei.

[Erling]
Det er klistertopp. Ehh, det er akkurat som med pop ups, akkurat som med dropdowns. Det innfører veldig ofte mer trøbbel enn det innfører verdi og glede.

[Anders]
Skal vi gå inn på dette med scrollpadding?

[Erling]
Ja, vi kan jo nevne det.

[Anders]
Ja.

[Erling]
At i CSS så er det en, det er noe som heter scroll-behavior.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Som går på, det er hvis du for eksempel har en innholdsfortegnelse til venstre, så skal du hoppa til kapittel tre. Sånn det er uten er at hvis du trykker på-- og alt er i samme dokumentet. Det er ikke separatesider. Hvis du trykker på kapittel tre, så hopper den rett ned til kapittel tre.

[Erling]
Sånn uten noe scroll eller noen ting. Så tar scroll-behavior smooth, så scroller den ned.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Ehh, scroll-padding eller scroll-margin. Padding og margin fungerer som padding og margin ellers i CSS.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Kan du legge på sånn at når du går til en anchor i et dokument, så legger den på denne margin på toppen eller bånn eller høyre eller venstre. Alt etter hva du har behov for, sånn at du kan ved å trykke på kapittel tre, få, eh, overskriften til kapittel tre under den klistertoppen.

[Anders]
Ja. Og du bør jo gjerne bruke den scroll-padding uansett om du har klistertopp, fordi du vil ikke ha den overskriften klistret til toppen av visningen.

[Erling]
Nettopp, ja. Og det er som regel for eksempel så har du gjerne en em halvannen em fra toppen.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Men dette gjelder kun med sånn der, tror jeg. Kun med sånne anchors inne i dokumentet.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Altså lenker internt i det samme dokumentet.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Det fungerer ikke på pagedown space sånn som du håpte at det gjorde.

[Anders]
Mhm.

[Erling]
Han, han respekterer ikke det da.

[Anders]
Greit. Er det noe mer å si om dette?

[Erling]
Nei, synes egentlig den er ganske, ganske grei å forstå. Det er at minst noe skal være synlig når navigerer med tastatur og får fokus på et element.

[Erling]
Men det tar oss videre til neste.

[Anders]
2.4.12. Fokus ikke tildekket. Så da har de bare fjernet det der delvis, ehh, beskrivelsen og, og det er jo at hvis du har en tredjedel av en knapp som er skjult bak noe, en klistertopp, så bryter du da 2.4.12.

[Erling]
Ja.

[Anders]
Så jeg tror hvis de som lytter på nå forstod 2.4.11.

[Anders]
Så tror jeg de forstår 2.4.12 og.

[Anders]
Hvis de ikke forstår to fire elleve, så har vi gjort en dårlig jobb.

[Erling]
Så er det jo 2.4.13 som også er en trippel A.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Men den er gjerne ikke like lett å forklare.

[Anders]
Nei. Det hadde vært det lettere med visuelle eksempler.

[Erling]
Ja.

[Anders]
Så, men her skal vi prøve å skape god «radio».

[Erling]
Ja, vi, vi skal prøve.

[Anders]
Og det handler jo om fokusutseende. Hvordan skal denne fokusmarkeringen se ut?

[Anders]
Og der har vi jo to større alternativer. Altså, du kan basere deg på nettleserens standard.

[Anders]
Veldig behagelig og la andre, altså, eh, nettleseren gjøre denne jobben for deg.

[Anders]
Eller du kan gjøre det selv. Og når du gjør det selv så åpner du for ganske mange fallgruver. Og det er jo en sånn gjenganger innenfor tilgjengelighet at hvis du skal prøve å gjøre noe selv som allerede finnes, så må du tenke deg om, mange ganger og på mange måter. Og, det er også verdt å nevne at hvis du belager deg på nettleserens standard, så har du i de fleste tilfeller ryggen fri.

[Erling]
Ja.

[Anders]
Så hvis brukeren bruker en nettleser som har veldig dårlig fokusmarkering. Eh, det er for eksempel stor forskjell på Chrome og Safari der Chrome har en tydeligere fokusmarkering enn Safari. Og hvis Safari da bryter dette kriteriet som vi nå skal snakke om, så er ikke det din feil. Med mindre...

[Erling]
Det er et stort men her.

[Anders]
Det er et stort men. At du har satt en bakgrunnsfarge som, har, er litt i konflikt med fokusmarkeringen til nettleseren. Så det vil si at hvis du belager deg på nettleserens standard, så bør du og bruke hvit bakgrunn.

[Erling]
Mhm. Så alle bakgrunner bruker hvit bakgrunn?

[Anders]
Ja.

[Erling]
Og ikke endrer på fokusstylingen.

[Anders]
Ja. Så i praksis så bør alle ha et forhold til dette her.

[Erling]
Ja. Og det skal jo også sies at, eh, kan gjerne si de fleste nettleserne bruker en sånn tofarget fokusstyling som gjør at både lys og mørk bakgrunn fungerer og har tydelig fokus.

[Erling]
Så det er ganske du ganske sikker nesten uansett hvilken bakgrunnsfarge du har.

[Anders]
Men vi ser jo det at når vi har testet i dag, og når jeg tester generelt så er det veldig, veldig mange ulike praksiser på fokusutseende. Og bare innenfor en sånn en klistertopp eller en topp, så opplever vi jo at det er tre, fire forskjellige, fokusmarkeringer.

[Erling]
Mhm. Hvorfor er det sånn?

[Anders]
Det er gjerne flere kodere på et prosjekt som har forskjellig praksis.

[Erling]
Jeg tipper det er litt med sånne React-apper. Sånne moderne apper er egentlig komponenter hvor CSS en er en del av komponenten.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Så du bruker en global CSS på det, overstyrer fokusstylingen for eksempel. Tipper jeg.

[Anders]
Ja, det tror jeg gjerne er bedre forklaring, at ferdige biblioteker tar med seg noe og så...

[Erling]
Så tar du inn en ekstern tredjeparts React-komponent inn i din React-applikasjon, og så har du det gående.

[Anders]
Har du det gående. Ja. Eh, men i hvert fall det som 2.4.13 sier at du skal ha en to piksler tykk markering

[Erling]
Minst.

[Anders]
Minst med minst kontrast på 3:1.

[Erling]
Kontrasten mot hva da?

[Anders]
Den ufokuserte tilstanden. Men du må ikke bruke kantlinjer, du kan og endre hele fargen. Og da er det viktig da at forholdstallet der er 3:1, og i de offisielle eksemplene så er det sånne noen oransje stjerner som står på en hvit bakgrunn der det er godkjent at den stjerna blir brun, brunlige. Så lenge differansen mellom oransje og brun da er 3:1 uavhengig av bakgrunnen.

[Erling]
Dette handler om at det skal være tydelig nok hvilket element du er på, så kontrasten mellom elementene må være store nok.

[Anders]
Ja. Og dette høres gjerne litt sånn avansert ut, men det er, jeg skal ikke si det er lett å få til siden alle feiler. Men det er egentlig ikke så vanskelig heller. Det skal bare...

[Erling]
Nei, det er litt sånn at det er ikke... Det er egentlig lett å ikke bryte disse kriteriene.

[Erling]
Men det er også lett å bryte de hvis du ikke vet om de.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Fort gjort.

[Anders]
Fort gjort

[Erling]
Å havne i fellen her. Hvis du ender på stylingen.

[Anders]
Ja, så du kan ha ulike ja, du kan bruke kantlinjer. Du kan bruke skygge, tekstfarge, understrek. Du kan bruke det som på utenlansk heter inset, altså en markør inni. Og en klassisk feil som jeg også har nevnt når vi har snakket om fokustilstand før. Det er jo at noen bruker et sånt, gjerne et sånt reset stilark som har outline 0 uten å definere det på ny, ikke sant? Så da bare fjerner du all, eh, fokusvisning. Og når du gjør det så må du jo da definere det og tenke på alt dette her. Hva bakgrunn? Hvor mange ulike bakgrunner kan denne knappen her stå på for eksempel? Så må du ha en fokustilstand som håndterer alle de variantene. Og det kan jo bli en litt sånn større jobb for det er så mange altså. Matrisen med variasjoner kan bli stor. Og her, ja lønner det seg jo å ha et et designsystem da som håndterer dette, sånn at du slipper å tenke på det hver gang.

[Anders]
Så ikke bruk outline 0 uten å være veldig bevisst. Vi kan også nevne dette forskjellen på fokus, altså :focus i CSS og :focus-visible der fokus visible er kun for tastaturfokus. Og fokus gjelder da for begge typer fokus. Sånn at skjemaelementet ditt, innskrivningsfelt kan jo få en fokustilstand hvis du trykker på det med mus eller tappe på mobil. Så det er vel det som er essensen her, at la det være synlig hvor brukeren er. Det er ikke vits i å gjøre dette vanskelig for de som trenger det.

[Erling]
Nei, og jeg er litt sånn. Jeg får litt den følelsen av at dette her egentlig er ganske opplagt hvis du er bevisst det på tastaturnavigasjon på nettsted.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Det er, fokuset må være synlig. Det må være synlig i, i alle tilfeller fordi folk må vite hvor de er for å klikke seg inn på det. Så det grunnleggende prinsippet her er bare la det være synlig hvor fokuset er. Og da, og det, det dras jo inn på dette her med å kanskje redusere mengden flytende element som popups, dropdowns og klistertopper, altså sticky header og sånt. For det er der en fort bryter disse kriteriene, eller enda viktigere, enn gjør det vanskelig for folk å navigere med tastatur.

[Anders]
Det skal også nevnes at tastatur er en ting, men fungerer dette bra med tastatur, så er sjansen for at det fungerer med andre hjelpemidler og mye større.

[Erling]
Ja.

[Anders]
Og det er lett å teste. Alle kan bare finne fram tab-testen og begynne. Det er så enkelt. Hvis alle som lager digitale løsninger, hadde lagt fra seg musen og ikke vært borti, eh, museflaten og prøvde å navigere løsningen med tastatur. Så ville ting blitt veldig mye bedre. For det er ikke bare dette du tester. Du tester mange andre ting også. Så vil jeg også si at dette problemet øker med tredjepartsinnhold. Noe som var veldig tydelig på, når vi testet litt i dag med NAV. De har i utgangspunktet veldig god kontroll på dette her. De har nok, de har hatt flinke designere. Nav har sikkert den største UU-avdelingen i Norge, tipper jeg. Det vet jeg ikke. Eh, og så tester vi i dag. Og så ser vi at fokustilstanden i cookieplakaten deres er dårlig. Sant, det er en tredjepartsinnhold som de ikke har tenkt på når de har lagd hovednettstedet sitt. Og det var jo litt sånn vi, vi fant ingen sånn skikkelig gode eksempler.

[Erling]
Ja på folk som gjør dette veldig bra.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Som er litt overraskende.

[Erling]
Ref. det med nettopp sa. Det er egentlig ganske lett å gjøre dette.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Det handler bare om ikke kødda for mye med det.

[Erling]
Så det, det er litt trist altså.

[Anders]
Det er litt trist.

[Erling]
Veldig mye rart og overraskende mange har ingen fokusstyling. De har fjernet alt.

[Anders]
De har fjernet alt.

[Anders]
Og, og men et eksempel som vi skal bruke her i dag. For der har vi, der kan vi se litt på alle disse tre kriteriene da. Det er IKEA.

[Erling]
Ja.

[Anders]
Og en liten anekdote til IKEA. Det er at jeg traff på deg, Erling, litt tilfeldig, noen måneder før sommeren. Og så spurte jeg deg hva har du på øra? Og så sa du nei, jeg hører på en tre timers episode om IKEA, for du er jo sånn en forretningsfyr du, Erling. Ja, så høre på sånne forretningspodder. Og så tenkte jeg å herlig herlighet, tre timer om IKEA. Men så skrudde jeg det på selv. Og det var jo veldig fascinerende.

[Erling]
Ja, veldig kjekk episode.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Det er podcastserien Acquired.

[Anders]
Ja. Jeg har ikke hatt så mange flere episoder av den Acquired, men den IKEA-en var fin. Når vi er på IKEA i dag så bruker de også en sånn en cookie. Jeg kaller det plakat jeg. Jeg har litt lyst til å si informasjonskapselplakat, men det skal jeg ikke si.

[Erling]
Nei.

[Anders]
Det som visuelt sett så er, så det er en plakat som, eh, som ikke duser ned bakgrunnen. Så alt er like … og det tenker jeg er et dårlig designgrep, for det er bedre å legge i forgrunnen det som brukeren må ta stilling til. Skap en dybde der. Eh, og det de også gjør teknisk, det er at, at du kan tabbe deg til alt bak plakaten og.

[Erling]
Det er sånn klassiske feil som gjør at disse 11- og 12-kriteriene ble brutt, for da har du alltid mulighet til å fokusere på et element som kan havne bak det, den plakaten eller modalen eller hva det måtte være som ligger i forgrunnen. Og her er jo løsningen. Og som ikke alltid er så enkelt. Men hva er løsningen? Nei, det er å tvinge brukeren til å ta stilling til den plakaten først.

[Erling]
Fokuset starter i den.

[Anders]
Fokuset starter der, og teknisk sett så har man noe som heter inert.

[Erling]
Ja. Og det betyr egentlig at du, du disable store deler av nettsiden.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Så måten du gjør det på er at du disable alt annet enn den informasjonskapselplakaten. Jeg bruker det lange ordet. Det er det eneste brukeren kan ta stilling til og kan tabbe seg gjennom den og godta eller avslå informasjonskapslene.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Og i det de gjør det, så må jo det inert-attributtet fjernes sånn at resten av siden blir aktivt.

[Anders]
Ja. Og da, nå har jo ikke jeg noen koder, men dette høres litt vanskelig ut.

[Erling]
Ja, dette er det, her er det feller å gå i.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Det er heller ikke noe, noe særlige koder, eh, men du er gjerne avhengig av JavaScript for å fjerne den inerten. Så hvis det feiler, så er plutselig hele nettstedet deaktivert. Eh, jeg vil jo anbefale å ikke lage nettsidene sånn at du trenger en cookie-popup. At du ikke har noen form for tracking i det hele tatt. Men jeg forstår jo at det er ikke så lett i dagens websamfunn.

[Anders]
Det er ikke det. Det burde være det. Der vil jeg jo trekke fram NRK som av hensyn til brukeropplevelse velger å ikke ha det, selv om de nok per definisjon er pålagt å ha det.

[Erling]
Åja.

[Anders]
Ja, de kjemper imot.

[Erling]
Litt sånn anarkist der i...

[Anders]
Ja, NRK, de, der er nok et par sterke stemmer der i NRK-systemet som …

[Erling]
Ja, jeg har kjempet hardt imot, eh, å ha det flere ganger. Vi har jo ingenting av det på Okse for eksempel.

[Anders]
Nei.

[Anders]
Okay, så IKEA, eh, fint eksempel der du kjære lytter, kan tabbe deg litt rundt, og der klarer vi å fremprovosere flere av disse kriteriene som vi har snakket om. Blant annet på litt sånn større kort. Eller så bruker de en tynn linje som bare …

[Erling]
For tynn, ja.

[Anders]
For tynn, som bare er en piksel. Så selv om den har god kontrast, så bryter den da med, nå må jeg finne den...

[Erling]
2.4.13. Så den bryter med 2.4.11 fordi at den er, nei 2.4.12, fordi at det er veldig fort at han er delvis skjult.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Fordi elementene er så store. Og så kan jeg argumentere, altså tilbake igjen til, altså, hva er det egentlig som betyr noe? Jo, det er at det er synlig hva element som har fokus. Kan ikke være så viktig å ha 2.4.11 når det er helt opplagt at fokuset er på det store elementet.

[Erling]
Da er det mer 2.4.13 at fokusstilingen ikke er tydelig nok.

[Anders]
Så bra! Så vi har kikket gjennom masse møbelforetninger og møbelprodusenter i dag, og vi kan vel, eh, si at IKEA langt ifra var den verste i klassen.

[Erling]
Nei, de var kanskje til og med den beste.

[Anders]
Ja, det var mye søppel der ute, og det ble jo både litt sånn motløs av det. Har ikke verden kommet lenger? Dette er et grunnleggende prinsipp. Samtidig så betyr det jo også at meg og deg har arbeid og mye å snakke om i mange år fremover. Okay, så det var dagens litt sånn forkorta ris og ros spalte. Vi hadde ikke så mye ros, det var litt til IKEA.

[Erling]
Ja.

[Anders]
Og ris til en hel bransje.

[Erling]
Faktisk. Det skaper seg ikke så veldig mange venner her, Anders.

[Anders]
Nei, men sånn er det.

[Erling]
Sånn er det.

[Anders]
Det er ikke derfor vi... Det er ikke derfor vi lager dette her, for å få venner.

[Erling]
Eh, det er riktig. Da var vi ferdig for i dag.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Eh, hvem er du?

[Anders]
Jeg heter Anders. Jeg er fra Okse.

[Erling]
Jeg heter Erling

[Anders]
Hæ?

[Erling]
Og du sa Okse.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Det er jo kjempekult. For nå, for første gang så jobber meg og deg i samme firma.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Det er veldig stilig.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Og jeg synes det er ekstra stas at vi kan gjøre ting som dette her, og som sikkert lytterne allerede ser, så har vi endret litt på det. Jeg lagde jo det coverbildet egentlig som en spøk. Det er morsomt at det som er midlertidig og ikke er drit nok har en tendens til å bli værende.

[Erling]
Så det har blitt værende litt for lenge. Men nå kan jeg se at det er en mer oksete coverart på denne podcasten.

[Erling]
Så du er Anders Okse og jeg er Erling fra Okse.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Og dette kan vi vel kanskje si at nå har blitt en podkast for Okse.

[Anders]
Ja.

[Erling]
Og vi gleder oss til å spille inn tre episoder til om WCAG 2.2.

[Anders]
Og så kan vi jo også avsløre at vi har jo mange andre og ideer og knyttet opp til dette så jeg tror at de fire episodene sikkert ikke ble det siste at dere hører fra oss. Hvis folk vil kontakte oss? Hva, hvor treffer de oss?

[Erling]
Gå på okse.no, søk dere frem. Vi er på LinkedIn, aktiv på LinkedIn. Kan sende en mail til deg.

[Anders]
Ja.

[Erling]
anders@okse.no

[Anders]
Ja.

[Erling]
Superlett.

[Anders]
Superlett.

[Erling]
Eh, utenom det. Takk for oss!

[Anders]
Takk for oss!

[Erling]
Snakkes.

[Anders]
Kjekt å være i gang igjen.

[Erling]
Ha det!

[Anders]
Adios!