UU-podcasten:Universelt utformet

Anders: Dette er to entusiaster som i løpet av 26 episoder skal diskutere 78 suksesskriterier på en forståelig måte. Dette er universelt utformet.

Erling: Da er det femte episode, Anders. Dette går unna. Nå har vi like mange episoder som fingre på én hånd.

Anders: I dag har jeg gledet meg litt ekstra, fordi det vi skal snakke om i dag, er et veldig godt eksempel på noe som er ufattelig vanskelig å forstå dersom du leser den offisielle dokumentasjon. Dette er så lett. Det håper jeg at vi skal klare å formidle.

Erling: Dette er òg noe som gir verdi til alle. Funksjonksnedsettelse eller ikke. Dette er ganske kjekke suksesskriterier.

Anders: Og så er de nye.

Erling: Det skal vi komme tilbake til.

Erling: Hvilke suksesskriterier skal vi snakke om i dag?

Anders: I dag skal vi snakke om 1.3.5 og 1.3.6.

Erling: Slik som vi pleier å snakke om før vi går inn på selve suksesskriteriene, hva er det ettallet og tretallet står for?

Anders: Ettallet står for at det mulig å oppfatte og tretallet står for at det mulig å tilpasse, at vi må vite at ulike type brukere ønsker å tilpasse informasjon på ulike måter. En skal ikke prøve å bestemme for mye over brukerne.

Erling: Og 1.3.5 og 1.3.6, hva står det i de?

Anders: Først og fremst vil jeg si at vi skal snakke mest om 1.3.5 i dag. Den handler om meningen med skjemafelter, vi skal snakke mest om skjema i dag. 1.3.6 er en slags ukjent fetter, hvis det går ann å si.

Erling: Nesten en videreføring, går det ann å si? Det drar det ut av skjemaer og inn i andre element.

Anders: Det handler om meningen med andre komponenter som knapper, ikoner og menyer. En slags standardisering av nettsider.

Erling: Denne er så fersk at denne standardiseringen er ikke helt på plass.

Anders: Grunnen til at vi skal snakke lite om den er at den er litt umoden. Men vi kan gjerne snakke om at vi håper den modnes.

Erling: Og vi håper at folk fyller den når den først blir moden nok.

Anders: Det var de, 1.3.5 og 1.3.6.

Erling: Hvorfor finnes disse to retningslinjene eller suksesskriteriene.

Anders: De finnes fordi, i skjemaer … Få liker å fylle skjemaer, lange skjemaer. Av og til prøver nettleseren å hjelpe oss med å fylle dem ut. Av og til bommer de og av og til treffer de. Så denne 1.3.5-en handler om å gi en hjelpende hånd til nettleseren slik at den klarer autofullføre de på en bedre måte.

Erling: Nettlesere har gjort dette før, men denne er ganske ny? Dette betyr at nettleseren har prøvd seg frem? Predikert hvilke felt som skal ha hvilken informasjon?

Anders: Ikke i blinde, men en har hatt visse signaler på et skjemafelt. Dersom det står «e-post» foran et skjemafelt, så er det en god sjanse for at det er e-postfelt. Dette er en programmatiske …

Erling: Med satte verdier, hvor du kan si at dette feltet er en spesifikk type felt.

Anders: Men det finnes òg, ikke bare på grunn av autofullfør, fordi de som fyller ut skjema vil ha dem standardisert på sin måte. For eksempel hvis en foretrekker å se ikoner i stedet for bare tekst, så kan en med et nettlesertillegg legge inn egne ikoner for ulike typer skjemafelt. For eksempel fødselsdato, dersom du synes at «fødselsdato» er et vanskelig ord å lese, eller forstå, men du liker bedre å forholde deg til bilde av en bursdagskake, så kan du med et nettlesertillegg kan du sørge for at alle fødselsdatofelt, uavhengig av nettsider, viser bilde av en liten kake.

Erling: Er det et standard sett med ikoner i et slikt nettlesertillegg?

Anders: Nei, det er det ikke. Og der kommer vi litt tilbake til 1.3.6, dette er ikke så standardisert enda, som suksesskriteriet legger opp til. Det handler òg om navigering via seksjoner, og disse seksjonene eller landemerkene. Nå skifter jeg litt tema. Nå hoppet jeg litt ut av skjema. Måten du strukturerer nettsider på, som vi snakket om i episoden semantisk kode, så er det overlapp mellom semantisk kode og det som heter «meningen med elementer». Vi skal òg dele inn nettsider i disse …

Erling: Det er noen HTML-elementene som er definert som landemerker. Og du skal dele inn nettstedet i de landemerkene slik at du enkelt kan navigere deg rundt og vite hvilket innhold det er, er det det som er meningen?

Anders: Ja, og det er jo blitt standardisert. Det som ikke er standardisert er at du har, hvis du har en lenke til «Om oss», for eksempel, som du har på veldig mange sider, så er det ingen standard kode for at det er about-siden eller om oss-siden.

Erling: Så med én gang en går inn i innholdet, så skorter det litt?

Anders: Ja.

Erling: Hvem treffer dette?

Anders: Dette kan jeg med hånden på hjertet si at treffer alle.

Erling: Og det er jo kjekt når en suksesskriterie treffer alle, uavhengig av funksjonsnedsettelse eller ikke.

Anders: Denne her, spesielt eksempelet med autofullfør av skjemafelter, det kan du lese om andre plasser enn i …

Erling: uu-lektyre.

Anders: Ja, dette er god brukervennlighet.

Erling: Med kjenner alle til å måtte fylle ut et langt skjema på mobil, spesielt, hvor deilig det er når nettleseren fyller det ut for deg.

Anders: Når brikkene faller på plass.

Erling: Det er så fint. Det er ikke alltid det treffer. Det kan være fordi de som har laget skjema ikke har fulgt denne retningslinjen. Hadde de gjort det, hadde det sannsynligvis truffet mye bedre. Hva med de som har funksjonsnedsettelse, hvem treffer dette mest?

Anders: Mest de som har kognitive utfordringer, de som synes det er vanskelig å forholde seg til skjema, å forstå hva meningen med ulike felter er, og hva som skal inn i de ulike feltene.

Erling: Og når du ser kognitive utfordringer?

Anders: Det kan være hukommelse, språk, dysleksi. Vi nevnte fødselsdato som er et ganske langt ord. Hvis du har glemt når du er født, det er ikke alle som husker det, så kan du få hjelp av denne funksjonen. Eller, det er ikke en funksjon, eller dette attributtet som vi skal snakke mer om. Jo mindre du trenger å gjøre for å fullføre en oppgave, jo bedre. Det kommer de med motoriske vansker til gode.

Erling: Ja. Det går kanskje ikke inn under motoriske vansker, men jeg ser jo når min egen kjære mor skal skrive inn noe på tastaturet, med én og én fing, veldig mye greiere hvis hun får skjemaet utfyllt automatisk.

Anders: Ja, og min mor har motoriske vansker. Hun treffer rett tast én av fem ganger, jeg har ikke ført statistikk. Jo færre taster du trenger å trykke, jo bedre. Alle liker å komme til dekket bord.

Erling: Hva med produsentene, hvem blir truffet.

Anders: Her vil jeg si at dette gjelder kun kode.

Erling: Vi prøvde å vri hodet å se om det traff designere eller innholdsprodusenter eller redaktører, men vi kan konkludere med at det er koderne som må tenke på dette. Designere og innholdsprodusenter kan legge fokuset på at dette må på plass. Dette må inn. Men det er koderne som må implementere det.

Anders: Så kan du prøve å vinkle det, at det er viktig å få inn i en kravspesifikasjon, det er ikke alltid det er tekniske kodere som skriver dem. Men nei, dette er … Hvis en koder vet han skal forholde seg til WCAG, så er det hans ansvar å få på plass dette.

Erling: Hvordan kan vi fylle disse to suksesskriteriene?

Anders: Hvis vi begynner med skjemafelter, så kan vi se på det som lagvise forbedringer. Vi begynner med type-attributtet.

Erling: Eller kunne vi dratt det ett hakk tilbake, med etiketten? Eller er det neste lag?

Anders: Det passer inn i denne lag-metaforen min, men det er aldri snakk om etiketter i akkurat dette suksesskriteret. Godt innspill, men jeg har lyst å holde det utenfor.

Erling: Hvis vi skal holde oss til dette suksesskriteriet …

Anders: Ja, om vi skal være litt slaviske.

Erling: Så trenger vi ikke å tenke på etikettene eller labelen.

Anders: Nei, faktisk ikke fordi hvis du gjør dette riktig, så er brukerne mindre avhengig av gode etiketter, som er en annen positiv konsekvens av dette.

Erling: Men du sa type.

Anders: Type, ja. Når du har et skjemafelt, så har det ulike typer. Den mest vanlige er tekst. Den mest vanlige feilen er å bruke tekst til alt. Det ser vi om og om igjen.

Erling: For da er det skjemafelttypen input. Et input-element. Så skriver du type erlik text.

Anders: Det er jo standardverdien. Så hvis du ikke har type type-attributtet, så tolker nettleseren som et tekstfelt. Men hvis du legger på, for eksempel tel, som er telefon, eller email som er e-post, så vil nettleseren forstå hva som skal inn her. Da kan både tastaturet endre seg, og en kan ha direkte validering av feltet. Som òg er en positiv konsekvens. Da kan nettleseren si ifra at dette feltet er ikke fyllt ut riktig, for du har glemt krøllalfa i e-postadressen din. Men hvis du som utvikler eller koder skriver type erlik text eller ikke har noe type, og ikke ha validering på, så kan du få inn dårlig eller feil data.

Erling: Det vil òg hjelpe predikeringen hvis du ikke har fulgt retningslinjen 1.3.5, hvis du ikke har satt på denne autocomplete som du snart skal snakke om, så vil type hjelpe, ved å si til nettleseren hvilken type felt dette er.

Anders: Så hvis du har type email.

Erling: Så vil nettleseren skjønne at dette er et e-postfelt.

Anders: Og det som skjer da, det er en fin overgang til neste, det er jo at nettleseren, enten fordi du har skrevet inn e-postadressen din tidligere, eller fordi du har konfigurert nettleseren din til dine personlige verdier. Dette kan du gjøre i Chrome. Jeg kan si i Chrome at jeg heter Anders Ekkje Slettebø og min e-post er det og det, mitt telefonnummer er det og det. Dette er de verdiene jeg ønsker å bruke autofullfør på. Ikke bare at Chrome har plukket det opp. Det som skjer, at dersom du har et type erlik email-felt uten å ha spesifisert hvilken email det er, så vil jo nettleseren fylle inn min e-postadresse der uansett. Hvis dette er et foreldrepengeskjema for Nav, der du skal fylle inn e-postadresse til begge foreldre, så vil jo Chrome fylle inn begge. Der vil vi jo gjerne ha autofullfør på den e-postadressen som er min. På den ene. Så vi begynner med type, men det er ikke alt. Vi vil ha det attributtet som heter autocomplete i tillegg.

Erling: Det er det attributtet som gjelder i HTML for dette suksesskriteriet, 1.3.5, da er det autocomplete.

Anders: Verdien til autocomplete, der har vi mange kjekke å ta av. De vanlige er navn, etternavn, fullt navn. Du har adresse. Her har du òg mange variasjoner. Vi skal ikke gi en komplett oversikt her.

Erling: Den finnes på nett.

Anders: Den finner du i sidelenkene. Hva kaller vi det?

Erling: Fotnotene våre?

Anders: Og postkode. Kortinformasjon, kanskje litt omdiskutert. Jeg har lagt inn kortet mitt i min Chrome.

Erling: Det har jeg òg.

Anders: Og jeg vil at de nettsidene som spør etter kortinformasjonen skal plukke den informasjonen fra Chrome, slik at jeg slipper å gjøre det.

Erling: Jeg òg.

Anders: Her har du et stort sikkerthetsspørsmål, men jeg tror ikke vi tar den diskusjonen nå.

Erling: Nei, jeg tror ikke vi skal snakke om sikkerhet nå. Det får heller de som kan det snakke om.

Anders: Og åpenbare, telefon, fødselsdato og e-post. Det er felter som en kan og bør ha autofullfør på. Vi er på hvordan gjør vi dette. Vi har gitt konkrete kodeeksempler. En skal òg bruke de landemerkene. Nå hopper jeg litt frem og tilbake mellom 1.3.5 og 1.3.6. I 1.3.6 skal vi òg bruke landemerker som main, nav, footer, header og aside. Vi prøver å bruke de taggene der vi kan. Ikke alt har tagger, for eksempel søk. Hvis du har et søkefelt, så har vi ingen tagg som heter search. Kanskje det kommer i HTML 6, eller noe slikt. Da må vi inn med roller, eller role-attributtet. Så da har du et role-attributt som heter search.

Erling: På landemerker så har du òg noen som trenger role for å bli definert som et landemerke?

Anders: Og i episoden om semantisk kode så sa vi at du skal bruke tagger der du kan, og der du ikke kan, så pynter du på med rolle. Det er litt omdiskutert. Noen liker å kjøre smør på flesk, og begge. Altså nav role erlik navigation, som jo virker litt rart. Men det har med bredere støtte. Noen har ikke støtte for taggen, men støtte gjerne rollen. Vår anbefaling var, for å gjøre det så rent som mulig, så fremtidsrettet som mulig, hold deg til taggene der du kan. Men det er omdiskutert. Hvis du vil helgradere deg kjører du begge deler.

Erling: Hvilke andre situasjoner treffer dette?

Anders: Du var inne på det, dette med mobil, at ting er tyngre å fylle ut på mobil. Da er det slik at dersom du har brukt rett type så dukker rett tastatur opp. Så hvis du bruker type erlik tell eller nummer, så får du ikke mulighet til å skrive inn bokstaver på mobil eller nettbrett. Men hvis du har en bærbar pc eller et vanlig tastatur, så får tilgang til alt. Det er ikke alltid at det er akseptert å trykke bokstaver, det kan hende at du får en feilmelding. Å bruke rett type har helt klare fordeler på mobil. Det er raskere, sikrere og bedre datakvalitet.

Erling: Dette er så opplagt fordel på så mange måter, for alle, at dette er en lett måte å gi brukeren mer verdi på, uten å legge energi ned i det. Det er bare å være bevisst, vite at det finnes. Fylle inn med autocomplete og den rette typen. Helt konge.

Erling: Men lover og regler og sånn, må du fylle disse?

Anders: Nei. Begge disse er nye. De kom i sommer, de er en del av WCAG 2.1. Og de har vært i kladd lenge, de kom ikke helt plutselig. Vi har visst om dem lenge. Per nå har ikke den norske forskriften tatt inn 2.1. Nå vet vi ikke helt når du kjære lytter hører på denne podkasten, nå er vi i mai 2019, akkurat nå, men det som kommer til å skje i år, sannsynligvis, er at vi tar inn det europeiske direktivet.

Erling: WAD.

Anders: Ja, og når eller hvis vi gjør det, skal 2.1 òg gjelde. Da vil 1.3.5 treffe oss. Så her er det bare å legge det på, så er du sikret for fremtiden.

Erling: For 1.3.5 er dobbel A?

Anders: Ja, dobbel A.

Erling: Men 1.3.6 er trippel A?

Anders: Helt riktig. 1.3.6 kan vi si at du kan se bort ifra, fordi den er umoden og fordi den har litt overlapp, som det vi nevnte med landemerker, nav og alt dette. Det tok vi opp i semantisk kode. Dette med standardisering av brukergrensesnittkomponenter, der er det ingen gode kodepraksiser nå, så det vil si at dokumentasjonen er svak, vi kan se bort fra regelen.

Erling: Intensjonen er god, og etter hvert vil det forhåpentligvis komme bedre standarder på det.

Erling: Og nå er det på tide med dagens aside. I dag skal vi snakke om den største uu-myten av de alle.

Anders: Eller én av de store. Kanskje den største.

Erling: Kanskje litt sensasjonalisert å si den største, men hva er det?

Anders: Det er at universell utforming er å lage løsningen for blinde.

Erling: Nettopp. For om du spør folk … vi går litt i den fellen vi òg. For det mest klassiske er å bruke er jo blinde. Det har vi snakket om i de forrige episodene òg, der blinde ofte blir dratt frem som et eksempel, men det som er saken er jo at det kun er rundt 1000 helt blinde folk i Norge.

Anders: I følge Blindeforbundet så er det det.

Erling: Men det er 180 000 som er synshemmet, som har utfordringer med synet.

Anders: Og det å være synshemmet, det må vi presisere, det handler ikke om at du har minus halvannen i syn og bruker linser.

Erling: Nei, sterkere enn det. 180 000 tilsvarer jo rundt tre prosent. Det er jo strengt tatt en anseelig andel, men uu er mye mer, det treffer langt flere enn de tre prosentene.

Anders: Og det synes jeg er litt gøy med denne episoden her, for dette med autofullfør i skjema, der får selvfølgelig blinde òg nytte, men det handler faktisk om alle og spesielt andre funksjonsnedsettelser enn synnedsettelser.

Erling: Når vi snakker om universell utforming, og hvem det treffer, så blir det fort blinde, men det er så mange flere, for eksempel døve. Der har vi òg en skala. Fra de som ikke hører noe til de som hører dårlig. Det er snakk om folk med orienteringsvansker, for eksempel fargeblinde eller lysfølsomme, det er snakk om psykisk utviklingshemming, folk med kognitive utfordringer som dysleksi eller ADHD som vi òg har snakket om i dag. Det er ganske vanskelig for folk med dysleksi å fylle ut et skjema, igjen varierende grad. Det kan være folk med skjulte funksjonsnedsettelser, for eksempel psykiske lidelser. Depresjon som gjør at du ikke orker å tenke for mye, da treffer denne godt. Det er veldig greit å kunne fylle ut et skjema uten å måtte stresse for mye, for du har feltene fra før av. Det kan være psykoser, det kan være språklige vansker, for eksempel stammespråk. Det kan være at noen har brukt en label som du ikke forstår, men feltet fyller det inn automatisk. Det kan være språklig, at du skal fylle ut et spansk skjema. Dersom de da har de rette autocomplete-verdiene, så vil dette fylle det ut for deg, og du vil skjønne hva disse feltene betyr.

Anders: Godt poeng, for en bruker jo attributtene på engelsk uansett.

Erling: Uansett hvilket språk det er på vil nettleseren kunne fylle det ut for deg. Det kan hverdagslige og forbigående funksjonsnedsettelser. Om du skal nå et tog og har glemt passordet, så skal du bruke glemt passord-funksjonen, da har du en funksjonsnedsettelse veldig midlertidig. Det kan hende at du har krasjet bilen og skal ringe etter hjelp, der finnes en 113-app. Kan man forvente at folk husker å bruke den appen, versus å ringe 113? Jeg har mine tanker om det. Det kan være at du bare er travel, at du skal betale for parkering for du skal nå et møte. Da har du en midlertidig funksjonsnedsettelse, for du er stresset, du er travelt opptatt med andre ting. Det kan være distraksjoner, for eksempel at du kjører bil og skal gjøre noe samtidig, da har du en midlertidig funksjonsnedsettelser. Eller hvis du har tre unger som drar i hver sin retning, samtidig som du skal kjøpe billett til trikken, da har du en midlertidig funksjonsnedsettelse. Det er klart at nå drar jeg det ganske langt, men det kan hende at du skal bestille fly til syden mens du ser på en episode av Game of Thrones, og du blir distrahert av TV-en mens du trykker inn informasjonen i skjemaet, veldig greit om det blir gjort automatisk. Da trenger du kanskje ikke å sette på pause, for å kunne fylle ut det skjemaet. Det kan være at det er sterk sol, dette går jo på helt andre suksesskriterier, men hvis du ikke ser hva som står på knappen i det skjemaet så har du en midlertidig funksjonsnedsettelse. Og det kan være andre midlertidige, men mer langvarige funksjonsnedsettelser, for eksempel hvis du har brukket en arm som gjør at du ikke kan bruke musen, da er du avhengig av å navigere med tastaturet og det er greit å slippe å skrive inn i de feltene med én hånd, for det tar lang tid og det er slitsomt. Så veldig greit om dette kan fylle det ut for deg. Nå har jeg lirt av meg en hel del, og alle disse funksjonsnedsettelsene har varierende grad, når vi snakker om de blinde og de døve, når vi går fra ene enden av skalaen til den andre. Vi lider alle av funksjonsnedsettelser, og vi kan argumentere med at vi lider gjerne én eller annen form for funksjonsnedsettelse på en eller annen plass på skalaen, hver eneste dag.

Det er ikke bare de blinde. Dette treffer veldig bredt, veldig mange, på veldig mange forskjellige måter.

Anders: Jeg synes du har masse gode poenger, det var kjekt å høre. Og det glemmer folk, som du sier, at du har permanente og midlertidige nedsettelser.

Erling: Det er slik at det treffer potensielt sett så bredt at det ikke er snakk om, det er rett før det bikker universell utforming og går over i en form for brukbarhet. Klare folk å bruke dette i det hele tatt, fordi folk så ofte er inne i situasjoner hvor de har en form for nedsettelse. Vi diskuterte litt før om kompetanse, altså mangel på kompetanse på de de skal gjøre, er en form for funksjonsnedsettelse, men da var vi enige om at vi hadde dratt det litt langt.

Anders: Men så kommer vi litt tilbake til det, med ferdigheter og kompetanse, vi kommer i en senere episode til å snakke om leseferdigheter. Der du ikke kan stille for høye krav til leseren.

Erling: Nei, du kan ikke bruke for avanserte ord. Så det var det. Det ble dagens tirade.

Anders: Det var en fornøyelse å høre på deg, Erling.

Erling: Det går på denne myten, uu er ikke bare for blinde.

Anders: Nei, og jeg håper vi har hjulpet til med å knekke denne myten.

Erling: Ris og ros, Anders.

Anders: Nei, nei nei! I dag heter spalten heter spalten ris og ris.

Erling: Hvorfor bare ris og ris, ikke ros?

Anders: Vi fant ingen ros.

Erling: Fant vi ingen som hadde gjort dette skikkelig? Nå må vi jo si at vi gikk inn i én kategori, slik vi pleier å gjøre. Vi er jo begge medlemmer i en løpeklubb som heter Øl og kondis, og der var det én som satte i gang påmeldingen til London Marathon, og i den forbindelse må du fylle ut et skjema, eller et ganske omfattende skjema i mange steg.

Anders: Ja, skal du melde deg på ting eller bestille ting eller kontakte folk så er det ofte skjema.

Erling: Eller melde deg på løp som i dette tilfellet. Da var det ikke autofylling. Det vi har gjort i dag er å ta to norske, EQ Timing og deltaker.no. Fortell om dem, Anders.

Anders: Det er heldigvis slik at alle arrangører ute i det landstrakte land ikke sitter å lager sine egne registreringsløsninger, der de skal huske på å sette på autocomplete. Du bruke etablerte løsninger, og EQ Timing er ikke bare påmelding men òg tidtakningssystem. Veldig mye brukt på godt og vondt. Bra at folk kjenner seg igjen og at det er samme opplevelse når du melder deg på to helt ulike løp fra to helt ulike arrangører, så kan registreringssystemet kan være likt. Så gjenkjenningen er positiv. Men det er ikke så positivt at de ikke bruke autocomplete.

Erling: Helt sant, det skulle de gjerne gjort.

Anders: For her er det jo utfylling av ganske standard opplysninger, personopplysninger.

Erling: Noen av opplysninger lurer jeg på, hvorfor skal de ha dette?

Anders: Litt i samme kategori, deltaker no. Òg en løsning som mange bruker. Det er ikke bare idrettsarrangementer. Det er konferanser og firmasamlinger og interne blåturer.

Erling: Andre typer tilstelninger.

Anders: Det de har gjort.

Erling: Vi har ikke bare tatt to som ikke klarer det. De har ikke klart det på to ulike måter.

Anders: Deltaker har autocomplete, men de har satt autocomplete til off på alle felter. Det som skjer da er at jeg har lagt inn i min Chrome at jeg heter Anders Ekkje Slettebø og jeg ønsker at navnet mitt skal legges inn automatisk i alle felter som har et navnefelt, fordi jeg ønsker å spare tid. Det her Deltaker gjør er å si, nei, Chrome, vi har ikke lyst til at du skal fylle den verdien, vi har lyst at Anders skal trykke, jeg tror at navnet mitt består av 19 tegn pluss to mellomrom, så her ønsker vi at Anders skal skrive inn hele navnet sitt og da må jo jeg gjøre en større jobb, og de får jo potensielt sett en feilskriving inni der. For jeg har jo ikke feil i …

Erling: Det er veldig rart at de har satt autocomplete off men vi mistenker at det ikke er gjort med vilje.

Anders: De har nok ikke onde hensikter.

Erling: De har ikke tenkt på hvert eneste felt, hmm, denne skal ha off. Dette òg skal ha off. Akkurat denne autocomplete off er jo litt interessant, for det er jo noen spesifikke situasjoner hvor det kan være hensiktsmessig. Det mest nærliggende er jo for eksempel Bank-ID. Hvis du har Bank-ID med den kodedingsen, jeg glemmer hva de kaller den, kodebrikken. Her er det nytt nummer hver gang, så det vil du ikke lagre. Da kan du si ifra til Chrome at dette feltet vil vi ha autocomplete off for dette er unikt hver gang.

Anders: På fagspråket kalles det en OTP, en One Time Password. På alle slike OTP-er. Nå skal vi ikke bruke stammespråk.

Erling: Stammespråk, forkortelser.

Anders: Jeg prøver bare å briefe med at jeg kan det. På alle slike skal du selvfølgelig ha autocomplete off, det gir mening. Fordi da slipper nettleseren å prøve å anta hva som skal inn i det feltet.

Erling: Før dette ble vanlig hadde vi den prediktive utfyllingen som nettleseren gjør. Jeg mistenker, vi har ikke testet dette, så arrester meg gjerne kjære lytter, jeg tipper at han respekterer autocomplete off og ikke engang prøver å predikere.

Anders: Der tar du litt feil. Fordi noen nettlesere ignorerer autocomplete off på visse typer felt, for eksempel epost. Safari, hvis du har autocomplete off så gjør han det likevel. Han respekterer ikke det kodevalget. Det kan være på grunn av slike som deltaker.no som bare … Hvis du som webmaster på deltaker.no hører på nå …

Erling: Vi vil gjerne høre på hvorfor, vi regner med det er en grunn.

Anders: Jeg sa webmaster.

Erling: Hvem sier webmaster, vi kalte det i 1998.

Anders: Det glapp ut. Det var dagens ris og ris-spalte.

Erling: I dag, Anders, hva har vi snakket om idag?

Anders: Husk attributtene type, autocomplete og husk å lag landemerker.

Erling: Nettopp, fordi det var 1.3.5 og 1.3.6. Som vanlig, hvis dere vil arresterer oss på noe. Hvis dere synes at jeg snakker litt for fort i tiraden. Hvis dere synes at vi skulle gjort noe litt annerledes, så send veldig gjerne tilbakemeldinger til hei@universeltutformet.no. Vi må jo si at vi ligger litt foran skjemaet, vi har lansert én episode når vi spiller inn denne femte, så ikke forvent at tilbakemeldingene kommer i neste episode hvis du sender inn noe etter denne episoden.

Anders: Men vi lover å sterkt vurdere alle tilbakemeldingene.

Erling: Definitivt, absolutt. Vi leser alt og vi kommer til å svare og vurdere alt. Neste episode, hva skal vi snakke om da?

Anders: Det er en episode hvor vi har klemt sammen ganske mange. Det handler i hovedsak om kontrast. Det har lenge vært kun tekstkontrast, men vi skal òg snakke om andre typer kontrast på for eksempel grafikk og ikke minst tilstander. Med tilstander, for eksempel, nå må jeg komme med et godt eksempel på strak arm. Hvilket kontrastkrav må du tenke på ved en hover-effekt? Så vi skal snakke om farger.

Erling: Jeg gleder meg til det, for kontrast er noe som folk er bevisst, om de kan litt om uu, så fokuserer de ofte i kontrast, så jeg gleder meg til vi kan dykke ned i det.

Anders: Det er mange som er flinke til kontrast, men det vi skal tydeliggjør er hva endringer som har skjedd på kontrastkravene med de nye 2.1-kriteriene.

Erling: Det var det vi hadde for idag. Takk for oss. Mitt navn er Erling Håmsø og jeg jobber i Okse.

Anders: Mitt navn er Anders Ekkje Slettebø og jeg jobber i Webstep, og jeg gleder meg mye til neste gang.

Erling: Jeg òg. Hade.