UU-podcasten:Universelt utformet

Anders: Dette er to entusiaster som i løpet av 26 episoder skal diskutere 78 suksesskriterier på en forståelig måte. Dette er universelt utformet.

Anders: Og vi skal snakke om WCAG 1.2.

Erling: I motsetning til 1.1, som bare hadde én retningslinje. Før jeg fortsette må vi arrestere oss selv litt. I WCAG så har de ikke 78 retningslinjer, det er suksesskriterier og retningslinjer. Kan du foklare oss mer om denne strukturen?

Anders: Det kan jeg. Vi har tre nivåer. Vi har prinsippene, fire prinsipper. 1-en som vi snakket om forrige episode og i dag, den handler om det som er mulig å oppfatte. Altså perceivable. 2-en, nivå 2, som er retningslinjen. Og under der har vi suksesskriterier. Forrige episode var vi lite konsekvent på dette, og jeg er ganske sikker på at vi kommer til å snakke mye feil i de neste episodene òg. Fordi for meg er det mer naturlig å snakke om det tredje nivået som retningslinjer selv om det strengt tatt er det andre nivået som er retningslinjer.

Erling: Det siste nivået et suksesskriterier. I dagens episode har vi ni retninglinjer eller suksesskriterier.

Anders: Ni suksesskriterier, én retningslinje. Vi har valgt å samle disse i én episode fordi de er tett knyttet opp til hverandre, og alle handler lyd og/eller video.

Erling: Det de kaller for tidsbasert medie, som er litt obskurt, det betyr egentlig lyd eller video. Det er andre òg, men det er ikke så viktig.

Anders: Det som har en start og slutt.

Anders: Hvorfor har vi 1.2? Litt av samme grunn som sist, det er ikke alle som er i stand til å oppfatte lyd og/eller video. Nå legger jeg litt ekstra trykk på og/eller, det skal vi forstå litt senere. Det er viktig at det som publiseres på det store internett skal være mulig for alle å oppfatte.

Erling: Hvem blir rammet av denne retningslinjen.

Anders: Det korte svaret er alle. Det er selvfølgelig blinde og svaksynte. Fremmedspråklige og folk som ikke kan høre så godt. Google, igjen. Som forrige gang så blir Google rammet av dette. Men òg vi som lager innhold.

Erling: Det jo kjempeviktig.

Anders: Akkurat nå er jo meg og deg en innholdsprodusent av lyd, et tidsbasert medium. Så her må vi virkelig fylle med i timen. Det hadde jo blitt litt dumt dersom vi som innholdsprodusenter tråkker i salaten.

Erling: Det er jo ekstra dumt at vi som innholdsprodusenter av en podkast som snakker om universell utforming, tråkker i salaten.

Anders: Ja, vi kunne jo sagt «skomakerens barn» og ikke brydd oss, men det skal vi ikke gjøre. Og òg redaktører når vi produserer og publiserer skal vi ha tungen rett i munnen.

Erling: Hvordan skal vi fylle denne retningslinjen?

Anders: Dersom vi starter med det enkleste – dette er faktisk vanskeligere enn det en skulle tro, fordi begrepene går litt i surr.

Erling: Vi skal være ærlige å si at vi forsket litt på dette, og prøvd å finne ut hva som er rett, men det er ikke vanntett, ikke helt enkelt å finne disse strenge definisjonene.

Anders: Fordi begrepene er tvetydige synes jeg. Det er derfor vi er her i dag, fordi vi skal prøve å forenkle det. Vi må ikke blande inn for mange av disse problemene og utfordringene som vi har sett. Vi skal prøve å tegne et tydelig bilde.

Anders: Vi starter med det enkleste – teksting. Der har jo de fleste et forhold til. La oss starte med video. Da er det teksting av video. Ren teksting kalles subtitle på engelsk. Og så har vi det som vi har kallt for beskrivende teksting. Eller teksting for hørselshemmede, kalles caption. Forskjellen mellom subtitle og caption er det litt forskjellige definisjoner på. Nå skal vi ikke problematisere dette igjen. Det du skal gjøre når du tekster noe er å, litt som vi pratet om bilder i forrige episode, du må videreformidle meningen og forståelsen, ikke bare det som blir sagt. Det som har betydning for innholdet skal òg tekstes. Ikke kun den rene dialogen.

Erling: Dette er òg grunnlaget og nøkkelen i alt dette. Kan folk få med seg det du prøver å formidle? Og så er det bare å tenke ut fra det. Det er her den beskrivende tekstingen, caption, kommer inn. Beskriv gjerne fisen eller hva det måtte være, som gjør at alle begynner å le. De som ikke hører forstår kanskje ikke hvorfor de ler.

Anders: Veldig godt eksempel. Så har vi òg det som heter lukket og åpen teksting. På engelsk closed caption.

Erling: Som noen kanskje kjenner igjen fra Youtube. Eller er det Youtube som har CC?

Anders: Det er Vimeo som har CC. Så hvis du ser film i Vimeo så kan du trykke på en knapp som heter CC, som står for closed caption. Closed betyr at det er mulig å skru av og på. Så tvungen teksting er teksting som ligger i selve videofilen. Strengt tatt om du skal bare være i tråd med 1.2, så trenger du ikke å closed caption. Men det er min veldig sterke anbefaling at, for guds skyld, la det være opp til brukeren om det skal være tekst eller ei. Vi snakker om hvordan du kan gjøre dette. Da skal vi òg ta med synstolking. Den vanligste formen for synstolkning er et synkronisert lydspor som forklarer det som skjer, i dette tilfellet, i en video.

Erling: Det er jo interessant. Hvordan fungerer det?

Anders: Du legger på et lydspor samtidig med den vanlige lyd som for eksempel snakker i en dialogpause, og forteller hva som har skjedd.

Erling: Så da kan du med lyd si at ungen har prompet?

Anders: Ja. Nei, begge deler jo lyd. Hvis det kommer en ny person inn i rommet, i en video, og den personen ikke har gjort noe enda, men har på seg spesielle klær.

Erling: Eller en skummel mann.

Anders: Ja, da tar du det med synstolkning. Og så har vi det som heter utvidet synstolkning. Nå begynner det å bli smalt. Hvis du med vanlig synstolking får tid i pausene å si alt som skal sis.

Erling: Hvis noen står og babler noe voldsomt.

Anders: Hvis det skjer så mye og den skumle mannen gjør mye, og det er mye dialog, og det er et lite kaoset, så må du legge inn en mekanisme som pauser det tidsbaserte hovedmediet, altså filmen, så har du fortellerstemmen som får litt bedre tid til å fortelle hva som skjer.

Erling: Ja, dette begynner å bli ganske smalt. Likevel ganske interessant. Alt du må tenke på for at de som ikke er i stand til å oppfatte denne informasjonen, skal likevel få tilgang til informasjonen.

Anders: Så utvidet synstolkning. Og så har vi det som vi kaller for transkript. Vet ikke om det er det beste ordet. Det er det vi har valgt å kalle det. Tar gjerne imot innspill på bedre ord. Det er jo en veldig direkte oversettelse fra transcript. Det er jo da tekstversjon av lyd. Ikke tidsbasert. Hvis du skal lage et transkript så publiserer du det i tillegg.

Erling: Det treffer oss, midt i blinken.

Anders: Da kan vi prøvd å eksemplifisere disse suksesskriteriene med denne podkasten. Hvis vi begynner på 1.2.1 som sier kun lyd eller video. Denne podkaster er jo kun lyd. Vi har ingen filmkamera mot oss nå. Det vil si at vi blir truffet av 1.2.1. Da må vi lage et transkript.

Erling: Da må vi skrive alt som vi sier, og gjøre det tilgjengelig. Det trenger ikke å være synkronisert opp mot lyden, det må bare være tilgjengelig.

Anders: Og det har vi jo selvfølgelig gjort.

Erling: Selvfølgelig har vi det.

Anders: Men, dersom vi har nå et kamera stående mot oss. Det er jo vanlig i disse podkasttider. Folk bruker ulike kanaler for det de er verdt. De som jeg lytter på har òg en Youtube-kanal i tillegg, der de kun filmer personene.

Erling: De filmer kun at de snakker inn i mikrofonen.

Anders: Ja, og det er sikkert folk som liker å se på det. Hvis vi finner ut at vi må gjøre det. Youtube er en så viktig kanal at om vi skal nå ut med dette budskapet vårt, så blir vi truffet av flere av suksesskriteriene. Da er det flere ting vi må tenke på. Og da må vi legge på teksting på denne filmen.

Erling: Forskjellen på teksting og transkribering er at teksting er synkronisert. Stemmer det?

Anders: Ja, du leser tekstingen samtidig som du ser filmen. Vi må òg vurdere synstolking. Hvis vi bare sitter rundt et bord og snakker, så er det veldig lite synstolking.

Erling: Da er det gjerne helt i starten at en stemme sier «de sitter rundt et bord og snakker inn i mikrofoner». Det er vel alt. Nå sitter vi ikke engang rundt et bord, vi står. Anders: Det kunne jo ha vært synstolkningen, at vi står.

Erling: Nettopp.

Anders: Men òg at vi har et tekstalternativ eller et mediealternativ som ikke er transkript og ikke er synstolking, der en beskriver alt som skjer, både dialog og det som skjer mellom dialogen.

Erling: Det er ikke nødvendigvis kun innholdet, men alt som skjer i bildet.

Anders: Ja, vi forklarer så langt det gir mening detaljer i filmen.

Erling: Det kan påvirke opplevelsen, at folk kan leve seg mer inn i det.

Anders: Her er vi i veldig fine lokaler, vi har ganske bra vær ute, og vi ser rett ut på enden av Gandsfjorden. Dette er detaljer som kunne vært med i et mediealternativ, men som vi ikke tar med i transkriptet vårt. Nå står vi her og ser på mange båter utenfor.

Erling: Det kan gjøre noe med stemningen, dersom det hadde vært relevant, nei det behøver ikke å være relevant så lenge det gjør noe med opplevelsen. Så veldig bra at du sa det, for det gjør kanskje dette ekstra kjekt å høre på.

Anders: Nå tenker de «båt, gleder meg til sommeren, da skal jeg ut å kjøre båt». Og så har vi tegnspråktolkning.

Erling: Det er òg ganske smalt egentlig?

Anders: Smalt og smalt, det er viktig for de som trenger det. Vi skal komme litt tilbake til NRK, der vi vet at NRK alltid har vært flinke og tar viktige nyhetssendinger med tegnspråkstolkning. Så det var eksempel med måtte ha husket på dersom vi skulle laget video i tillegg.

Erling: Et lite spørsmål til det med tegnspråkstolkning, kunne vi hatt en person som var her og tolket det vi sa på direkten, i samme video?

Anders: Ja.

Erling: Så det må ikke være lagt på etterpå?

Anders: Nei, jeg kan ikke se noen grunn til at det ikke skulle være tilfredsstillende nok. Men nå stiller du et veldig spesifikt spørsmål, og jeg har lite praktisk erfaring med akkurat dette. Men jeg vil tro at det er tilfredsstillende.

Anders: Vi har et scenario til. Dersom vi i tillegg til å lage video skulle ha publisert podkasten eller videoen direkte.

Erling: En livepodcast. Ikke for et live publikum, men at det blir publisert live.

Anders: Ja, da hadde vi blitt truffet av to til suksesskriterier, og da måtte vi hatt teksting på direkten, som jo nok er krevende. Dette har jeg ikke gjort i praksis.

Erling: Fantastiske Google har jo gjort litt på Youtube som kan automatisere det, så det er jo greit.

Anders: Det er ikke alltid det fungerer like bra. Ikke om man har litt dialekt og bakgrunnsstøy. Og òg direkte transkript.

Erling: Ja, et dokument der noen skriver samtidig som vi snakker. Interessant.

Anders: Nå sender vi verken podkasten direkte eller levende bilder, så vi skal kun forholde oss til 1.2.1.

Erling: Hvilke verktøy finnes det?

Anders: Nå har vi nevnt Youtube og Vimeo. Du har nevnt Facebook. Og alle disse videotjenestene. Eller Facebook er jo ikke en videotjeneste, men video er en del av tjenesten. De har mulighet til å laste opp tekstfiler. Det er enklere enn en skulle tro. Tidligere hadde både Vimeo og Youtube teksting som et innebygget verktøy. Nå har de skjønt at det er bedre å overlate dette til andre. Så det som jeg bruker et verktøy som heter Amara. Jeg kan fortelle kort om prosessen min, hvordan jeg gjør det. Jeg laster opp en fil, uten teksting. Jeg ber ikke om teksting fra videoprodusenten. Laster opp filmen på Youtube, setter filmen til privat (eller ikke søkbar), og så åpner jeg Amara, et verktøy med mange fine hurtigtaster, så tekster jeg filmen manuelt. Nå er jeg jo tidsoptimist. En femminutters snutt bruker jeg kanskje 15–20 minutter på å tekste. Dette er ikke tidkrevende.

Erling: Dette er ikke en stor investering.

Anders: Når jeg har gjort det så eksportere jeg filen fra Amara, og laster den opp i Youtube eller Vimeo. Youtube og Vimeo har god funksjonalitet for dette. Når du har gjort dette kommer det automatisk opp et ikon som du nevnte. I Vimeo er det et CC-ikon i filmen. I Youtube er det et firkantet ikon med to streker i bunn.

Erling: Vet du om det er et standardikon, eller er det Youtube som har funnet på det selv?

Anders: Det vet jeg ikke.

Erling: Det burde vært standard.

Anders: I Youtube kommer det ikonet opp uavhengig av om du har eksplisitt lastet opp teksting eller ei. Youtube er jo eid av Google, og Google prøver å ordne dette selv. Ofte får du en automatisk teksting. Dette er en god tjeneste, men det er ikke alltid at kvaliteten er så bra.

Erling: Dette er jo et poeng, for det er jo mange som ønsker å bruke denne funksjonaliteten, og dersom du overlater det til Google eller Youtube og gjør det automatisk, så kan kvaliteten være veldig dårlig. Spesielt om du prater på kav sandnessisk.

Anders: Både forkortelser, dialekt, fagtermer. Jo mindre skolerett engelsk du snakker, jo dårligere blir resultatet, jo mer ønsker du å ta kontroll på det selv. Det var litt om verktøyene.

Erling: Det er ikke bare for disse blinde og/eller døve eller Google. Det er andre situasjoner hvor dette er hensiktsmessig.

Anders: Det er for eksempel dersom du vil skrive ut lyd, så trenger du et transkript.

Erling: For eksempel skrive ut denne podkasten.

Anders: Og lese podkasten med en kaffekopp i sofaen. Det kan du nå gjør.

Erling: Det er ikke alle som gjør det.

Anders: Dersom det er tomt for batteri på øreklokkene dine.

Erling: Ja, i disse bluetooth-tider, det skjer ofte for meg. Da blir jeg litt frustrert. Det jeg kunne gjort i dette tilfellet, hvis jeg hadde hørt på denne podkasten, da kunne jeg åpnet opp der jeg fant filen, og lest transkriptet.

Anders: Hvis det er mye bråk rundt deg, og du ikke klarer å høre etter når du ser en film, så kan du skru på teksting.

Erling: Hvis du har en kone eller ekskone som alltid skal sitte og snakke i telefonen slik at du ikke får med deg det som skjer på filmen. Du får ikke lov å skru opp lyden fordi da forstyrrer du praten hennes. Da er det greit med beskrivende teksting.

Anders: Og så har vi dette med oversettelse, både av lyd og video. Det er mye lettere for for eksempel Google sin oversettelsestjenestene dersom innholdet blir presentert som tekst. Dersom du laster opp en fil med en film inkludert.

Erling: Altså en closed caption?

Anders: Nei, en open caption. Teksten er en del av videofilen. Da har jo ikke en datamaskin mulighet til å trekke ut teksten og oversette den. Det er derfor jeg sa at det er en veldig sterk anbefaling å gjøre det skikkelig med closed caption. Da kan du plutselig forstå videoen på alle språk. Så hvis vi lager en videopodkast og tekster denne, så kan da hvem som helst i hele verden se den fordi en kan sette på automatisk oversettelse.

Erling: Fantastisk! Det er jo faktisk den situasjonen hvor teksting har blitt brukt mest, altså hvis du ser engelske eller spanske filmer, så har de blitt tekstet, først og fremst fordi en ikke forstår språket, men det er jo òg universell utforming.

Anders: I aller høyeste grad!

Erling: Det har jo med å gjøre informasjonen tilgjengelig til de som ikke er i stand til å tilegne seg denne informasjonen.

Anders: Det å legge inn programmatisk teksting, slik jeg beskrev med Amara, det gjør jo at kvaliteten på teksten ikke blir ødelagt når du forstørrer.

Erling: Dersom du synes teksten er for liten?

Anders: Ja, dersom du vil la teksten dekke hele video, så kan du gjøre det dersom du har gjort det på den rette måten. Det er mange fordeler med å følge 1.2.

Erling: Må du følge disse retningslinjene?

Anders: Ja, slik som dagens norske forskrift så må du følge to av disse ni. Det er da et alternativ dersom det kun er video eller kun lyd, og det er teksting av forhåndsinnspilt innhold. Altså hvis du laster opp noe på Youtube så skal du ha teksting på det. Dersom det europeiske direktivet slår inn hos oss, som det høyst sannsynligvis gjør, Difi har sagt at det er stor sannsynlighet for det.

Erling: WAD.

Anders: Da blir vi også truffet av 1.2.3 og 1.2.5 som er synstolking eller tekstalternative eller mediealternativ. Som vi snakket om, at vi beskriver meningen med alt som skjer, ikke bare dialogen. Forskriften i dag er slik at du skal følge alt som er dobbel A. Vi skal komme tilbake til hva disse A-ene betyr. 1.2 er den eneste plassen der vi har unntak fra dobbel A. Det er da disse tre, 1.2.3, 1.2.4 og 1.2.5. Nå ble det sikkert litt mye tall å følge med på.

Erling: Men vi kan oppsummere det med at det er noe her du må følge. Og hvis du lage video eller annet tidsbasert medie, les 1.2.

Erling: Nå er det dagens aside. Som du nevnte, dette med A-er. Hva er det?

Anders: Det er nivåene på disse suksesskriteriene. Det er tre nivåer. De heter A, AA som batteriene, og AAA. Finnes det A-batterier?

Erling: Det vet jeg ikke. De store batteriene burde vært A, men jeg tror ikke de gjør det.

Anders: A er de som er enklest å forholde seg til og som kanskje treffer flest. De er må. Skal du vurdere universell utforming så er dette det minste. Så har du AA, der de fleste sikter. Dette er blitt normen. Dette er jo fordi alle forskrifter og lover forholder seg til AA i stor grad. Og AAA dersom du skal ta alle brukerne dine på fullt alvor og du skal tilfredsstille flest mulig mennesker og du er villig til å jobbe litt ekstra. Brette opp ermene og gjøre en ekstra jobb. Å gjøre løsningene dine gode, da sikter du på AAA.

Erling: Måten de rangerer A, AA og AAA. Det går både på hvor mange de treffer, men og hvor komplisert det er å følge dem.

Anders: Ja, det stemmer, og det er 1.2 veldig godt eksempel på. Altså, klart hvis du skal transkribere eller tekste direktesendt video så må du ha et større produksjonsapparat.

Erling: Eller hvis du skal ha tegnspråktolkning, så må du ha en person som kan det og er i stand til å gjøre det.

Anders: Det krever spesialkompetanse. Men så er det jo nyttig for de som trenger det. Og så er det også slik at hvis du skal være i tråd med AA. Hvis du skal være i tråd med norske forskriften så må du også være i tråd med alle enkel A. Dobbel A inkluderer òg alle enkel-A-ene. På samme måte med trippel A. Skal du være i tråd med AAA, så betyr det absolutt alle 78 suksesskriterier.

Erling: Så skal vi snakke om folk som gjør dette bra og folk som gjør dette dårlig. Vi skal til ris og ros.

Anders: Dagens ris og ros.

Erling: Skal vi begynne med risen? Hvem skal vi rise i dag?

Anders: Det er med en bismak at vi gir litt til TV Vest, vår lokal-tv, som alle her i Sandnes- og Stavanger-regionen har et forhold til. Jeg er glad for at vi har en lokal tvkanal.

Erling: Det er jeg òg.

Anders: I stedet for å si ris kan vi si konstruktiv kritikk.

Erling: Et tips til TV Vest.

Anders: De er ikke så flinke å tekste. Vi tok noen sjekker. Nå har vi ikke tatt en gjennomgang av alt de har publisert, vi tok en liten stikkprøve. I stikkprøvene våre hadde de ikke TV Vest tekstet webvideoene sine. Og da kikket vi på en film som heter Tilværelsen bedre med Asfalt. Asfalt er jo et gatemagasin som jeg òg er fan av. Nå dukket det nettopp opp en kokebok fra Asfalt hjemme. Det var ikke jeg som stod for det innkjøpet. I denne videoen har de samlet Asfalt-selgerne og intervjuet folk …

Erling: Dette er narkomane og vanskeligstilte i samfunnet.

Anders: Da intervjuet de noen og får svar på hvorfor livene eller tilværelsen har blitt bedre med Asfalt, de tjener jo penger på å selge disse bladene. Her var det et godt eksempel fordi her oppstår det en scene som ikke hadde vært universelt utformet om de kunne hadde på tekst.

Erling: Kun hadde tekstet dialogen.

Anders: Og det som skjer er at én av disse selgerene ser en gammel venn og denne vennen en skikkelig bambseklem.

Erling: Og sier noe til ham.

Anders: Da ser vi at reporteren, det oppstår en situasjon som er litt rørende, det blir litt pause i dialogen. Dette er jo noe som en ville ha beskrevet i mediealternativ, beskrivende teksting. Dersom du kun hadde lest dialogen uten å lest situasjonen, så hadde du ikke sittet igjen med den samme gode følelsen av hele videoinnslaget. Så TV Vest, start med teksting av filmene.

Erling: Husk beskrivende teksting, ikke bare dialogen.

Erling: Og så har vi jo gode gamle, herlige NRK. De har vært flinke på dette.

Anders: De fortjener å bli dratt frem i denne ros-spalten. Nå tok vi bare å sjekket et progrqm som heter Nytt på nytt. Der er de flinke. De har generelt sett vært flinke gjennom mange år, så lenge jeg husker, de er flinke med teksting. Tekst på side 777 husker vi. Når vi forberedte oss til denne episoden, så googlet vi synstolkning, da kom det opp en video hos NRK som forklarte konseptet synstolkning.

Erling: Det viser hvor bevisste de er på dette.

Anders: Og tegnspråk. Jeg har aldri sett tegnspråktolkning hos andre enn NRK.

Erling: Men NRK har gjort det?

Anders: Ja, de gjør det jo ikke over hele linjen, det er litt derfor man har trippel A. Du kan ikke arrestere NRK fordi de ikke har tegnspråktolket hele programmet sitt, vi må være pragmatiske. De gjør det på utvalgte produksjoner. Og så vil jeg òg trekke frem de gode, gamle DVD-ene. Der så jeg utvidet eller beskrivende teksting første gang. Det var første gang vi fikk et grensesnitt på videospillingene vår.

Erling: Første gang vi faktisk kunne ha closed caption.

Anders: Det var jo ikke mulig på VHS-ene. På DVD det jo, slik jeg husker det, teksting av norsk, svensk og finsk, i tillegg til to valg på engelsk – english og english for hearing impaired. Du får arrestere meg hvis uttalen min var dårlig.

Erling: Godt nok.

Anders: Og det er akkurat på grunn av dette. De laget DVD-ene universelt utformet. Nesten alle var slik.

Erling: Og jeg husker hvordan jeg lo litt når vi skrudde på dette. Det var så overtydelig. Vi forstod ikke dette når vi var små, hvorfor dette faktisk var nyttig for ganske mange.

Anders: En litt tilbake til NRK. Nå var det nettopp et musikkprogram på NRK, grand prix.

Erling: Eurovision Song Contest.

Anders: Der var gode gamle Hank von Helvete. Han spilte musikk og hun tegnspråkdama tok helt av, som da ble en egen liten filmproduksjon fordi i det at hun bød på seg selv.

Erling: Tegnspråktolkning i seg selv ble underholdning. Det er kjekt.

Anders: Veldig gøy. Og det hadde jo aldri skjedd hvis ikke NRK hadde tatt dette på alvor.

Erling: Og det i seg selv er jo en fin måte å sette fokus på.

Anders: Vi avslutter med et fint eksempel.

Erling: Så, for å oppsummere i dag. Hva har vi snakket om?

Anders: Vi har snakket om alternativer til lyd og/eller video. Og det du skal sitte igjen med er at du skal tekste filmene du publiserer på nett. Mitt råd er å gjøre det på den rette måten, closed caption. Dersom du vurderer å starte en podkast eller driver en podkast.

Erling: Transkriber driten, slik vi har gjort.

Anders: Gå inn på sidene våre som er.

Erling: universeltutformet.no

Anders: Der ser du at vi har laget transkripter der.

Erling: Og når vi er inne på universeltutformet.no, send oss tilbakemeldinger på hei@universeltutformet.no. Vi blir veldig glade for tilbakemeldinger, korrigeringer, tips, hva det måtte være. Send oss en mail.

Anders: Vi ønsker å bli bedre.

Erling: Absolutt. Alltid.

Anders: Hva kommer i neste episode?

Erling: Da kommer 1.3.1. Det er kun ett suksesskriterie i retningslinjen 1.3. Hva handler det om?

Anders: Det handler om semantisk kode, altså at vi bruker HTML-en riktig slik den er tiltenkt. Vi har kalt episoden «kod det slik som det ser ut».

Erling: Og det kan høres litt kryptisk ut, med semantisk og HTML og alt dette. Hvis du synes dette høres kryptisk ut så bør du hvertfall lytte til neste episode.

Anders: Vi skal prøve, òg i den episoden, å forenkle så mye vi klarer.

Erling: Det var det for i dag. Jeg er Erling fra Okse.

Anders: Jeg er Anders fra Webstep.

Erling: Vi snakkes.

Anders: Snakkes, takk for i dag.