UU-podcasten:Universelt utformet

Intro

Anders: Dette er to entusiaster som i løpet av 26 episoder skal diskutere 78 suksesskriterier på en forståelig måte. Dette er universelt utformet.

Erling: Då er du klar, Anders?

Anders: Jeg er klar.

Erling: Episode 18. Det er nærmer seg med små skritt. Små, tydelig skritt. I dag i episode 18 skal vi snakke om?

Anders: Vi skal snakke om språk. Vi skal snakke om WCAG 3.1. Hva er det? Hva er 3?

Erling: 3 er at det er forståelig. Understandable. Og hva er 1?

Anders: At det er leselig.

Erling: Og det står jo veldig sentralt i dag. For i dag skal vi snakke om å skrive tydelig og forståelig. Og på én måte så kunne vi avsluttet der.

Anders: Vi kunne det, vi kunne sagt hei til alle, skriv så enkelt og så forståelig som du kan, så har du forhåpentligvis innfridd dette. Men nå har vi jo møttes her i kveld, så da kan vi utbrodere litt mer.

Erling: Det kan vi. Folk har jo satt på denne episoden, så de forventer kanskje litt mer enn 45 sekunder. Så la oss gå litt inn i detaljene. For dette er to sukesskriterer, 3.1.5 og 3.1.6. Begge to er trippel A. Og de handler om leseferdighet og uttale, henholdsvis. Vil du si noe mer om det?

Anders: I dag skal vi snakke om de to som du sa, men vi kommer til å legge vekt på den første. Det som går på leseferdighet. Det handler om at du ikke skal kreve for høye leseferdigheter. Gjerne ikke høyere enn det som forventes etter norsk ungdomsskole. Det høres jo greit ut det. Men det er òg, det er òg et viktig premiss her at du skal jo skrive til din målgruppe.

Erling: Det eksempelet du hadde, samboeren din, hvis du skal skrive en artikkel om HTML, så er ikke hun i målgruppen. Det betyr ikke at vi må skrive slik at hun forstår alt.

Anders: Det er ikke det dette handler om. Vi skal ikke fordumme webben.

Erling: Vi skal bruke forståelige ord.

Anders: Var det stygt å si fordumme når vi snakker om samboeren min?

Erling: Det var du som sa det. Da er det greit.

Hvorfor?

Erling: Hvorfor har vi disse?

Anders: Vi har dem fordi folk skal forstå det vi sier.

Erling: Vi snakker om universell utforming. Og her er det jo potensielt mange som blir ekskludert.

Anders: Ja, hvis du skriver for vanskelig, så ekskluderer du folk. Både de som ikke forstår det, og de som ikke vil forstå det. Jeg er ofte i den «ikke vil forstå det»-kategorien.

Erling: Det koster for mye kognitivt, å forstå det.

Anders: Noe vil du bare ha lett.

Erling: Inn med teskje. Som vi ikke nevnte i introen, i dagens ris og ros skal vi snakke om legebransjen. Der er det mange gode eksempler, hvor de bruker vanskelig språk. Vi har òg eksempler på de som har klart å skrive enkelt språk.

Anders: Jeg var positivt overrasket. Det skal vi komme tilbake til.

Erling: Andre grunner til at vi har disse?

Anders: Hvis vi tenker at alle i utgangspunktet liker et enkelt språk, men det er enda viktigere for de som har lesevansker og kognitive utfordringer, slik som dysleksi. Nå har vi ikke snakket så mye om seksen enda, uttale, som handler om at du skal forklare ord som kan være vanskelige å uttale. Spesielt dersom de er flertydige.

Erling: Og her kunne vi brukt et ord som hadde brudd 3.1.5, som du har skrevet i notatene her.

Anders: Jeg skal ikke skryte på meg at jeg visste hva det var, og jeg er ikke sikker på om det er et etablert norsk ord eller begrep, men et heteronym.

Erling: Hva er det?

Anders: Det er ord som får forskjellig mening, alt etter hvordan du uttaler det, men det er skrevet likt. Her har jeg kommet på noen gode norske eksempler.

Erling: Vi brukte kun 15 sekunder på å komme på noe, og så ga vi opp.

Anders: Kort fortalt er ikke 3.1.6 ikke så mye å tenke på. Intensjonen er forsåvidt god, det er at for eksempel hvis med en skjermleser får lest opp et ord som blir lest opp feil fordi ordet er tvetydig, og at det da forstyrrer meningen med innholdet, så skal du forklare det.

Erling: Jeg har et eksempel, jeg kom på et. Avisoverskrift: Helt sykt! Hva kan det bety? Ganske mange ting. Hvis det er bilde av en festivalgjenger, så står det helt sykt, så er det helt sykt bra. Hvis det er et bilde av noe tragisk som har skjedd, så er det kanskje helt sykt tragisk. Same frasen, same ordet, Sykt, forskjellige meninger.

Anders: Men det er det ordet som er flertydig, ikke basert på uttalen. Uansett hvordan du bruker det ordet, så sier du det sykt.

Erling: Aha. Ok.

Anders: Derfor er det litt smalt dette her.

Erling: Det er kun dersom det er kun dersom det er forskjellig uttale, det treffer?

Anders: Ja. Du skal forklare ord som er vanskelig å uttale. For eksempel en skjermleser ville sagt helt sykt, uavhengig av hva meningen var.

Erling: Kanskje dette er mer normalt på engelsk?

Anders: Veldig mange av de eksemplene som brukes er i asiatiske språk.

Erling: Nettopp. Hvor tonefall endrer mye av meningen.

Anders: Jeg tror vi kan avslutte der.

Erling: Vi trenger ikke å prøve å finne mer.

Anders: Nei, dette er ikke et stort problem i det norske språk.

Hvem?

Erling: Hvem treffer dette av produsenter?

Anders: Her er det utelukkende innholdsfolk.

Erling: Flinke innholdsfolk kan dette allerede, uten å ha lest WCAG.

Anders: De trenger ikke å ha hørt om WCAG engang for å gjøre det bra.

Erling: Dette er noe de har lest på skolen. Skriv klart og tydelig. Skriv slik at målgruppen forstår deg.

Teknikker

Erling: Hvordan kan vi passe på at vi er i henhold til disse suksesskriteriene?

Anders: Snakke med folk. Be folk lese teksten, og spør gjerne ungdomsskoleelever dersom du ikke har en snever målgruppe for innholdet ditt. Eller du kan spørre kvalifiserte lærere, som kjenner lesenivået til ungdomsskoleelever.

Erling: Rett og slett bruke ungdomsskoleelever som referansepunkt.

Anders: For eksempel journalister har nok god kontroll på dette, men hvis du i en vanlig norsk avisartikkel har et vanskeligere språk enn det en ungdomsskoleelev klarer å forstå, så har du feilet, fordi det er allment.

Erling: Det er fort gjort å bryte disse. En går fort i fellen. En bruker gjerne litt avanserte ord når en snakker med kollega eller lignende. Når en sender ut en møteinnkallelse til noen som ikke har vært i den bedriften like lenge som deg, og du bruken mange ulike forkortelser og lignende. Det opplever jeg nesten daglig.

Anders: Vår bransje er fæle på stammespråk.

Erling: Mange. Oljebransjen er fæle på stammespråk.

Anders: Du må ha fagord.

Erling: Ja. Det betyr ikke at du ikke skal bruke det. Hvilke andre teknikker?

Anders: Det å bruke korte ord og vanlige ord, og korte setninger. Fjerne unødvendige ord, fyllord. De kan jo være viktige i noen sammenhenger, men stort sett når vi skriver på nett, så prøver vi å fjerne dem.

Erling: Fjerne mest mulig.

Anders: Men skriver du en roman, så kan du jo tegne mange bilder med en god tekst, poesi og så videre.

Erling: Da kan det ha en funksjon.

Anders: Bruk gjerne enkel setningsform, subjekt, verb, objekt. Erling snakker i mikrofonen. Ikke den mikrofonsnakkende UX-eksperten Erling. Du kan òg i lengre artikler ha et tekstsammendrag på toppen. Veldig lite brukt. Veldig digg.

Erling: Enig.

Anders: Der vil jeg trekke frem, litt i lys av at jeg akkurat var på konferanse, men Nielsen Norman Group. På sine forskningsartikler har de ofte et to-tre linjers sammendrag på toppen. Det er så godt både fordi da slipper du å lese hele, men hvis du er såpass interessert at du vil lese hele, så har du allerede et utrolig godt startpunkt.

Erling: Helt enig. Når jeg leser slike artikler på nett, så gjør jeg slik som alle andre, jeg skummer overskriftene, listene, bildeteksten, og ned til oppsummering. Og så til toppen hvis jeg fortsatt er interessert. Her ivaretar de dette mønsteret, ved å ha oppsummeringen først. Så har du òg det vi kaller asider, infobokser, hjelper òg med å forstå innholdet. Visuelle hjelpemidler.

Anders: Bilder, illustrasjoner, tegninger, forklaringer hjelper òg å forstå innholdet.

Erling: Infographics. Funker det?

Anders: Ja, absolutt. Hvis du har en tyngre artikkel, så er det òg en teknikk, som ikke er brukt i det hele tatt, å ha en alternativ artikkel for de med svakere språkforståelse.

Erling: Som regel vil den alternative artikkelen være bedre hvis den inneholder samme informasjon.

Anders: Derfor er det ikke mye brukt virkemiddel. Det du kan gjøre med seksen, som vi egentlig konkluderte med at vi ikke skal snakke mer om, det er å skrive uttalen rett etter ordet.

Erling: Fonetisk.

Anders: Ja. Det blir jo ikke praktisert. Det vil jo egentlig bare forstyrre leseren. Ulempen med at et ord kan misforstås hvis det er flertydig, er så liten, at, ja, det er ikke et stort problem.

Erling: Så det er det òg som vi har notert her, det betyr ikke at vi aldri skal bruke vanskelig språk. Fordi det kan være nyttig. Hvis et fagmiljø har et ord som det ligger mye bak, mye forståelse bak, et avansert ord, der det er mye enklere å bare skrive ordet, så skjønne folk hva det betyr, så er det greit å bruke det. Det har en verdi. Vi skal ikke fordumme, vi skal forenkle og tydeliggjør.

Testing

Erling: Kan en automatisk teste om en tekst er enkel?

Anders: Nei. Med store bokstaver. Vi stopper der. Nei, du må snakke med folk. Du må spør.

Erling: Du må være selvkritisk til teksten du skriver, du må være bevisst på hvem du skriver til.

Anders: En liten avsporing, en veldig god skriveteknikk på nett, synes jeg er at du prøver å sette deg inn i leserens stol, og når du har skrevet en setning, så prøver du å finne ut hvilke spørsmål leseren har, og så svare på spørsmålet i neste setning. Og ikke la det spørsmålet forbli ubesvart.

Erling: Bra tips.

Anders: Det prøver jeg å bruke når jeg kommer på det. Det blir ikke nødvendigvis enkelt språk, men du får en veldig fin flyt i teksten.

Erling: Og da setter du leseren i sentrum. Du prøver å forutse hva som er uklart, og forklarer det.

Andre situasjoner

Erling: Andre situasjoner hvor dette kommer til sin rett?

Anders: Generelt brukervennlighet.

Erling: God tekst er brukervennlig.

Anders: Det er ingen som vil klage på at en tekst var for enkel å lese, dette blir for banalt. Det kan godt hende at den ikke går dypt nok, men at den har for enkelt språk …

Erling: Titt og ofte får jeg e-poster og lignende, jeg vet ikke om det er et behov, eller om de ikke skjønner at de gjør det, men det bruker mange avanserte ord og så tar jeg et skritt tilbake, det vedkommende egentlig sier er noe veldig enkelt. Det er ikke så vanskelig som det ser ut som det er. Det kunne vært fire ord. Vi må teste dette. Eller et eller annet. Det er mange som skriver for avansert. Jeg lurer på om det er litt slik at de prøver å fremstå som smartere enn det de er? Kanskje? Går det an å si?

Anders: Noen er jo bare dårlige å formidle og kommunisere tekstlig.

Erling: Jeg husker det var en forfatter som sa, «Hvis jeg hadde hatt bedre tid, så skulle jeg skrevet et kortere brev». Det er ikke nødvendigvis enkelt å skrive enkelt. Det kan være ganske vanskelig å skrive enkelt.

Må du?

Erling: Må du? Bryter du loven?

Anders: Nei, begge disse er trippel A. Det er på en måte litt synd at enkelt språk skal være trippel A, men en forstår det òg, for det blir jo ikke umulig å lese. Hvis det er et språk du ikke forstår, så kan du lese det flere ganger, og du kan google og du kan gjøre en innsats, hvis det er kritisk.

Erling: Du gjør ikke innholdet totalt utilgjengelig.

Anders: I dag er det kun trippel A. Men herlighet.

Erling: Du kan ikke få bot for å skrive for avansert, men du gjør det ikke veldig brukervennlig.

Anders: Du får ikke mange brukere, kunder, eller lesere, eller hva du er på jakt etter.

Ris og ros

Erling: Og så skal vi snakke om helsebransjen. På nett, på web. I dag har vi gjort en enkel ting, vi har googlet «vondt i hofta», så har vi sett på resultatene der, og sett på språket.

Anders: Det har vi gjort, fordi jeg begynner å bli gammel og sitter her med vondt i hofta mi.

Erling: Så da kan vi begynne med Aleris. Den første vi skulle ta var Aleris, og der er tittelen Flere årsaker til smerter i hoften. Veldig fint.

Anders: Det er en veldig rett på sak overskrift. De har ikke prøvd å være kreative eller …

Erling: Rett på sak, tydelig. De er i henhold til andre suksesskriterier, i så måte. Og litt ned her har vi en overskrift slitasjegikt skråstrek artrose tankestrek en folkesykdom. Da tenker jeg, yes, her feiler de. Og i første setning sier de slitasjegikt i hoften, komma, også kalt artrose, komma. Et viktig poeng her er at de har lenket artrose til en side som forklarer hva artrose er for noe.

Anders: Nå har de gjort oss lesere en god tjeneste. De har skrevet en enkel og en vanskelig form, og de har lært oss hva dette heter. Det hjelper oss i å forstå neste gang vi er hos legen, og han begynner å snakke om artrose. For han er ikke nødvendigvis flink å kommunisere.

Erling: Og neste gang en googler, så bruker en kanskje bare artrose og kanskje behandling. Er den klart hyppigste årsaken til kroniske hoftesmerter. Videre er det enkelt og fint språk. Dette ønsker vi å rose.

Anders: De har delt inn innholdet i gode overskrifter, som vi har snakket om før.

Erling: De har lenket relevante til andre relevante ting.

Anders: De bruker gode lenkeord på alle.

Erling: De deler godt inn i paragrafer.

Anders: God luft, god lesbarhet. De avslutter artikkelen med en handlingsdriver.

Erling: Bestill konsultasjon hos ortoped her. Veldig bra. Så skal vi gå til NHI. Det er da Norsk Helseinformatikk.

Anders: Dette er interessant. For de skryter av at de er skandinavias største helsenettside. De bruker nok litt ressurser på dette. Men så står det i neste punkt, oppdatert av leger. Og det kan vi forstå.

Erling: Bare for å minne folk på hva vi søkte etter, det var «vondt i hoften». Klikket på en lenke, husker ikke hva som stod i den. Hovedoverskriften her er Trokanter og gluteusbursitt. Jeg har falt av før jeg har lest ferdig hovedoverskriften.

Anders: Og jeg har hatt problemer med hoften min i ti år nå, og jeg har aldri hørt om trokanter før. Her føler jeg meg dum. Men det som er viktig her, eller et viktig poeng. Det er at når du går inn på denne siden, så blir du stilt et spørsmål, er du helsepersonell? Og dette svarte vi nei på, så nå vet de at de snakker til idioter som oss, som ikke har peiling. Likevel!

Erling: Trokanter og gluteusbursitt. WTF sier jeg bare.

Anders: Det er ikke bra. Videre mater de på med …

Erling: Jeg tenker at de henter seg inn igjen, for i neste overskrift skriver de «Hva er trokanterbursitt?» Nå bruker de to ulike varianter. Trokanterbursitt og gluteusbursitt. Men de fortsetter jo.

Anders: Du hoppet over noe viktig i ingressen her. Hos de fleste går plagene over av seg selv, men i noen tilfeller er det nødvendig med kortisoninjeksjoner. Én, de forklarer ikke hva kortisoninjeksjoner er. Jeg synes det høres litt skummelt ut. Og to, det er veldig vanskelig ord. Og her ville jeg sagt at her er det i noen tilfeller er det nødvendig med kortison, og forklart hva kortison er.

Erling: Kortison kan hjelpe med betennelsen, eller noe. Og nede her, de fortsetter under «Hva er trokanterbursitt?» I dette området finnes en rekke slimposer, parantes, bursa, sluttparantes.

Anders: Det er bra, når har de sagt hva bursa er, det er slimposer.

Erling: Som ligger i en beskyttelse mot benfremspring parantes, tochanter major, sluttparantes, og mellom sener som passerer forbi. De forklarte ordet benfremspring, og skrev den avanserte varianten i parantes. Hva pokker er benfremspring? De har brukt et norsk ord som jeg ikke forstår. Slik fortsetter det.

Anders: Så, NHI, Norsk Helseinformatikk, dette kan dere bli bedre på.

Erling: Dette er det få som får verdi av. De gir opp før de har lest forbi det andre avsnittet, hvis de kommer så langt. Så er det Lommelegen. Deres tittel er smerter i hoften, tankestrek, ulike årsaker. Veldig fint, vi føler at vi er på rett plass. Det har noe med smerter i hofta, vondt i hofta.

Anders: Og her gjør de stikk motsatt av NHI, de sier i ingressen, «Det er alltid vanlig å utelukke viktige sykdommer når du har slike smerter». Det gjør meg mer betryggende enn at de begynner å snakke om at jeg skal ta kortisoninjeksjon.

Erling: Ja, og de begynner ikke å snakke om trokanter og gluteusbursitt.

Anders: Her starter de litt mykere.

Erling: Og det begynner med et sitat hvor det er en lege som sier noe, som er fint, at de referer til en autoritet. Og så begynner de å forklare litt.

Anders: De har òg markert innholdet sitt med en liten faktasjekk.

Erling: Et kvalitetsstempel. Jeg vet ikke hva det er.

Anders: Det øker troverdigheten.

Erling: Forsåvidt. Neste paragraf sier «Hoften er et kuleledd, hvor den runde delen av lårbeinet, femur»

Anders: Da har vi lært det.

Erling: Da har vi lært det tekniske ordet for lårbein.

Anders: De bruker det folkelige som hovedbegrep, og så har de det avanserte ordet i parantes.

Erling: Og så begynner det å skrante bittelitt. «… utgjør den konvekse delen, og acetabulumskålen, som er en del av bekkenbenet, utgjør den konkave delen (skålen).» Der feiler de litt, men videre er det gansk e bra. De har stykket opp innholdet greit, med paragrafer og ingresser og lister. Overskrifter. Det er ikke så mye mer avanserte begrep, så langt ned som vi leste.

Anders: Bilde av han legen som uttalte seg. Bilde av hvordan hofteleddet ser ut.

Erling: Her har de òg illustrasjoner på forskjellen på et hofte ledd med slitasje og et uten. Så generelt er det en ganske grei artikkel. Ja! Det var ros, ikke uforbeholdent, men ros til Lommelegen. Så er det da kiropraktoren.no. Deres hovedoverskrift er hoftesmerter.

Anders: Dette er da Nemus.

Erling: De begynner med en fin ingress. Det er ikke alltid lett å finne ut nøyaktig smertekilden som gir opphav til smerter i ryggen, i setet, i hoften, i lysken eller ned i låret. Kiropraktoren er imidlertid veldig godt trent til å diagnostisere denne type tilstander. Sånn begynner de, med litt selvskryt.

Anders: Jo, men det synes jeg er greit. De sier mellom linjene at du ikke nødvendigvis skal diagnostisere dette selv. Det er jo det en ofte gjør på internett i dag. En finner diagnosen sin, og krisemaksimerer. De sier at de kan dette.

Erling: Så en ny overskrift, symptomer. De vanligste symptomene fra hofteområdet er smerter, halting, klikking og stivhet. Veldig bra?

Anders: Kunne de brukt et enklere ord enn symptomer? Et synonym til symptomer?

Erling: En kunne gjerne sakt at de vanligste smertene i hofteområdet, gjort om litt på setningen, så hadde det blitt enklere. Jeg tror symptomer er verken stammeord eller fremmedord. Vil en ungdomsskoleelevn forstått dette? Ved å skrive den om litt, så hadde den blitt enklere. Og en kunne fjernet noen ord som i seg selv hadde gjort den enklere. Smerter for hofteleddet kjennes normalt i lysken. Smerter fra hofteleddet kjennes normalt i lysken og på forsiden/innsiden av året. Her vet jeg fra de andre artiklene at de brukte mer avanserte ord, for å snakke om forsiden og innsiden av låret.

Anders: De har skrivefeil her da, de har skrevet året, ikke låret.

Erling: Jeg leste låret. Jeg la l-en til. Så feiler de litt. Dysfunksjon i hofteleddet kan også gi smerter i kneet og ryggen. Der kunne de sagt vondt i hofta kan også gi smerter i kneet og ryggen.

Anders: Eller feil i hofteleddet.

Erling: Ja, alt etter hva de mener med dysfunksjon. Egentlig er dette ganske bra. Nå har vi ikke gått gjennom hele. Her er det òg en overskrift, slitasjegikt i hoften. Og så parantes, coxartrose. De lærer oss opp, de gir oss fremmedordet.

Anders: Nå ble jeg usikker, for de første vi kikket på skrev bare artrose. Hva er coxartrose. Betyr cox hofte?

Erling: Vet ikke. De bruker coxartrose lengre ned, men det er greit fordi de har allerede forklart hva det er. Det er skryt til Nemus og kiropraktoren.no.

Anders: Det stod ganske bra til.

Erling: Det var én som feilet, NHI. Det var bra, da hadde vi noen å rise.

Anders: Det er ofte de som kommer opp når jeg skal finne ut hva jeg feiler.

Erling: NHI, ja?

Anders: Ja, de er flinke på søkemotoroptimalisering. Det er litt rart, siden de bruker så vanskelige ord.

Erling: Og jeg er nesten litt overrasket, for vi søkte etter vondt i hofta, og vi får opp en artikkel om trokanter og gluteusbursitt. Nå skal jeg sjekke i søkeresultatet, og der er tittelen trokanterbursitt.

Anders: Jeg kan nok muligens forklare at de har nok et domene med veldig høy domenerangering, så selv om de har innhold som ikke samsvarer med søket vårt, så trumfer det likevel.

Erling: Jeg har en teori som jobber litt i mot de suksesskriteriene vi snakker om i dag, men i metabeskrivelsene står smerter i hoften kan skyldes betennelse i lokalse slimposer eller sener. Altså, når du har en tekst der som treffer det du søker på, og har et avansert ord i tittelen, så kan det være med å skape trygghet. Ahh, de kan så avanserte ord, at de vet hva de holder på med. Det strider jo litt mot snakke om i dag.

Avslutning

Erling: Det var det vi hadde i dag. Vi pleier jo å si tre ting du skal huske fra dagens episode. I dag har vi bare fire ord, skriv tydelig og forståelig. Verre er det ikke. Enkelt og greit. Neste episode, hva skal vi snakke om da?

Anders: Da skal vi snakke om hva som skjer når et interaktivt blir fokusert eller inputfelt endrer seg når du skriver i det. For eksempel autoforslag i et søkefelt. Hva må en tenke på der? Der er det faktisk litt en må tenke på.

Erling: Der kan en snuble litt. Som vanlig, vi får fortsatt mange kjekke kommentarer og innspill. Veldig kjekt.

Anders: Senest en i dag eller i går. Utrolig fint, han jobbet i en bedrift der mange jobbet med web, og han hadde delt podden til masse fine kolleger.

Erling: Alle skulle høre på dette.

Anders: Og han ville høre om WCAG 2.2.

Erling: Og vi ble litt, oi.

Anders: Så det kommer kanskje i en senere episode.

Erling: Send kommentarer til hei@universeltutformet.no. Det var det vi hadde. Takk for oss. Jeg er Erling fra Okse.

Anders: Jeg er Anders fra Webstep.