UU-podcasten:Universelt utformet

Anders: Dette er to entusiaster som i løpet av 26 episoder skal diskutere 78 suksesskriterier på en forståelig måte. Dette er universelt utformet.

Erling: Da er vi på episode ni av 26. Godt jobbet, Anders.

Anders: Ja, og i dag er det nytt kapittel.

Erling: Kapittel, som i WCAG heter?

Anders: 2.

Erling: Ja, men hva er toen? Et prinsipp?

Anders: Ja, et prinsipp.

Erling: Du sier kapittel, men det er egentlig et nytt prinsipp? Eller mente du noe annet med kapittel?

Anders: Nei, jeg mente det. Jeg kalte prinsippet for kapittel. Det var et forsøk på å være mer folkelig, men du vil snakke i riktig WCAG-språk. Stammespråk.

Erling: Ja, men vi skal jo lære folk litt WCAG, så det er jo viktig å bruke de riktige begrepene. I dag skal vi snakke om WCAG 2.1, men ikke WCAG versjon 2.1. Vi skal snakke om prinsippet 2 og retningslinjen 1.

Anders: Forvirrende!

Erling: Toen, prinsippet 2. Hva betyr det, Anders?

Anders: På engelsk så heter det operable. Vi har ikke funnet et godt norsk ord, men har vel sagt «mulig å bruke».

Erling: Den direkte oversettelsen er opererbar, men det har en for sterk konnotasjon til kirurgi. Fordi du har en maskinoperatør, hvor mening med ordet er litt lik. At det skal kunne brukes er det vi har …

Anders: Hvis vi tar dette bilrattet mitt igjen, så har vi i det første prinsippet, mulig å oppfatte, så klarer du å se at det er et ratt. Du ser rundingen, du ser at det er festet til bilen. Her i dette prinsippet, så er det mulig å bruke, det er altså mulig å vri det rundt, slik at bilen endrer retning. Dersom det ikke er mulig å vri det rundt, så bryter du prinsipp to.

Erling: 1-en her?

Anders: Det er så enkelt og håndfast, det er tastatur. Det er alt. Ferdig.

Erling: I dag skal vi snakke om hele 2.1, som består av fire suksesskriterier. Hva går de ut på?

Anders: Alle handler om tastatur. La oss slår i sammen 2.1.1 og 2.1.3. Begge de sier at det skal være mulig å bruke tjenesten ved hjelp av tastatur. Med og uten unntak. 1-en har unntak som sier at hvis du har funksjonalitet som ikke gir mening, som kun gir mening å bruke mus, så er det greit.

Erling: Tegneprogram for eksempel.

Anders: Frihåndstegning.

Erling: Da kan du fortsatt være i henhold til 2.1.1.

Anders: Men ikke 2.1.3. Den er uten unntak. Alt skal kunne brukes med tastatur. Men da er ikke intensjonen at du ikke skal lage dette tegneprogrammet ditt som er så fantastisk. Det skal du gjøre, men da er ikke det tegneprogrammet i henhold til 2.1.3. Sånn er det.

Erling: Sånn er det av og til, og det er greit.

Anders: De to henger jo ganske tett sammen.

Erling: De to siste, da?

Anders: 2.1.2 handler om feller, tastaturfeller.

Erling: Hva betyr det?

Anders: Det betyr at når du bruker tastaturet og trykker på noe eller kommer til en plass, at du ikke klarer å komme deg vekk igjen.

Erling: Du står fast.

Anders: For eksempel at du åpner et modalvindu. Hvis escape-tasten ikke tar det bort igjen, eller det ikke er en avbryt-knapp. Du har ingen mulighet for å lukke det, så er det en tastaturfelle.

Erling: Det er et vanlig mønster vi ser, at du ikke klarer å lukke det.

Anders: Det er ikke så vanlig at det er en tastaturfelle. Jeg vil si at det er mer og mer vanlig at modalene som blir brukt, at de kan lukkes.

Erling: Jeg liker godt å prøve esacpen. Det er overraskende ofte at den ikke fungerer.

Anders: Jeg er kanskje litt farget av den ris og ros-testen jeg har gjort.

Erling: Hvor det er mange flinke?

Anders: Ja.

Erling: Hvar du ferdige med de to? Nei, vi har ikke snakket om 2.1.4.

Anders: Den handler om snarveier. Snakker vi om rene nettsider er vi ikke så vant med snarveier. Snakker vi om rikere tjenester, eller litt mer avanserte tjenester. Du nevnte tidligere Gmail, som har mye snarveier, så går regelen ut på at, hvis tjenesten har énbokstavssnarveier så skal du kunne skru de av eller omdefinere dem.

Erling: Så hvis snarveien ikke bruker for eksempel shift, alt, kontroll eller command, og kun en bokstav, så skal du kunne skru dem av eller mappe de om.

Anders: Si at jeg vil heller bruke shift C, i stedet for kun C.

Erling: I dagens ris og ros. Hvem skal vi rise eller rose?

Anders: Vi skal se på de offentlige tjenestene våre, som vi alle har et forhold til.

Erling: Det blir kjekt.

Erling: Hvorfor har vi disse suksesskriteriene.

Anders: Først og fremst fordi ikke alle kan eller vil bruke en mus. Nå snakker vi veldig om tastatur og mus. Det høres litt gammeldags ut, men dette er altså på datamaskiner. Hele 2.1 handler ikke om mobil.

Erling: Eller touchflater.

Anders: Ikke tenk på at du skal kunne koble til et tastatur til en mobil.

Erling: Det er greit å vite. Det er noe som blir beskrevet som en tastaturemulator. Hva betyr det?

Anders: Det betyr et program eller et hjelpemiddel som …

Erling: … skal utføre tastaturkommandoer.

Anders: Ja! Godt sagt. Du har for eksempel en svitsj, som er en av- og på-knapp. Det er jo binært. Som kan overføres til en bokstav. Du har òg «sugerør» hvor du bruker munnen til å gi ulike kommandoer, basert på suging eller utblåsing, som òg overføres til tastaturkommandoer. Så hvis du ikke kan bruke løsningen din med tastatur, så vil heller ikke den type hjelpemiddel fungere.

Erling: For hvis du skulle emulere mus, så hadde det fort blitt veldig komplisert.

Anders: Det hadde ikke gitt noe mening. Da måtte du jo forholdt deg til koordinater.

Erling: Da er det mye bedre at folk forholder seg til denne suksesskriterien, og passer på at applikasjonen eller nettstedet er mulig å navigere med tastatur.

Anders: Det er ikke så vanskelig, selv om det kan høres slik ut, for folk som ikke har prøvd.

Erling: Hvis du følger 1.3.1, hvis du skriver semantisk kode, så er du godt på vei.

Anders: Om ikke helt i mål. Du kan komme helt i mål.

Erling: Med en gang du er inne i webapplikasjonverden, så legger du gjerne til funksjonalitet som ikke er en del av HTML-spesifikasjonen. Da må du være ekstra bevisst på disse tingene.

Erling: Hvem treffer dette?

Anders: Blinde, blinde bruker ikke mus.

Erling: De bruker skjermleser og tastatur for å lese det som vises på skjermen.

Anders: Det treffer svaksynte som òg foretrekker tastatur, det kan være vanskelig å se muspekeren. Det treffer folk med motoriske utfordringer som skjelvinger på hånden. Det skal lite til for at det blir vanskelig å bruke mus.

Erling: Det krever ganske høy presisjon.

Anders: Med tastatur, som er mer taktilt, så kreves det mindre presisjon. Har du store motoriske utfordringer og du bruker hjelpemidler ala stemmestyring eller sugerør som vi snakket om. Eller svitsj eller hva det måtte være. Så er dette helt essensielt.

Erling: Og så gjelder det også for oss uten permanente funksjonshemninger, for eksempel dersom vi brekker en arm eller får musearm. Når vi ikke kan eller vil bruke musen, og vil helst bruke tastatur, så treffer det oss.

Anders: Kan man få tastaturarm?

Erling: Sa jeg det?

Anders: Nei, jeg ble bare nysgjerrig. Du kan jo få senebetennelse av mus.

Erling: Det er jo når du gjør en øvelse i en veldig satt fast posisjon, tror jeg, at du ikke gjør andre bevegelser, så kan du få musearm. Dette kan jeg for lite om. Dette må jeg spørre fysioterapeuten som jeg har til bror, det kan han sikkert svare på.

Anders: Han kan komme med et lytterinnspill. Hører han på dette?

Erling: Tviler. Hehe.

Erling: Hva med produsenter?

Anders: Her ligger det soleklare hovedansvaret hos en koder.

Erling: Det har med hvordan du koder det.

Anders: Jeg hadde egentlig tenkt å si at det er kun kodere. Men så diskuterte vi litt. Og dette er òg noe som en produkt- eller konseptdesigner skal tenke på.

Erling: Hvis en tenke på definisjonen av en designer, ikke bare som de som lager det fint, som ikke bare lager det grafiske grensesnittet, men og definerer hvordan ting skal brukes, og hvilken funksjonalitet som skal være med i en applikasjon, så treffer dette dem. Så designere som UX-designere, tjenestedesignere, konseptutviklere og produktdesignere. Og vi kan dra det videre og snakke om produkteiere og lignende. De som tar avgjørelser på hvilken funksjonalitet som skal være, kan dette òg treffe.

Anders: De må i det minste vite om dette. Det kan være at en koder får se et konsept og sier «hvordan har du tenkt at dette skal fungere på tastatur?» «Det har jeg ikke tenkt på». Det må vi kanskje tenke på.

Erling: Kan vi gjøre litt om på konseptet slik at det fungerer på tastatur?

Erling: Hvordan kan vi være i tråd med disse suksesskriteriene?

Anders: Her er det bare å hoppe i det med begge bein, legg vekk musen din. Ta for deg tastene og prøv løsningene dine.

Erling: Prøv å gjøre alt du kan gjøre i løsningen.

Anders: Da har vi de tastatene som er viktigst å bruke, og huske, det er jo … Altså tab-tasten er den hellige tasten på web. Den fører deg i det fleste tilfellene, til neste interaktive element. Det er det handler om. Du skal kunne bruke det som er interaktivt. Så tab-testen er superviktig. Piltastene sier seg litt selv. Og enter og space for å utføre handlinger knyttet til skjema, skjemaelementer. Og selvfølgelig resten av tastaturet med bokstaver og tall, bruker en jo hvis en skal ha den type input. Vi skal inn i ris og ros, da skal vi òg demonstrere litt. Da vil vi se hvordan ulike løsninger fungerer med tastatur. Dette er lett å teste, og det er litt gøy.

Erling: Det krever ikke noe forkunnskaper. Du må ikke vite hvordan en skjermleser fungerer. Her er det bare å legge vekk musen, bruk tastaturet!

Anders: Du nevnte òg god kode, godt håndverk. Du kommer langt, du får mye gratis ved å holde deg til webstandarder.

Erling: Skriv semantisk kode, så kommer du veldig langt. Hva med javascript og sånn?

Anders: Der skal du ha tungen rakt i munnen. Når du bruker eventer som er laget for mus, så bør du finne alternativer for tastatur. Nå er ikke jeg en eksperkt på javascript, men jeg har et eksempel. Når du bruker mousedown bør du òg bruke keydown. Bruk dem samtidig. Bruke du bare det ene, hvis du har laget en div som kun har mousedown og gjør noe, så vil det ikke fungere med tastatur. Så enkelt er det. Der det ofte feiler er innebygde komponenter, tredjepartskomponenter. Det feiler òg på modaler. Video er jo ofte innebygde og er ofte fra en tredjepartstjeneste.

Erling: Pleier de å være flinke, som Youtube og Vimeo?

Anders: Ja, de er flinke. Så lenge du har bygget inn videoen på rett måte, slik at du ikke oppnår tastaturfelle. Det er bra at du spør. Det som kan skje når du tabber deg ned til en video, så overtar videon fokuset. Så da tabber du deg i videoens knapper, playknappen, volumknappen, teksteknappen og så videoen. Og så kan det skje at du har kommet til siste interaktive elementet i videoen, så begynner den på det første igjen, da skal den fortsette videre på siden. Det er en potensielle tastaturfelle.

Erling: Hadde det vært en løsning å komme ut av spilleren når du trykker escape? Hadde det vært greit? I henhold til disse suksesskriteriene.

Anders: Jada.

Erling: Så hvis du kommer deg ut av fellen med escape, så er det ikke en felle.

Anders: WCAG sier ikke noe om hvordan du skal komme deg ut, bare at du skal komme deg ut. Så vær bevisst på dette når du bygger inn ting.

Erling: Hva med snarveier som du har definert. Custom snarveier.

Anders: Hvis du har brukt éntegnssnarveier, så må det være mulig å skru dem av eller omdefinere dem.

Erling: Ligger det noen føringer på hvordan du skal skru dem av eller omdefinere dem?

Anders: Nei, hvis du i Gmail kan gå inn i innstillinger og finner et valg som sier skru av snarveier, så er det i henhold til dette. Og det bør en gjøre. For du har litt erfaring med slike snarveier? Det vi ønsker å unngå er jo konflikt mellom hjelpemiddelet eller verktøyet, og …

Erling: For eksempel så har jeg et verktøy som tar screenshot som har tastatursnaveien shift, kontroll, S. Jeg har ikke opplevd konflikt, men dersom et nettsted eller en webapplikasjon hadde hatt shift, kontroll, S som en av kjernefunksjonaliteten, så hadde jeg bare fått opp screenshotsoftwaren min, jeg hadde ikke kunne bruke den webapplikasjonen.

Anders: Det er det en potensiell konflikt.

Erling: Det er denne typer konflikter som kan oppstå, og som vi skal unngå.

Anders: Jeg har opplevd en slik konflikt i forbindelse med Universelt Utformet. Vi har en nettside som har en publiseringsløsning som heter Statamic. Der er det slik at dersom jeg skal skrive inn et avsluttende dobbelt anførselstegn, så er det en snarvei i publiseringsløsningen. Når jeg trykker shift, kontroll, B, så skjer det ingenting. Jeg har irritert meg over dette, så jeg har tatt et notatdokument, så har jeg skrevet inn anførselstegnene og så tar jeg copy paste, siden Statamic har stjålet min snarvei.

Erling: Og det er ingen måte og skru dette av på?

Anders: Nei, det har jeg ikke testet.

Erling: Det tror jeg ikke de har, jeg tviler.

Anders: Jeg kunne gått inn og sett i innstillingene.

Erling: Jeg tror at de har brukt en tredjepartsløsning, de har gått i den fellen som vi har nevnt, de har brukt en løsning som er i strid med disse suksesskriteriene, eller den ene suksesskriterien.

Anders: Muligt, og smålig irriterende.

Erling: Kan vi gi noen tips om når du skal bruke slike hurtigtaster?

Anders: I løsninger der effektivitet er viktig.

Erling: Altså mer webapplikasjoner.

Anders: Løsninger du bruker jevnlig, ikke nettsteder du er innom en gang i blant.

Erling: Jeg husker i begynnelsen av 2000-tallet, så var det kjekt å eksperimentere med tastatursnarveier, at du kunne gå til de ulike menyelementene med tastatursnarvei. Ikke gjør det!

Anders: Ikke gjør det, fordi det er ikke standardisert. Så hvis du legger inn at …

Erling: Kontroll 1 er første elementet i menyen …

Anders: Her har vi et attributt som heter, som er for tilgjengelighet, som heter accesskey. Et attributt i HTML.

Erling: Det er det jeg husker!

Anders: Jeg brukte òg dette villt.

Erling: Jeg tror jeg husker at jeg fikk dette av deg.

Anders: Det vet jeg ikke.

Erling: Jo, jeg gjorde det.

Anders: Det er lite brukt og det er sjelden man trenger å bruke det på tradisjonelle nettsider. Men det er klart at dersom du ikke Gmail ikke har en hurtigtast for å starte en ny e-post eller å sende … Nå er det faktisk slik i Gmail at det er C for å skrive ny, og command eller kontroll enter for å sende den. Det vil si at den ene snarveien er jo ett tegn, så den må du kunne skrue av eller omdefinere. Men å sende e-posten command eller kontroll enter, den er grei.

Erling: De har mange enkle bokstaver. De bruker Vim-konvensjonene. Med J og K og sånn. Som en skal kunne skru av, for å være i henhold til disse suksesskriteriene.

Erling: Når feiler vi på dette?

Anders: Dersom du ikke får tak i noe. Med det mener jeg at dersom du tabber deg, og det er en knapp som blir hoppet forbi, så får du ikke tak i den. Dersom du krever en sekvens av trykk, hvis du krever at J skal trykkes før K innenfor en gitt tidsramme eller du krever at du skal holde J-en inne i to sekunder for å åpne en ny e-post. Dårlige eksempler, det er jo sjelden at folk trør i disse fellene. Det er eksempler som er brukt i dokumentasjonen.

Erling: Ikke bli kreativ med snarveiene.

Anders: Det var godt sagt. Ikke vær kreativ med snarveiene. Hvis du emulerer lenker, hvis du har en div som du putter en onmousedown på, for å gjøre noe på siden. Ikke gjør det, sørg for å bruke riktige javascript events. Aller helst, hvis det er vanlige lenker, bruk a. Og en måladresse.

Erling: Bruk de elementene som er ment til å brukes.

Anders: En annen liten fallgruve som ikke er vanlig, men som jeg har sett, det er at du med javascript fjerner fokus etter at fokus er satt. Hvis du tabber deg til et innskrivningsfelt, og så fjerner det med javascript, så når du begynner å skrive inn, så har ingen elementer fokus, eller et annet element fokus. Ikke en vanlig problemstilling, men nå har vi nevnt det.

Erling: Bryter du loven hvis du bryter disse suksesskriteriene?

Anders: Ja! Det vil si at det som går på tastaturbruk, feller og snarveier, det er enkel A. Det er udiskutabelt.

Erling: Det er enkel A.

Anders: Sa jeg dobbel A?

Erling: Nei. Enkel A, det er elementert.

Anders: Så har du den med tastatur uten unntak. Hvis du lager et tegneprogram som ikke kan brukes, det er trippel A. Så det er lovlig i Norge i dag, å lage et tegneprogram som ikke kan brukes med tastaturet.

Erling: Det kommer det nok alltid til å være, det kommer ikke til å bli ulovlig å lage tegneprogram.

Erling: I dag, i ris og ros, så er det veldig mye ros. Hva var det vi skal snakke om i dag, Anders?

Anders: Vi skal snakke om offentlige tjenester. Gjennom historien, den nye webhistorien, så har mange offentlige tjenester fått mye pepper. En av de første jeg husker var Politiet som fikk skikkelig kjeft for sine nettsider. Det gikk ikke på universell utforming. De hadde en stor redesign, der det alltid blitt dratt frem de prislappene. Her har politiet brukt x antall millioner kroner, dette er hva vi innbyggere får. Hovedblemmen var at de gikk i den fellen som da var et begrep som heter nyhetssyken. De hadde bare internt fokuserte nyheter på forsiden, i stedet for et oppgavefokusert nettsted. Klassisk. Og Altinn er jo elsket å hate. Så de offentlige etatene, de har vært mye i hardt vær. Så vi skulle ta dem i dag.

Erling: For det er du som har gjort dette? Hvorfor valgte du offentlige tjenester?

Anders: Fordi de må virke, for man må jo, i et samfunn, kunne bruke det offentlige, for å være en del av samfunnet. De har mange brukere.

Erling: Og det er viktige ting du skal løse.

Anders: Ja, det går på deg som individ i dette samfunnet, du skal kunne styre livet ditt.

Erling: Vi kan snakke om det å ta buss, det er en menneskerett, dersom du ikke klarer å ta buss så er du funksjonshemmet. Her er det snakk om at dersom du ikke klarer å anmelde noe, eller be om pengene du trenger for overleve – viktige ting.

Anders: Kontakte legen din. Det er mye her. Dette er ris og ros-spalten. Men før jeg begynner med sabelen min, så vil jeg si at dette er utrolig bra.

Erling: De har vært flinke. Skal vi ramse opp hvem vi har sett på?

Anders: Vi har sett på Nav og Altinn. Vi har sett på Skatteetaten, Politiet, Helsenorge og Norge.no. Og selv om denne episoden handler kun om tastatur, så er det generell god fokus på universell utforming på disse tjenestene. Så det er ikke alltid at det offentlige henger bak det private.

Erling: Det kan virke som om de er langt foran.

Anders: De er veldig tydelig at de ikke bare har sagt at de skal følge WCAG. De har vært kreative innenfor WCAG.

Erling: Kreative på en god måte.

Anders: Ja, på en god måte. Jeg har ikke vært involvert, jeg har ikke lest om prosessene, men jeg mistenker at resultatene er bra fordi de har inkludert brukere. Ikke fordi designere eller utviklere har tolket WCAG eller hørt på en uu-podkast.

Erling: Hehe, det begynte kanskje der. De hørte kanskje første episode hvor vi sier føkk WCAG, og så, hehe.

Anders: Men når vi gjør en uu-revisjon så er vi på jakt etter feil.

Erling: Vi prøver å finne feil for å gjøre det bedre.

Anders: Vi skal finne feil, og det som er gjennomgående, det er at alle bruker hopp over-lenker, skip-lenker eller hurtiglenker. Dagens tastatur handler ikke om det, det er et eget suksesskritere, men det henger sammen, fordi du får kun opp disse lenkene når du bruker tastatur. Nå skal vi gjøre en demo, vi skal prøve å gjøre det så radiovennlig som mulig. Hvis vi begynner på Nav. Jeg åpner en ny fane. Skriver nav.no i min nettleser. Jeg begynner denne testen med å trykke tab én gang. Det som skjer er at det kommer opp en ny linje som ikke var synlig da jeg lastet denne siden første gang, en ny linje som kun inneholder én lenke. Der står det «Til hovedmeny». Og det er en snarvei, for meg som tastaturbruker. Her er Nav ute og gir meg en hjelpende hånd. Kjempebra. Men jeg vil ikke til hovedmenyen, så jeg trykker på tab-tasten én gang til. Da endrer det seg. De har lagt inn to snarveier for meg. «Til hovedinnhold». Det jeg kan gjøre nå er å ta shift tab, da kommer det «Til hovedmeny». Nå føler jeg meg som en skjermleser. Litt mer menneskelig enn de vanlige. Da trykker jeg enter. Det som skjer da, visuelt så hopper siden ned til hovedmenyen. Nå har hele toppfeltet med grafikken og toppvalgene, de er nå utenfor synsfeltet mitt.

Erling: For det scrollet ned til menyen.

Anders: Jeg ser kun hovedmenyen. De har ikke bare scrollet, det har òg flyttet tastaturfokuset.

Erling: Til?

Anders: Til hovedmenyen.

Erling: Det første elementet i hovedmenyen.

Anders: Nå er vi på person. Da hopper jeg videre.

Erling: Ref. tidligere episode, lenkene har fokusstyling, så vi ser at lenkene er valgt.

Anders: Det er òg noe vi kommer tilbake til i senere episoder. Jeg hopper videre til bedrift. Jeg kan hoppe videre til Nav og samfunn. Visuelt sett så ser dette veldig bra. Det er tydelig hvor jeg er. Nå er på Ditt Nav, det vet jeg ikke helt hva er. Nå er jeg i et søkefelt. Så dette fungerer bra.

Erling: Men, bare for å stille et spørsmål her. De har en pil på hver av disse elementene, som indikerer at det ligger noe bak, en slags megameny. Den skal du òg kunne navigere med tastatur.

Anders: Ja, det kan jeg godt gjøre. Nå er jeg i søkefeltet, det ser jeg visuelt.

Erling: Fordi det har fokusstyling.

Anders: Og det blinker, altså innskrivningsmarkøren blinker. Men jeg trykker shift tab, og går tilbake til person, det er jo person jeg er. Og da tenker jeg her at jeg skal åpne, for jeg ser at det ligger noe bak. Da har jeg i mitt hode tre valg, jeg kan bruke pil ned-tasten, enter-tasten eller mellomrom-tasten. Jeg vet ikke hva som er riktig, men for meg er det mest naturlig å bruke enter, jeg skal bekrefte valget.

Erling: For meg òg.

Anders: Jeg trykker enter, og det dukker opp en ganske gigantiske megameny. Nå skal vi ikke snakke om megamenyer.

Erling: Nå forventer vi at den går inn i megamenyen. Jeg har ikke sett dette før.

Anders: Hvis jeg trykker tab videre nå – forrige gang jeg stod på person, så hoppet den til bedrift – men nå forventer vi, fordi vi visuelt ser at megamenyen er åpen …

Erling: Og konteksten til brukeren har endret seg fra hovedmenyen til en undermeny.

Anders: … så nå forventer jeg at vi går inn i megamenyen, og det gjør den. Riktig! Det er derfor jeg sier at dette er bra. Men vi skal finne feil. Og jeg har funnet en liten feil her.

Erling: Kan jeg spør om noe først. Hvis du trykker escape, går den vekk?

Anders: Det har jeg ikke prøvd, det blir spennede å se.

Erling: Det skal den gjøre? Er det et brudd hvis den ikke gjør det?

Anders: Nei, vi er ikke på en felle her.

Erling: Nei, for du kan shift-tabbe deg ut.

Anders: Det er ikke noe krav om at escape skal lukke, men jeg synes det hadde vært en god praksis å gjort det.

Erling: Jeg hadde forventet det som en tastaturnavigasjonsbruker.

Anders: Jeg prøver, Erling.

Erling: Det gjør den! De har tenkt på dette.

Anders: Dette har de lagt inn, dette får du ikke gratis.

Erling: Dette har de gjort med intensjon. Nå regner jeg med, for nå ser jeg at person har fokus, så når du trykker tab, så går du videre til bedrift.

Anders: Det tar du feil.

Erling: Åja. Var det dette du skulle kritisere?

Anders: Nei, for dette er ikke en feil. Det som er saken nå er at det ikke er noen elementer i fokus.

Erling: Hvorfor er den blå og de andre svart=

Anders: Det vet jeg ikke, men jeg vet at dersom jeg trykker på tab så blir person oransje bakgrunn.

Erling: Som er fokusfarge?

Anders: Ja, på hovedmenyen.

Erling: Oi!

Anders: Du hadde rett. Hvis jeg tar shift tab nå, så er jeg sikker på at den oransjefargen da kommer på person.

Erling: Enig. Der var det kanskje et skjult fokus, kanskje fokuset var i hovedmenyen, teknisk sett, det er litt vanskelig å forklare med tale.

Anders: Uansett så fungerer dette bra. Men jeg har vært på jakt etter feil. Så la oss gå til en feil, det er jo ris og ros-spalten. Jeg tabber meg bort til søkefeltet. Jeg skriver «video». Jeg forventer at entertasten nå utfører søket mitt.

Erling: Åååå.

Anders: Det gjorde det.

Erling: Du la det opp som om det ikke skulle fungere. Nå er du på søkeresultatsiden. En helt ny side med søkeresultat. Trykker på tab én gang og får opp?

Anders: Nå er vi inne i en meny vi har ikke har snakket om før, som har to lenker – tekstkontrast og tekststørrelse, som er to valg som går på universell utforming.

Erling: Det er ikke meningen å kapre risen her, men hvorfor kommer det ikke opp «hopp til hovedmeny» eller «hopp til hovedinnhold» her?

Anders: Grunnen vet jeg ikke, men jeg er enig. Min tanke nå er at dersom jeg tar shift tab tilbake til der fokuset var når denne siden lastet, så jeg mistenker at fokuset er satt ett hakk for langt frem.

Erling: Aha!

Anders: Hvis jeg tar shift tab nå … så hadde jeg feil. Nå kan det faktisk se ut som at de i malen for søketreff ikke har skip-lenker.

Erling: Fant vi en ting til nå?

Anders: Ja, det gjorde vi. Når jeg tabbet tilbake, så kom jeg ut til nettleseren min.

Erling: Ut i grensesnittet til nettleseren.

Anders: Når jeg borte fra nav.no. Jeg ser nav.no, men tastaturfokuset er på nettleseren. Du har funnet en svakhet hos Nav. Helt kanon. De har glemt å legge til snarveiene i alle malene. For søketreffene er ofte en egen mal i CMS-et.

Anders: Det jeg skulle vise her, var en annen feil. Jeg tabber meg videre. Nå kan jeg ikke jukse meg av gårde.

Erling: Du tabber deg et stykke ned, forbi hovedmenyen, forbi søkefeltet i toppen, til et nytt stort søkefelt.

Anders: Jeg tabber meg forbi det, og jeg kommer til høyrekolonnen, som er sekundærkolonnen. De har mange filtervalg på høyresiden for å filtrere søketreffene.

Erling: For primærkolonnen her er jo søketreffene.

Anders: Så i den episoden hvor vi snakket om rekkefølge, så hadde vi ikke noen gode eksempel på dårlig rekkefølge. Dette er jo et eksempel på dårlig rekkefølge. Dette er ikke nødvendigvis brudd på tastaturbruken, det er bare litt klønete at du må forbi filter for å se resultatene. Filteret ligger før søketreffene i koden, altså i DOM-en. Og det er dumt. Så det vil si at jeg skal til søketreffene, så må jeg tabbe meg ihjel.

Erling: Hva skjedde nå, du tabber deg videre, og nå ser jeg ikke lenger fokus.

Anders: Godt observert. Dette er fordi vi nå har en veldig nøytral fokusvisualisering. Det er en liten stiplet linje, ikke standard nettleserfokuset.

Erling: Det jeg antok var at høyrekolonnen med filteret, den lå utenfor viewporten, det synlige området. Jeg antok at fokuset lå der nede, og at en feil i koden gjorde at den ikke scrollet ned. Det var ikke det? Den hoppet inn i hovedkolonnen?

Anders: Nå håper jeg at lytterne klarer å følge med. Er dette god radio? Her må dere bare kjefte på oss.

Erling: Kommenter gjerne om vi ikke er beskrivende nok.

Anders: Nå er vi i søketreffene, vi er på en lenke som heter søketips. Jeg går videre. Dette er ikke brudd, men dette er veldig svake tastaturvisualieringer.

Erling: Veldig dårlig fokussyling. Hvor er du nå?

Anders: Jeg er på lenketeksten. Her bruker de underlinje på lenketeksten som er en dårlig konvensjon. Er det da en konvensjon?

Erling: Nei. Et dårlig mønster.

Anders: Nå prøvde jeg å jukse, jeg ble så fristet til å bruke trackpaden.

Erling: Jukset du eller tok du deg selv i det?

Anders: Tok meg selv i det. Jeg tar den første søketreffet som heter «Inntektsmelding, video, elærning og nye beregningsregler». Jeg trykker enter. Nå har vi kommet ut av søketreffene, og vi er inne på en artikkel som er publisert i fjor. Nå tabber jeg, snarveimenyen er tilbake. Digg! Nå har jeg lært dette. Nå vet jeg at den første snarveien er hopp til meny, jeg tabber en til, hopp til hovedinnhold, her kommer kommer jeg rett til godsakene. Det er her jeg skal.

Erling: Det er en ganske smud rekkefølge. Rett fra resultatet, to tabb, enter, rett i kjøttet.

Anders: Da tabber jeg videre. Her kommer jeg til brødsmulestien. Her er jeg ganske dypt i Nav sin sidestruktur, og brødsmulestien er derfor veldig lang. Den inneholder fire lenker.

Erling: Og noen av dem er veldig lange. Med en skjermleser må du høre gjennom ganske lange.

Anders: Her kunne en vurdert om «Hopp til hovedinnhold» burde hoppet forbi brødsmulestien. Det er kanskje gode argument for å ikke gjøre det. Nå er vi her. Jeg tabber meg videre, og her er det litt morsomt at den første lenken etter brødsmulestien er «Skriv ut side». Ikke særlig viktig vil jeg påstå.

Erling: Det å legge til rette for å skrive ut en side som du foreløpig ikke vet om er relevant, det er jo litt fåfengt.

Anders: Den skriv ut-diskusjonen orker jeg ikke, da blir jeg oppgitt. Jeg tabber meg til neste lenke etter skriv ut, og den heter «Innlogging Altinn» og ligger under en overskrift som heter videoer. Grunnen til at jeg vil se denne er at jeg vet at det er lett å feile med videoer. Jeg trykker enter. Det som skjer her er gøy. Det åpnes en ny fane.

Erling: Dette ser litt most ut, dette ser litt rart ut.

Anders: I en film velger du alltid et startbilde.

Erling: Thumbnail.

Anders: Her har du en grafisk designer som har laget denne thumbnailen som ikke er den samme grafiske designeren som har designet Altinn sitt nettsted. Det er det vi ser. Vi er på Nav, men det henger sammen med Altinn. Vi ser nå, i full skjerm, en videospiller med dårlig kontrast på avspillerknappen. Helt ubrukelig.

Erling: Eller usynlige.

Anders: Jeg vil tippe at den er rett over 1 i kontrast. Vi er ferdige med kontrast, vi snakket i halvannen time om det sist. Vi er inne på en videospiller nå. Jeg vil se denne filmen. Jeg har klikket på en lenke, eller jeg har trykket enter på en lenke for å åpne denne filmen. I mitt hode har jeg to valg for å starte denne. Jeg har enter og space. Det er ingen instruksjoner om at jeg har disse valgene, det er min erfaring som tastaturbruker tilsier. Jeg begynner med space.

Erling: Ingenting skjer.

Anders: Da prøver jeg enter.

Erling: Ingenting skjer.

Anders: Da prøver jeg escape for å komme vekk. Ingenting skjer. Hva skal jeg gjøre, Erling?

Erling: Jeg har ikke sett dette før, jeg vet ikke svaret. Det jeg mistenker er at vi har fokus på noe utenfor spilleren. Så hvis vi tabber en gang, så kan det hende at vi får fokus inn i spilleren.

Anders: Et god hypotese. Det er som litt morsomt her er at alt det vi ser på nå er feil.

Erling: Det vi ser nå, for å beskrive det, hele vinduet, hele viewporten er videoen. Ingen header, ingen tekst, ingenting. Det er kun videoen.

Anders: Og så er det et miniatyrbilde som er presset sammen i bredden. Proporsjonene er ikke holdt. I tillegg har de klart å ta med, de har tatt et skjermbilde, muspekeren i dette bildet. Jeg har plutselig en ekstra muspeker her som ikke er min egen. Muspekeren til designeren her.

Erling: Er dette en ny side? Eller er det en overlay?

Anders: Dette åpnet i en ny fane. Det er ny URL. Tittelen i dette vinduet er play 2, som er brudd på et kommende suksesskriterie. Her går de i titalls feller. Men du hadde en teori, jeg trykker på tabb. Visuelt sett så skjer det ingenting nå. Hvis din teori stemmer, så har jeg nå kommet meg inn i spilleren og kan nå aktivere denne videoen ved å trykke space eller enter. Dette er litt detektivarbeid, det er kjekt. Jeg prøver enter. Ingenting. Space. Ingenting. Nå går jeg litt i apekattmodus. Jeg trykker på masse. Skjedde det noe?

Erling: Du tabbet deg ut av innholdet og inn i nettlesergrensesnittet.

Anders: Saken er den er at her kommer jeg meg ikke vekk og jeg klarer ikke å starte den. Dette bryter to suksesskriterier som vi har snakket om i dag.

Erling: Så bra og så dumt på samme tiden.

Anders: Nav er jo skyldige i dette. De er ansvarlige for dette. Men her er det jo en tredjepartstjeneste, for å henge ut noen. Det er Qbrick. Du spurte tidligere om Youtube og Vimeo, om de er flinke, og det er de.

Erling: Qbrick er ikke det, tilsynelatende.

Anders: Det offentlige har sikkert gode grunner for å ikke bruke disse store amerikanske selskapene som sin leverandør. På tastaturnavigering så feiler de her.

Erling: En liten oppfordring til deg som hører på, hvis du kjenner noen jobber med dette, tips dem om at Qbrick kanskje bryter noen suksesskriterier.

Anders: Eller så kan det være måten de har bygget inn Qbrick på som feiler.

Erling: Det var risen?

Anders: Det var risen. Nav fungerer dødsbra.

Anders: La oss gå videre til Skatteetaten. Nå skriver jeg inn skatteetaten og da kommer jeg inn her. Her er det litt som med Nav, det er mye bra. Så er det litt rusk i maskineriet. Jeg mente å huske at de hadde gode hopplenker. Men her er det ingen hopplenker. Det kan være fordi at jeg nå havnet på en underside, direkte fra Google-treffet mitt. Nå er vi på en ganske viktig mal som heter person.

Erling: Det første treffet i Google når du søker etter skatteetaten.

Anders: Ja. Vi er i toppmenyen. De har tre horisontale menyer. Helt øverst, ganske nøytral, den har superdiskret tastaturfokus. Det er vanskelig å se hvor man er. Vi legger godviljen til, for dette er ikke et brudd på dagens tema. Det som skjer etter at gått forbi den menyen er vi hopper ned til linje tre, ikke rad to.

Erling: I rad 2 er hovedmenyen og søkefeltet.

Anders: Nå hoppet vi over en meny og et søkefelt.

Erling: Hvis du ikke er i kategorien blind her, som bruker skjermleser, så vil det være unaturlig å hoppe forbi. Ikke nødvendigvis et brudd på disse suksesskrieriene, men det virker litt rart å hoppe forbi et så viktig element i navigasjonen?

Anders: Det kan være intensjonelt, med intensjon. Jeg går videre. Det som skjer da er at vi har gått sikksakk.

Erling: Nå ser jeg ikke hvor fokuset er.

Anders: Det visuelle fokuset rundt søkefeltet er svakt.

Erling: Men jeg ser den blinkende markøren.

Anders: Og det er ikke godt nok. Da gjør jeg det samme som vi gjorde på Nav. Jeg skriver video og trykker enter. Det som skjedde her.

Erling: Interessant.

Anders: I stedet for å gjøre som Nav, at de flyttet fokuset i starten på siden, for så å tabbe seg inn i en hurtigmeny, så har de nå flyttet fokuset tydelig rett ned i søkeresultatet.

Erling: Og intuitivt gir dette mening for meg.

Anders: Ja, dette er bra. Nå er vi nede i søkeresultatet. De har et filter, og vi er på filteret. Dette er mye kortere enn hva vi så på Nav.

Erling: Det er kun tre faner.

Anders: Jeg trykker tabb to ganger, tre ganger. Jeg havner på det første søketreffet. Mye bedre visualisering enn hva Nav hadde.

Erling: De har en outline, er det nettleserstandarden?

Anders: Ja. Men her, i dette tilfellet, var defaulten bedre enn hva Nav hadde valgt selv.

Erling: Så Nav hadde overstyrt defaulten til noe dårligere.

Anders: Ja. Men jeg tar enter på den lenken. Det som skjer nå er at jeg ser ikke hvor jeg er. Klarer du å se det?

Erling: Nei. Når jeg ser det antar jeg at fokuset er utenfor. Den første tabben gir det første elementet som forhåpentligvis er et hopp til-element.

Anders: Ja, vi prøver. Jeg tabber. Ingen hopp til. Jeg er oppe i kontakt oss, men det er helt umulig å se. Jeg gjør det jeg kan, jeg tabber meg ganske mange ganger, du kan kanskje telle.

Erling: Nå hoppet du fra den tredje linjen til søkefeltet i den andre linjen. Her var det litt opp og ned og frem og tilbake.

Anders: Nå er vi inne i brødsmulestien. Her er det òg fire lenker. Hopper meg forbi dem. Det som skjer nå er at nå er jeg plutselig over på delelenkene. Altså hvis jeg har lyst å dele denne siden som jeg ikke har lest enda, med mine venner på Facebook, fordi jeg elsker å dele ting fra Skatteetaten på Facebook, så kan jeg nå gjøre det. Hvis jeg nå trykker på tabb kommer jeg til skriv ut-lenken, og det har jeg òg lyst å gjøre før jeg har lest det. Og så hopper vi ned til en lenke som ikke er lenke. Akkurat den orker jeg ikke nå. Poenget mitt er at jeg går ned til den første filmen. Der har de gjort samme feilen som Nav. De har overstyrt nettleservisningen for visuell fokus til noe dårligere.

Erling: Kun underline som blir litt mørkere, i stedet for outline.

Anders: De endrer litt kontrast på …

Erling: underlinen.

Anders: Ja. Jeg trykker enter. Hva skjer? Akkurat det samme som sist. I lenken som jeg akkurat trykket enter på var det et slikt «åpne i nytt vindu»-ikon. Det var det ikke hos Nav. I dette tilfellet så ble det ikke åpnet i nytt vindu. Jeg mistenker at de har brukt javascript til å gjøre det, og siden jeg brukte tastatur, så har ikke det blitt iverksatt. Skal ikke gå inn på det. Nå har jeg en video med mye tydeligere play-knapp, altså kontrasten.

Erling: Play-knappen er en sirkel med en pil i midten, som en standard konvensjon for en play-knapp.

Anders: Og den er rosa, ikke lys, lys, lys grå som Nav brukte. Så da gjør vi det samme som vi gjorde hos Nav. Vi trykker enter. Ingenting skjer. Og da gjorde vi det samme igjen, trykker space. Ingenting skjer. Og så gjør vi det samme som du foreslo at vi skulle gjøre på Nav. En tabb for å flytte fokus til denne avspilleren. En tabb og enter.

Erling: Nå forsvant play-ikonet som indikerer at den startet.

Anders: Nå har vi startet en film, trodde jeg, Jo, det er bare en presentasjon i en videospiller. Så vet vi jo det at her skulle det vært teksting. Her har vi fått startet filmen, så filmen i seg selv var tastaturvennlig.

Erling: Når den først hadde fått fokus.

Anders: Så trykker vi escape for å stoppe den, det funket. Nei. Og det skal den ikke nødvendigvis gjøre. Space stopper den. Nei, den stoppet ikke. Åhh, jeg som skulle skryte her. Dette skulle være ros. Nå er jeg kommet i en tastaturfelle, uten at jeg var klar over det. Nå kommer jeg meg ikke ut. Filmen ruller. Jeg klarer ikke å stoppe den. Jeg tabber meg, vet ikke hvor jeg er.

Erling: Ingen synlig fokus. Det ser ut som videoleverandøren her er Brightcove. Har jeg aldri hørt om.

Anders: Her burde Skatteetaten bygget inn filmen på sin egen side, og takk kontroll over brukeropplevelsen.

Erling: Ikke belage seg på at tredjepart gjør dette rett.

Anders: Her har vi kastet hele besøket over i et nytt grensesnitt, hos en tredjepart.

Erling: Alternativt kunne de stilt strengere krav til leverandøren på dette.

Anders: Vi lukker den. Det som skulle bli litt ros, det ble ris. Jeg går videre.

Anders: Politi.no som videresendes til politiet.no. Før jeg begynner å kommenterer universell utforming, så synes jeg at det visuelle her ser meget bra ut. Et veldig godt visuelt hierarki. Tabbet én gang. Det som skjedde var at jeg fikk «Hopp til hovedinnhold». Tabbet én gang til. Hamburgermenyen blir markert veldig tydelig. Tabber én gang til. Nå har de vært veldig kreative her. Logoen endrer farge. Et ganske unormalt grep. Helt bevisst.

Erling: Jeg fikk det ikke med meg. Kan du tabbe tilbake, slik at jeg kan se?

Anders: Dette er jo et bevis på at farger alene ikke skal formidle informasjon.

Erling: En kan si at det er en konvensjon på fokus som er relatert til outline, det er noe utenfor elementet som indikerer fokuset. Når du da gjør noe med elementet i seg selv, så er det stor sjans for at det ikke er godt nok. Pass på at fokusdesignet skjer utenfor elementet.

Anders: Det kan du godt si, for her fikk ikke du det med deg. Vi går videre til language, som er skrevet med engelsk, noe jeg støtter.

Erling: Målgruppen vil forstå det bedre enn språk.

Anders: På language indikerer de at det er en pil ned, som bestyr at det er undervalg. Tar jeg enter der så åpnes en fin meny. Her kan jeg tabbe meg ned. Fin visuell fokus. Enter hvis jeg vil ha nynorsk. Nå har jeg fått alt på nynorsk. Jeg har lyst å legge inn en anmeldelse i dag. Da har jeg lyst å åpne menyen. Det jeg gjør da, jeg har jo funnet denne menyen. Nå åpnet jeg noe annet.

Erling: Nok en gang en megameny.

Anders: Nå forventer jeg at neste tabb tar for seg valg for valg inne i megamenyen. Det gjør det. Valg nummer to er «Anmelde tyveri eller skadeverk». Her vil jeg si at dette er godt eksempel på universell utforming. Her bruker de både bakgrunnsfarge og en fin kantlinje. Det er veldig i tråd med hele uttrykket til Politiet, måten de viser fokuset.

Erling: Ekstremt tydelig fokusstyling. Ikke default fra nettleseren, her har de designet med intensjon. Tydeligere enn det hadde blitt med nettleserstylingen, som hadde blitt en mørk blå på en mørk bakgrunn. Her er det veldig mye bedre.

Anders: Jeg har åpnet en ny side som heter «Anmelde tyveri eller skadeverk». Jeg trykker tabb og får opp denne fine hurtiglenken. Nå vil jeg ikke åpne menyen fordi jeg er inne på den siden jeg vil være på. Trykker enter, det skjer et byks. Hopper ned. Trykker tabb. Kommer ned på brødsmulestien igjen. Det som er fint her med Politiet, er at i brødsmulestien så har de ikke lenket den siden du er på. Det er bra, Politiet, fordi du skal ikke lenke til den du er på. Da sparer jeg meg for ett trykk. Det hadde ikke Skatteetaten gjort.

Erling: De hadde lenke på den siden du er på.

Anders: Da har jeg åtte store bokser. Supertydelig fokus.

Erling: De er kontraststylet, altså de er stylet motsatt. Bakgrunnen blir mørk i stedet for lys.

Anders: Og så går jeg på «Skade på eiendom». Her har jeg nå åpnet et skjema som heter «Fyll ut anmeldelse». Det de gjorde nå, var at det hadde hjulpet meg med fokusen. Intensjonen var god fordi de vil sende brukeren til det viktigste valget brukeren har. Fokusen er på en radioknapp, men den er visuelt svak. Med det blotte øye, så klarer jeg ikke å se det. Det er ikke det vi skal snakke om i dag. Jeg skal kunne bruke disse radiovalgene med tastaturet. Hvis jeg trykker piltasten ned, så forventer jeg at jeg flytter valget mitt fra første til andre.

Erling: Det skjedde.

Anders: Jeg forventer at dersom jeg trykker tabb, så flyttes den til neste element, og det skjer.

Erling: Altså i dette tilfellet, knappen som sender inn.

Anders: Knappen som sender meg til neste. Vi kommer til å mase om dette. Grunnen til pil ned fungerer, det er ikke fordi koderne hos Politiet har sagt at, dersom brukeren trykker pil ned, så skal vi velge det neste radiovalget. Det er fordi de har brukt rett semantikk, da får du dette gratis. Dersom du kode, om du ikke er fornøyd med de valgene du har i CSS for radioknapper, og overstyrer det, og ikke tenker på dette, så vil ikke pil ned fungere. Så et slag for å …

Erling: En veldig viktig generelt tips, ikke lag custom radioknapper, ikke lag custom dropdownmenyer. Bruk det som er default. Hvis du skal gjøre det, style defaulten.

Anders: Ja, men jeg vil ha det helt likt i alle nettlesere, Erling, og det får jeg ikke til dersom jeg styler defaulten.

Erling: Huff. Må det se likt ut i alle nettlesere, Anders?

Anders: Nei, det må ikke det. Nå har jeg sagt at jeg er norsk statsborger. Jeg får opp et spørsmål. Nå skal jeg fortelle Politiet om en hendelse der jeg har fått skadeverk på privat bil. Noen har ramponert bilen min, og det skal jeg fortelle til politiet.

Erling: Det har ikke skjedd, det er bare et eksempel.

Anders: Dessverre klarer jeg ikke å se hvor jeg er. Jeg må nå tabbe meg tilbake. Det som skjer nå vil jeg faktisk ikke klandre politiet for, fordi statuslinjen i nettleseren min overskygger det valget jeg er på. Jeg er på en liten knapp, og det er nesten umulig å se det.

Erling: Dette er det vi kaller en edge case. Dette kunne vi ha meldt inn som et potensielt brudd på UAAG.

Anders: Tips til Google Chrome. Grunnen til at jeg tar opp dette skjemaet er at det innholder en datovelger. Og datovelgere er et sted hvor det er lett å gjøre feil med tastatur. Nå tabbet jeg meg til et felt som skal ha en dato. Det om skjedde automatisk er at det åpnes opp en datovelger. Her har Politiet valgt å implementere sin egen. Ikke en de har laget selv, men …

Erling: En tredjepartsløsning.

Anders: Ikke Google Chrome sin datovelger. Dette er vanlig. Vi skal ikke arrestere dem for dette. Her ser jeg nå at fokuset er i datofeltet. Jeg forventer at jeg hopper inn i datovelgeren når jeg trykker tabb. Det skjedde ikke. Det vil si at nettleseren tolket nå min tabb som at jeg var ferdig med å sette dato, og validerte skjema til feil fordi det er et påkrevd felt.

Erling: Det kunne vi ha snakket mye om, men ikke i dag.

Anders: Vi må passe oss litt med de avsporingene, Erling. Vi har ikke brutt dagens regel, for vi skal jo finne ut om det er mulig å velge dato. Jeg hopper tilbake, og får opp datovelgeren igjen. Jeg prøver med piltastene. Det funket! Nå velger jeg 10. juni, det var da skaden skjedde, og jeg trykker enter. Da ser vi at 10. juni blir satt i feltet. Bra. Jeg hopper meg videre til neste, forventer at klokkeslett, som er det neste feltet, blir fokus. Det blir det. Her er det ingenting som dukker opp. De har ikke det samme for klokkeslett. Da skriver jeg inn 12.30 og det feiler. Når jeg skriver 12.30, så ble det 00. I verdien som står før jeg skriver noe som helst, står det 00, så da mistenker jeg at jeg som bruker har gjort noe feil. Kanskje jeg må skrive 12:30, og det er heller ikke riktig. Her nærmer vi oss et brudd. Dette er ikke bra. Jeg prøver å skrive 12.30. Nei. Jeg trykker enter, så blir forrige felt nullstilt.

Erling: Her er det mye grums.

Anders: Det vi ser på nå er fire felter. Startstidspunkt, som er dato og klokkeslett. Sluttidspunkt, som er dato og klokkeslett. Under der har du en lenke som heter nullstill dato. Her mistenker jeg at funksjonen nullstill dato, som jeg anser som helt unødvendig fra et designperspektiv, at den overstyrer for mye her. Det er en slags konflinkt her, at den er for offensiv.

Erling: Den trigger for lett.

Anders: Nå klarer ikke jeg å skrive at min bil ble ramponert 12.30. Nå er vi dypt i materiet, men det er jo dette det handler om. Dette skal du kunne bruke tastatur til.

Erling: Dette er ikke standardfelt, dette har de valgt å løse på sin egen måte, og dette har de ikke gjort det godt nok. Nå går du inn i koden.

Anders: Det de har feilet på er at de har brukt en select på klokkeslettet. Dette ser jeg ikke med tastatur. Det vil si at dersom jeg hadde trykket ned på klokkeslettmenyen …

Erling: Som ikke er intuitivt for en tastaturbruker.

Anders: … så ser jeg at jeg kan velge hele timer, og det er derfor det feiler når jeg skriver. Den respekterte at jeg skrev 12, fordi det en option i selectmenyen.

Erling: Da skulle den ha funnet 12:30, skulle den ikke det?

Anders: Nei, fordi det er ikke et valg, det er kun hele timer.

Erling: Aha!

Anders: Jeg tror vi skal legge denne litt død. Her ser vi at det ikke var brukervennlig.

Erling: Jeg trodde vi skulle rose i dag, jeg. Du har jo rost dem. Fra mitt perspektiv var dette ganske grumsete.

Anders: Ja, det var det. Men husk at vi leter etter feil, og vi bruker nå mer tid enn jeg brukte innledningsvis.

Erling: Generelt er Politiet bra. Generelt er Nav bra.

Anders: Jeg tror vi skal runde av her, Erling. Jeg vil dra frem Helsenorge. Den navigerte jeg meg mye rundt i. Veldig bra.

Erling: Vi trenger ikke å gå i detaljer. Oppfordrer lytterne våre til å gå inn, navigere seg rundt, se hvordan de har løst til.

Anders: Jeg logget inn på Helsenorge, jeg fant fastlegen, jeg skrev en melding til fastlegen min, jeg lagret den som en kladd. Jeg gikk tilbake til meldingsboksen, jeg slettet meldingen. Jeg gjorde mer avanserte handlinger enn å bare navigere meg rundt. Veldig bra. Prøvde også norge.no som var bra. Klarte å navigere meg rundt med tastatur. De har en nedtrekksmeny som ikke er en select, som er ganske avansert, som fungerer knirkefritt med tastatur. Det er òg ting å ta de på, det er jo Difi som står bak her. Generelt er det bra. De offentlige tjenestene var bedre enn forventet.

Erling: Vi må runde av. Hvordan får vi det til, Anders, hver gang. Nå vet jeg ikke hvor lang denne blir, men vi har snakket i halvannen time. Det er så kjekt.

Erling: Avslutningen i dag. Tre ting vi skal huske.

Anders: Legg vekk musa. Det er det viktigste du skal ta med deg i dag.

Erling: Naviger med tastaturet.

Anders: Når du er koder, skriv god kode, bruk standardelementer når du kan, så får du så mye gratis. Tilgjengelighetstreet bygger seg på en bedre måte.

Erling: Vi snakket om hvem vi treffer. Designere, ikke design skjemaelement som er veldig fancy som avviker mye fra standarden. Da reduserer du sjansen for at koderne lager noe custom.

Anders: Og her har du en fordel om du har designere som kan CSS 3, spesielt, for da vet du hvilke muligheter og begrensninger som ligger i det.

Erling: Neste episode?

Anders: Det var bare to punkter de skulle huske, men det er greit det.

Erling: Du hadde skrevet god kode to ganger.

Anders: Det var litt sånn Fight Club.

Erling: Jaja. Skriv god kode. Og husk, skriv god kode. Neste episde handler om tidspress.

Anders: Da kommer vi inn på et tema som ikke er det klassiske universell utforming-temaet. Det er jo det temaet som Ingeborg dro frem som det viktigste for henne.

Erling: I episode 6, var det det?

Anders: Det er òg noe som gjelder alle, det er irriterende når du har skrevet noe, og du må ut en liten tur, fortsetter å skrive når du er tilbake, trykker på send-knappen, så finner du ut at du er utlogget, og ingenting er lagret. Det skal vi snakke om. Hvis du legger tidspress på brukerne dine, så er det ganske mye å tenke på. Det beste er å ikke gjøre det, men av og til må man.

Erling: Vi har fått ganske mange tilbakemeldinger. Det er så kjekt. Og vi vil gjerne har flere. Send tilbakemeldinger, tips, ris, ros, hvis noen vil være med – vi er åpne!

Anders: Det kommer flere gjester, det har du styringen på, Erling.

Anders: Takk for i dag. Jeg heter Anders fra Webstep.

Erling: Og jeg heter Erling fra Okse. Snakkes!