UU-podcasten:Universelt utformet

Innledning

Anders: Dette er to entusiaster som i løpet av 26 episoder skal diskutere 78 suksesskriterier på en forståelig måte. Dette er universelt utformet.

Erling: Er du klar, Anders?

Anders: Jeg er klar.

Erling: Da er det episode 19. Vi er bare syv episoder fra slutten. Dette går unna.

Anders: Det begynner å bli vemodig, at vi går mot slutten.

Erling: Vi har jo planer, eller jeg har planer. Jeg vet ikke om du er med på dem.

Anders: Min familie har planer om at det skal roe seg litt ned i livet mitt.

Erling: Jeg har andre planer, om at det ikke skal det. I dag skal vi snakke om WCAG 3.2. Hva står det for?

Anders: Treen står for forståelig, den har vi jo vært inne på en liten stund. Toen er ny i dag. Altså retningslinje to. Forutsigbart.

Erling: Og inn under retningslinje to, forutsigbart, hvilke suksesskriterer skal vi snakke om der?

Anders: Vi har tre stykker i dag. De har misvisende navn. Så derfor er vi her i dag, vi skal gjøre det mindre misvisende.

Erling: Vi skal gjøre det enklere og forståelig.

Anders: Den ene heter bare fokus, og den ene heter bare inndata.

Erling: Eller input som de skriver på engelsk. Og som den anglifiserte Erling vil kalle det.

Anders: Men input er jo tvetydig, som forøvrig inndata òg er. Det kan både være et inputfelt, om det er tastatur eller mus. Men her synes jeg egentlig at Difi har gode forklaringer på de ulike. De tar bare jeg bare ordrett å siterer. Når en komponent kommer i fokus medfører dette ikke automatisk betydelige endringer i siden. Så kan du sitere den neste, 3.2.2.

Erling: Inndata. Endring av verdien til et skjemafelt medfører ikke automatisk betydelige endringer i siden.

Anders: Og så har vi den strenge varianten. Vi har nå snakket en som går på fokus, og en som går på inndata. Og så har vi en som er streng som går på genrell kontekstendring. Hva er kontekstendring? Jo, det er at noe som ikke er forventet, skjer. Kanskje det enkleste eksempelet er sånne store popuper.

Erling: Meld deg på nyhetsbrev som kommer opp etter en liten delay.

Anders: Ja, etter 10 sekunder eller at du har scrollet 50 %.

Erling: Helt forferdelig. Det er en kontekstendring i denne sammenheng. Og en kan vel argumentere for at 3.2.1 og 3.2.2 handler om innhold- og kontekstendring.

Anders: Og den strenge, som vi liker best, den sier bare at det ikke skal skje store endringer uten at brukeren selv har satt det i gang. Og er bevisst på at det kommer til å skje.

Erling: Det er bare god designskikk.

Anders: Ingen brukere skal sitte og tenke hva var det som skjedde nå?

Erling: Oi, dette forventet jeg ikke at skulle skje! Får vi denne reaksjonen, så har vi feilet.

Anders: Det skal vi unngå.

Erling: I dagens aside, hva skal vi snakke om da?

Anders: Vi fikk et tips, et spørsmål. Nå klarer jeg ikke å ta på strak arm hvem det var, men med dine raske fingre, så klarer vi nok å finne det ut.

Erling: Vi jukser litt.

Anders: Vi fikk en hyggelig henvendelse om vi ikke kunne snakke litt om WCAG 2.2. Altså ikke retningslinje 2.2, men versjon 2.2.

Erling: For nå er vi på versjon 2.1.

Anders: Nå er vi på versjon 2.1. Det er jo forslag til nye kriterier i 2.2, og de skal vi snakke om. Der må vi si at ingen av dem er vedtatt, det er bare pågående diskusjoner.

Erling: Så kan vi heller love å nevne han som tipset oss om det, når vi kommer til det, for jeg finner det ikke akkurat nå. Og i dagens ris og ros, hvordan kom du over det?

Anders: Vi begynner jo å gå litt tom for bransjer eller områder. Da spurte jeg i fellessonen på jobb, gi meg en bransje, så dukket det opp noen, blant annet landbruk. Eller, vi begynte med landbruk, så sporte det litt av.

Hvorfor?

Erling: Hvorfor har vi disse?

Anders: Det er fordi funksjonalitet ikke skal gi overraskelser, det skal være forutsigbart.

Erling: Da tenker jeg selvfølgelig.

Anders: Det er åpenbart, det er opplagt. Det er god brukervennlighet som alle liker, men som det er med universell utforming, det som er bra for alle, er nødvendig for noen. De som er blinde og svaksynte, for eksempel hvis du har et veldig snevert synsfelt, så er det vanskeligere å oppdage automatiske endring. Så hvis det skjer noe på en del av skjermen som du ikke ser, så kan det da vær at du ikke oppdager det.

Erling: Jeg tenker at dersom du ikke er dreven i touchmetoden og ser på tastaturet, og det plutselig skjer noe, så får du det ikke med deg.

Anders: Du kjenner deg ikke igjen når du ser opp på skjermen.

Erling: Og i andre enden av skalaen, hvis du er veldig kjapp i skjemautfylling, og du tabber deg bortover, og det er felt som tar deg automatisk til neste feil, for eksempel landskode i et telefonnummer, og du tabber deg rett etter at du har skrevet 47, så vil du havne i feltet etter det igjen, ettersom de har sendt deg automatisk til feltet etter.

Anders: De har prøvd å hjelpe deg. En bjørnetjeneste.

Erling: Ja, det er mye gode intensjoner bak feilingen her. Nesten litt koselig.

Anders: Men òg at det skjer uforutsette på skjermen, det er krevende for folk med kognitive utfordringer. Nå åpnet himmelen seg utenfor, og det er grunnen til at jeg her sitter i kun underbuksen, Erling.

Erling: Hehe, det gjør du.

Anders: Det var disse avsporingene. På vei hit ble jeg dassas, som vi sier på kav sandnesisk.

Erling: Kognitive begrensninger, motoriske utfordringer. Og alle, litt som vi har vært inne på.

Hvem?

Anders: Hver er det som må tenke på dette, av de som lager og produserer funksjonalitet, sider og løsninger. Hvem må tenke på dette?

Erling: Designere og kodere.

Anders: For dette er funksjonalitet.

Erling: Det går ikke så mye på innhold. Jeg klarer ikke å komme på et eksempel der det handler om innhold.

Anders: Designere og kodere, hør etter.

Teknikker

Anders: Vi har teknikker for hvordan vi skal innfri disse kriteriene. Gi meg en teknikk, Erling.

Erling: En teknikk er å la brukeren bestemme når endringen skal skje. Brukeren skan initiere endringen, at det ikke skjer automatisk. Ikke send videre til neste inputfelt automatisk. Du sender inn skjema med enter eller en knapp. Og begge deler børe være tilgjengelig. Har du noen flere?

Anders: Ja. Hvis det skal skje endringer, så kan du gi beskjed om det på forhånd.

Erling: For meg blir dette hypotetisk, jeg kommer ikke på eksempler hvor dette er hensiktsmessig.

Anders: Derfor har vi hoppet over litt av detaljene i dag, noen av dem er litt foreldet og noen er litt for hypotetiske. Vi kan hoppe videre. Det er bare at du kunne ha skrevet på en radioknapp i en netthandelsutsjekk, at hvis du trykker på annen fakturaadresse, så dukker det opp noen nye felt. I den konteksten vil det være forventet. Og her er vi i en gråsone.

Erling: Det vi har snakket om, at den strenge 3.2.5, trippel A, eller er det 3.2.5 eller Difi som har sagt at så lenge brukeren selv setter i gang handlingen, dette med å være bevisst på at noe skal skje.

Anders: Det er Difi. De har en veldig fin artikkel om dette. Artikkelen heter Kontekstendring og det er beste praksis for dette. Så her er det tommel opp til Difi.

Erling: Vi snakket om Jakobs lov før vi begynte å spille inn. De andre løsningene og sidene som bruker … hvordan er den formulert? Det er de som definerer konvensjonene.

Anders: Kundene dine, brukerene dine, bruker mesteparten av tiden sin på andre løsningen enn din.

Erling: Belag deg på hvordan andre løser det.

Anders: Bruk konvensjoner.

Erling: Spesielt de store. Google, Apple, Amazon og gjengen. De lager. De er i en posisjon hvor de kan definere nye konvensjoner. En kan strengt tatt si at de bryter disse suksesskriteriene, og det er greit fordi folk er vant med det. Flere? Det er en god gammel, denne husker jeg godt fra gamledager. Dette med å åpne lenker i nytt vindu.

Anders: En evigvarende diskusjon, om det er greit eller ikke greit. Den har vi snakket om før, den treffer andre kriterierer òg. I kontekst av temaet i dag, så sier den at den skal indikere at noe åpnes i nytt vindu. Enten med tekst eller ikon. Men at du òg skal unngå det dersom det ikke er strengt nødvendig. Og der er jeg helt enig.

Erling: Jeg òg. Hjertens.

Anders: I disse mobile tider så gir det enda mindre mening å bruke nye vinduer i hytt og gevær.

Erling: Det stakkars argumentet jeg pleier å bruke er at det ødelegger tilbakeknappen. Tilbakeknappen er en trygg havn for mange.

Anders: Og det er den mest brukte knappen i nettleseren. Så hvorfor skal du ødelegge den?

Erling: Når feiler vi på dette?

Anders: Et av eksemplene som er litt utdatert er dersom du i en nedtrekksmeny starter en sidelasting basert på et valg du har gjort der. Det er veldig lite praktisert, så det trenger vi ikke å diskutere så mye, men nå har vi nevnt det. Men dette med modaler eller dialogvinduer, slike reklamegreier som bare plutselig okkuperer hele skjermen, uten at du har bedt om det, veldig irriterende. Veldig pågående måte å snakke til bruker og kunde. Men heldigvis, nå kan vi si at du ikke skal gjøre det, for det bryter suksesskriterie 3.2.5. Det irriterer alle. Så er det et paradoks at folk bruker det fordi det fungerer.

Erling: Det er for effektivt. Hvis folk vurderer å skrive inn e-posten sin der, ikke gjør det, det gjør det bare verre.

Anders: Karuseller som automatisk endrer seg. I karuseller kan det stå tekst. La brukeren som kanskje leser litt sent, få lov å lese seg ferdig, og få lov å trykke seg videre hvis vi er interessert i å se flere av de karusellene.

Erling: Hjelper det i kontekst av disse suksesskriteriene hvis vi har mulighet til å pause karusellen?

Anders: Nei. Det treffer noe annet. Men her vil det ikke ha noe å si, for du endrer kontekst.

Erling: Endrer du kontekst eller innhold.

Anders: Du endrer kontekst fordi en karusell vil være en så stor del av innholdet. Men i den forbindelse, et lite tips, så er det et nettsted som heter should I use a carousel dot com, jeg tror jeg sa det riktig, lenge siden jeg har vært der, den er fin.

Erling: Du får passe på at det er riktig i episodenelenkene, selv om du kanskje sa det feil.

Anders: Det finner vi ut av! Fokus skal ikke hoppe med fokus. Det vil si at dersom du fokuserer til en plass, så skal det ikke hoppe videre til en annen plass. Veldig uvanlig å gjøre det. Nå har vi snakket om flere andre retningslinjer om fokus. Fokushåndtering, rekkefølge og sånn. De er vanlige å bryte, det skal vi se i dagens ris og ros. Dagens fokus er faktisk ikke så mye brutt. Men en plass det er brutt, som vi ikke har tatt et eksempel på nå. Hvis du et lite informasjonsikon eller hjelpeikon i skjemaet ditt.

Erling: En liten sirkel med spørsmålstegn til høyre for inputfeltet.

Anders: Hvorfor må du her spør etter personnummer, som folk er forsiktige med å utlevere? Hvis du skal forklare det i en liten hjelpetekst, som er bra at du gjør, men da må den hjelpeteksten ikke dukke opp på fokus, men gjerne på hover.

Erling: Å gjerne være synlig hele tiden.

Anders: Kanskje enda bedre, så lenge det ikke er en lang, lang tekst.

Erling: Poenget er at den ikke skal poppe opp ved fokus, da bryter du suksesskriterene her. Flere?

Anders: Vi har, som vi nevnte, dette med litt smartere skjema. Som kollapser og ekspanderer avhengig av hvilke valg du har tatt. Der vil jeg si at skal du tolke 3.2.5 veldig bokstavlig, så skal du ikke gjør det uten at du forklare det først.

Erling: Her er det litt fuck WCAG.

Anders: Vi må huske på at mye av dette ble skrevet lenge før litt mer dynamiske nettsider med javascript fikk så godt fotfeste som det har nå. Om det dukker opp noen ekstra felter, hvis du haker av for annen leveringsadresse, så må vi her tenke brukere foran WCAG.

Erling: Ja, nettopp.

Anders: Det har vi òg fått tilbakemeldinger på, at er bra vi nevner. Vi er her for å forklare WCAG, men det er viktig å forstå intensjonene bak kriteriene, snarere enn å følge dem slavisk. Dette med at det skal være forutsigbart, hvis du i et skjemafelt fyller ut, hvis du skal levere inn en søknad på Nav, så får du ofte det spørsmålet, har du vært politisk aktiv, har du bodd i utlandet de siste seks månedene, hvis du haker av for det, så forventer du at det dukker opp noe mer.

Erling: Ja, jo. Du hadde ikke blitt overrasket, hvis det hadde dukket opp noe mer. Hva forventer brukeren. Blir brukeren forvirret, hvis du gjør noe med en handling.

Anders: Og der kommer vi tilbake til ordet betydelig. Hva er en betydelig endring? Begge de to første poengterer.

Erling: Og så har vi dette med at brukeren er bevisst på at det kommer til å skje. I mange tilfeller, vi har òg, som vi skal komme inn på i ris og ros, autocomplete i søk, det er òg noe som folk forventet, men en kunne strengt tatt tolket dette som et brudd.

Anders: Det er veldig interessant, fordi det har nok vært et brudd tidligere. Nå har det blitt konvensjonen, derfor kan vi si at brukeren forventer det, derfor er det greit.

Erling: Jepp, har vi flere da?

Anders: Nei, ikke teknikker. Men vi kan fortelle hvordan vi kan teste dette.

Verktøy

Erling: Vi har bare notert tab og skriv.

Anders: Det vil si, bruk tabulatortasten, tab-tasten og skriv i innskrivingsfelt og se hva som skjer.

Erling: Det føles så selvsagt, vi gjentar oss selv hele tiden, men brukertest, test dette på brukerene.

Må du?

Anders: Må du forholde deg til dette?

Erling: Det må du på de to første, enkel A. Den siste som kanskje er den mest fornuftige er en trippel A. Noe mer vi trenger å si om det?

Anders: Nei.

Aside

Erling: Og så skal vi snakke om WCAG 2.2 i dagens aside. Vi vurderte å snakke om den i forrige episode, men da var det litt uklart av hva som fantes der ute. Nå har du gjort litt forarbeid?

Anders: Jeg har lest meg litt opp. Det jeg har lyst å si overordnet, er at flere og flere vanlige brukervennlighetsprinsipper å bli en del av WCAG. Som er bra og forståelig og det er alltid, ikke alltid, det er ofte en sammenheng mellom god brukervennlighet og universell utforming. Nå begynner vi å se kriterier som vi ikke assosierer med universell utforming. Det er òg åpenbart at det er det. På sett og vis kan vi si at nå er det snart påbudt å lage brukervennlige løsninger.

Erling: Det begynner å bli interessant. Har det noe med at vi skal lage løsninger som er tilgjengelige for de med kognitive utfordringer? Altså, vi snakker om å forenkle. Om å gjøre ting tydelig. Det påvirker brukeropplevelsen positivt, når en forenkle og gjør ting tydeligere.

Anders: Så vil jeg si det at WCAG 2.2, versjon 2.2, vi vet ikke når det eventuelt blir en vedtatt standard, vi kommer ikke på hva det heter i W3C terminologi. Først blir det release candidate, så blir det recommendation.

Erling: Før det blir det draft.

Anders: Dette er ikke en draft heller enda.

Erling: Det er veldig grovd. Det er en Google sheet hvor folk legger inn ting. Forslag som de drøfter, var det i Github?

Anders: Det er morsomt å så noen frø, og følge med på hva som skjer.

Erling: Kjempeinteressant å se på prosessen. Det vi leser om nå, kanskje om, hvilken horisont har vi? Noen år? 10 år? 12 år?

Anders: Hvis vi ser på historien fra 1.0 til 2.0 og 2.1, så er det jo åresvis. Dette blir spekulasjon, la oss hoppe ned i detaljene. Vi har plukket ut noen. Den første er tilgjengelig autentisering. Altså innlogging uten bruk kognitive funksjoner. Da leser jeg, i mitt hode.

Erling: Face ID?

Anders: Alt utenom passord. Passord er kognitivt. CAPTCHA er ikke så mye brukt, men det er jo kognitivt.

Erling: Engangspassord på SMS er jo kognitivt.

Anders: Ja, OK?

Erling: Jeg vet ikke hvor kognitivt starter og stopper.

Anders: Alt er jo kognitivt til en viss grad.

Erling: Det handler jo om å bruke hjernen på en måte.

Anders: Passord er jo veldig typisk kognitivt, og det er blitt et enormt stort problem.

Erling: Passord er en forferdelig måte å autentisere på.

Anders: Det er den mest vanlige. Men om innlogging med eksterne tjenester som du bruker allerede, som du er innlogget i, om det er godt nok? For eksempel logg inn med Facebook. Er det her noe som vil innfri dette forslåtte kriteriet? Jeg tror det hadde innfridd. At du som bruker kan velge mellom et passord til tjenesten, eller brukt en Facebook-innlogging. Men vi vet ikke. Neste er relatert til noe vi snakket om for ikke så lenge siden, hva er det?

Erling: Det går på touch target. Altså klikkbart område. Hvor stort er det klikkbare området. Hvilket begrep brukte vi?

Anders: Target size.

Erling: Men på norsk?

Anders: Klikkflate.

Erling: Denne vil jeg utfordre litt. Det det går på, er et minimum antall piksler mellom klikkbare flater.

Anders: Det vi sa på target size er at du skal ha minimum 44 ganger 44 CSS-piksler. Og her mener jo den personen som har lagt dette inn som et forslag, at du skal ha luft mellom.

Erling: Hvorfor skal vi ha luft? Hvorfor kan ikke de klikkbare flatene være inntil hverandre, men at det visuelle området har luft.

Anders: Fordi du skal vite når du går fra ene til en andre. Jeg kjøper den jeg.

Erling: Jeg ville ha utfordret den.

Anders: Det er jo ikke sikker den blir vedtatt.

Erling: Det er dette som er litt morsomt. Neste da?

Anders: Det er egentlig bare en presisering. Den som heter synlig fokus, så mener denne personen her, definer hva er synlig. Det er for vagt definert.

Erling: Dette stilte vi spørsmål om da vi spilte inn denne episoden.

Anders: Dette er dårlig definert av WCAG.

Erling: Dette er en forbedring? Eller foreslått som en egen?

Anders: Forbedring.

Erling: Neste.

Anders: Essensielle elementer. Eller essential controls. La det være enkelt å finne den viktigste funksjonen.

Erling: Nå snakker vi om brukervennlighet.

Anders: Ja. Design, ha et visuelt hierarki. Vær tydelig, være oppgavefokusert. Du kan dra den langt.

Erling: Det er òg viktig for universell utforming. Det er vanskelig å finne frem på en rotete nettside.

Anders: Ikke la brukeren være i tvil om hva han skal gjøre.

Erling: Ja. Og så har vi en som heter information in steps, som går på å memorisere.

Anders: Ikke la brukeren måtte huske på informasjon.

Erling: Ikke forvent at brukeren skal huske så mye. Det er godt for alle. Det er mye som kan føre til at hukommelsen blir dårlig. Vi kan bli forstyrret, distrahert.

Anders: Det er ganske sjelden at vi må huske.

Erling: Kommer ikke på et godt eksempel.

Anders: Det hender at jeg sitter med papirblokken min og skrive ned noe.

Erling: Hmm.

Anders: Nei. Ja. Det var et lite utdrag fra WCAG versjon 2.2.

Ris og ros

Erling: Så er det dagens ris og ros. På en måte skal vi rise, men det er egentlig ros. Noen skal vi rise mer enn andre.

Anders: Det er litt som i andre ris og ros spalter, hvor vi sier at de fleste gjør det bra, fordi det skal litt til å bryte disse.

Erling: Og det som er litt interessant med disse, er at det krever ofte ekstra utvikling å bryte dem. Du må spesifikt be om det. Det er ikke snakk om å ikke gjøre noe, det er snakk om å gjøre noe aktivt. Fyller du disse, så reduserer du kodetiden, det er litt kult. I dag begynte vi på landbruk. Hvem begynte vi med da?

Anders: Felleskjøpet. Det var som var gøy, var at vi fant egentlig et ganske tydelig brudd ganske tidlig. Det var virkelig ikke forventet.

Erling: Hvorfor var det ikke forventet?

Anders: Nå jeg begynte, tenkte jeg at dette blir som å lete etter en nål i en høystakk, fordi jeg hadde ikke noen teorier på hvem vi kunne gå på. Så vi begynte med Felleskjøpet. Og førsteinntrykket er at det er moderne utforming, men tab-tasten ledet oss ganske raskt inn i søkefeltet, og begynner du å skrive der, hva skjer da, Erling?

Erling: Da skjer det veldig mye. For det de har gjort, de har en form for, er det autocomplete det heter? Jeg tror det er autocomplete. Dette er forslag til hva det er du søker på. Når du begynner å skrive, kommer det forslag i en liste. Det Felleskjøpet har gjort, er å ta over hele siden med dette forslaget.

Anders: Dette heter ikke autocomplete, fordi autocomplete er bare at den fullføre ordet du skriver. Autosuggest.

Erling: Den autosuggesten tar over hele siden, og gir inntrykk av at du er på en ny side, bare fordi du skrev inn to ting i inputfeltet.

Anders: Du kommer rett inn i søketreffene, kun ved å begynne å skrive. Det hopper og danser, det skjer mye mens en skriver.

Erling: Ja, nettopp.

Anders: Det er litt utradisjonelt. Men intensjonen er god.

Erling: Her òg, som vi har snakket om tidligere. De har prøvd å gjøre det bedre for brukeren. Det er gode intensjoner.

Anders: Mange vil nok synes at dette er en fin funksjon, for da kan du … fordelen med å gjøre det, er at du kan lettere forstå hvor spesifikk du må være i søket ditt.

Erling: Men dette er jo funksjonalitet som du får i en vanlig autosuggest òg.

Anders: Ja, at du ikke trenger å ta over hele siden?

Erling: Ja, det er det som er den store feilen her, at det ser ut som du bytter alt.

Anders: Det ser ut som du har kommet en helt annen plass. Det er derfor vi har disse retningslinjene, fordi det er forvirrende. Dersom du blir usikker, og vil gå tilbake, du bruker tilbakeknappen, så havner du jo ikke på den siden du var før du begynte å søke, du havner på den sider du var før det igjen. Så her har Felleskjøpet hatt en idé, og er nok en designidé, mistenker jeg, så har de implementert, og de kan godt ha brukertestet uten å finne feil. Jeg forventer ikke at det skal skje, men jeg blir heller ikke vippet av pinnen.

Erling: Kanskje noen med kognitive utfordringer, eller lav teknisk kompetanse, blir satt ut?

Anders: Absolutt. Her vil jeg nevne Jakobs lov. Dette er ikke en vanlig praksis. Google gjør ikke dette. Og alle bruker Google hver dag. Lag nå søketreffene være som Google. Ja, Google kommer med autoforslag, men de viser ikke søketreffsiden, SERP-en før du har trykket enter.

Erling: Hehe, SERP-en. Men jeg lurer på, om de testet det en periode? Jeg erindrer at den flyttet seg opp til venstre hjørne, og du fikk søkeresultatet opp med én gang. Men de bestemte seg for å ikke gjør det da. Det er et tegn i seg selv.

Anders: Vi er ikke her for å henge ut Felleskjøpet, men …

Erling: Det var litt rusk i maskineriet.

Anders: Ja, det var litt uvanlig mye. Den generelle fokushåndteringen og synlig fokus var ikke bra. Ikke relatert til det vi har snakket om i dag, i det hele tatt, men noe jeg vil nevne som vi aldri ser lengre, det at de bruker mye understrek i redaksjonelt innhold på ting som ikke er lenker. Og understreken er helt lik lenkene.

Erling: De har brukt text decoration underline på vanlig tekst. Jeg har ikke sett det, slik de har brukt det. Det ser ut som lenker.

Anders: Litt sånn haha.

Erling: Haha.

Anders: Uu-humor nesten. På innloggingssiden har de tabindeks 999 på glemt passord, og det er òg uu-humor vil jeg si. Vi sa jo i tabindeksepisoden, den heter jo ikke det, i tastaturepisoden, ikke bruk tabindeks, det er å lett å snuble, og det har skjedd her.

Erling: De har gått i z-indeks-fellen. Z-indeks kan du sette til 999, og så er det stor sjanse for at den havner øverst. Her har de satt tabindeks til 999 for at den skal komme sist.

Anders: Men den kommer først.

Erling: Nettopp, for det de ikke vet, fordi med én gang du definerer tabindeks, så begynner den med det, og så tar den alt det andre etterpå. Så her kommer den først. Absolutt ikke det de hadde intensjon om at skulle skje. Skal vi ta Plantasjen litt?

Anders: Nå var jo ikke Plantasjen helt i samme bransje, men de har noen likheter.

Erling: Jord og planter.

Anders: På Plantasjen gjør de autoforslag på en bedre måte enn felleskjøpet. Det er jo en kontekstendring, det skjer noe mens du skriver, men her har vi diskutert, og vi er enige om at det må være greit, fordi at folk forventer det. Det lener vi oss til Difi, de sier, ok, dette inntreffer kun dersom folk ikke forventer det. Og Jakobs lov, har du vært på Google, så kommer det autoforslag, så da kan vi ikke si at Plantasjen ikke skal få lov å gjøre det.

Erling: Når verdens største nettsted gjør det, da er det greit.

Anders: Det er et veldig godt hjelpemiddel for de fleste, og så vil det være folk som bler forvirret av det.

Erling: Men dette er et grep som øker tilgjengeligheten. Du trenger kanskje ikke å skrive inn mer enn tre tegn for å finne det du er på jakt etter, så hvis du har motoriske utfordringer så kan det bli bedre.

Anders: Det er mye du må huske på, med autofullfør.

Erling: Nå ble jeg nysgjerrig på Felleskjøpet, hvis vi skriver inn noe, og piler oss nedover, hva skjer da?

Anders: Da skjer det nok ingenting, og det vil det nok gjøre i et vanlig autoforslag.

Erling: Det er en hybrid mellom søketreff og autoforslag.

Anders: Vi må si at de skal få lov til å beholde autoforslaget. Det er litt tregt, du kan ikke pile nedover. Det er ikke tastaturvennlig, men det er ikke det vi snakker om. Hvis dere hører på, Plantasjen, sjekk litt fokushåndteringen deres, fordi den er dårlig.

Erling: Nesten ikke tilstedeværende. De har fjernet den synlige fokusen. På søkefeltfokuset, så trigger den når du klikker med musen, men ikke når en tabber seg ned til den.

Anders: Det har jeg aldri sett før. Da har noen implementert fokus uten å vite hva det er for noe.

Erling: Og så har de element som har tydelig fokus. Litt hummer og kanari.

Anders: Men det er ikke synlig fokus vi snakker om i dag.

Erling: Jernia da?

Anders: De er i samme gate som Plantasjen. De har autoforslag som er bra, som forventet. Jeg vil si at den er bedre enn Plantasjen sin. Fordi de prioriterer, de har begrensning på hvor mye de viser, det har ikke Plantasjen, Plantasjen viser mye og har et eget rullefelt inne i autoforslagene, som vil skape problemer for mange. Mens Jernia har en vis alle treff-knapp som tar deg til søketreffene. Veldig ryddig.

Erling: Et lite flisespikk, på autoforslaget til Jernia, det er at han sorterer innholdet mens du ser det, det er en del bevegelse i autoforslag-feltet. Det er forvirrende.

Anders: Var det snikreklame for den andre podkasten din, Erling?

Erling: Jeg lurte på om du kom til å merke det.

Anders: Erling har en annen podkast som heter Flisespikkeriet.

Erling: Stemmer. Da var vi ferdig med ris og ros. Hadde vi noe mer å si om det?

Anders: Vi nevnte det ikke, men det var litt morsomt at dersom du skal bli medlem av Plantasjens kundeklubb, så har de tatt placeholderfeltet i skjemafeltet, og så sender de den ned under feltet ved fokus. I material design, så sendes den opp. Jeg har aldri sett at den sendes nedover.

Erling: Veldig kreativt, ikke nødvendigvis på en positiv måte.

Anders: Du trenger ikke å, altså, hvorfor?

Erling: Da var vi ferdige med ris og ros.

Avslutning

Erling: Da er vi kommet til veis ende. Først og fremst, som vi har lovet, hvem var det som tipset oss om WCAG 2.2?

Anders: Det var en hyggelig kar som heter Michael Fürstenberg. Han skrev på norsk, så han kan norsk. Tusen takk for henvendelse. Jeg håper vi innfridde. Dersom vi var for grunne i forklaringen av WCAG 2.2, så får du kjefte på oss, så skal vi gjøre hjemmeleksen vår enda bedre. Tusen takk.

Erling: Vi setter veldig pris på det. Vi setter pris på kommentarer. Send til hei@universeltutformet.no. Det er kjekt å få tilbakemeldinger på det vi gjør. Men tre ting. Nei. Én ting.

Anders: Ikke overrask brukeren, ikke gjør noe som brukeren ikke forventer.

Erling: Ikke vanskelig. Ganske lett å ikke bryte disse.

Anders: Det er noe som heter at man ikke skal gå i den kreative grøften. Det er litt det samme her.

Erling: Neste episode, hva skal vi snakke om da?

Anders: Vi holder oss på 3.2, altså det som er forutsigbart. Vi skal snakke om konsekvent navigering. Det er òg en sak som veldig få bommer på. Navigeringen er jo lik på tvers av sider, som regel.

Erling: Folk har som regel den samme malen.

Anders: Men òg konsekvent identifikasjon. Egentlig veldig enkelt, det er at du skal bruke for eksempel det samme ikonet konsekvent. Et forstørrelsesglass, hvis du har brukt det til søk én plass, så skal du ikke bruke det til forstørring en annen plass. Da må du bruke pluss og minus.

Erling: Det var det vi hadde for i dag. Jeg er Erling fra Okse.

Anders: Jeg er Anders fra Webstep. Snakkes!