UU-podcasten:Universelt utformet

Anders: Dette er to entusiaster som i løpet av 26 episoder skal diskutere 78 suksesskriterier på en forståelig måte. Dette er universelt utformet.

Erling: Velkommen til Universelt utformet. Dette er episode 17. Er du klar, Anders? Er du klar for å snakke om artikulering? Skal vi begynne med det? Nei, vi kan begynne med hva vi skal snakke om.

Anders: Vi skal snakke om WCAG 3.1.

Erling: Og hva er det de står for? Nå er vi på et helt nytt prinsipp. 3. Hva står 3 for?

Anders: Nå er vi ferdig med 1 og 2. 1 stod for oppfattbart eller perceivable. 2 stod for operable eller mulig å bruke. Nå har vi 3 som er forståelig, eller understandable.

Erling: Og i rattanalogien din, hvordan passer dette inn?

Anders: Hvis du ser for deg perceivable, hvis vi går litt tilbake. Da er det mulig å se at det er et ratt. Det er nok lys til at vi ser det. Det er 1. 2 er at det mulig å vri på rattet.

Erling: Du kan faktisk bruke det.

Anders: Og her er det da at det er forståelig hvordan man bruker det. Det er forståelig at om du vrir rattet til venstre, så svinger bilen til venstre. Så hvis noen hadde vært veldig kreative og laget et helt nytt ratt i en bil, som var firkantet og som du skulle dra opp og ned, venstre og høyre, som en flystikke eller joystick, så hadde det ikke nødvendigvis vært like forståelig. Det var prinsipp nummer 3 av 4.

Erling: Men i dag er det ikke så mye snakk om grensesnittet. Mer om teksten, forståeligheten til teksten.

Anders: Det går på at vi skal snakke om retninglinje 1 i dag, som handler om at det skal være lesbart. I dag skal vi kun snakke om ord. Om tekst.

Erling: Og det er fire suksesskriterier.

Anders: Det er totalt seks i den lesbart.

Erling: Men i dag snakker vi kun om de fire.

Anders: Så tar vi de to siste i neste episode.

Erling: Hva suksesskriterier er det?

Anders: Den første handler om språk på siden, da snakker vi om språk som i norsk og engelsk, ikke som i enkelt og vanskelig språk. Det går ut på at i koden, så skal du definere hvilket språk en gitt side er på. Neste er ganske tett relatert, språk på deler av innhold. Det vil si at dersom du har seksjoner eller ord og setninger som avviker fra hovedspråket, så skal du kode det.

Erling: Så hvis du har brukt noen engelske ord i den norske teksten, så skal du kode at det engelske ordet er et engelsk ord?

Anders: Ja. Der har vi noen unntak, for det er ikke alltid at vi vil gjøre det. Det lærte vi litt fra Lars for noen episoder siden, at det kan være forstyrrende dersom en skjermleser endrer for mye uttale.

Erling: Hans eksempel var Spotify. Vi vil heller høre den norske varianten.

Anders: Spotify er bedre enn at det plutselig kommer en amerikanske stemme inn. Og så har vi den tredje som vi har kalt uvanlige ord. Og et uvanlig ord kan være så mangt, det kan være et fremmedord, det kan være stammespråk, noe som vår bransje er flinke til å bruke mye av.

Erling: Jeg tror det er mange bransjer som er flinke til å bruke mye stammespråk.

Anders: Det kan òg være tvetydige ord og billedlige ord, hvis du formulerer noe som ikke er bokstavlig, så er det ikke alle som tar de referansene. Så uvanlige ord, kunne gjerne vært kalt enkelt språk. Og det siste vi skal snakke om i dag er forkortelser, som for eksempel WCAG som er en forkortelse.

Erling: Og i dagens Aside, så skal vi nevne en kul fyr.

Anders: Vi skal snakke litt om en som heter Christopher Hills. Det er en kar fra Australia eller New Zealand.

Erling: Det er ikke så lett å ta aksent hans, det må jeg innrømme.

Anders: Det kommer vi tilbake til. Veldig fascinerende kar som er populær på Youtube.

Erling: Og det setter ting litt i perspektiv. Og hvem skal vi rise og rose i dag?

Anders: I disse «stol oljearbeider»-tider så skal vi se på oljebransjen. Har vi noe å klappe for, eller noe å kjefte for?

Hvorfor?

Erling: Hvorfor har vi disse suksesskriteriene?

Anders: Hvis vi tenker på de to første, der vi skal definere hvilket språk det er i koden, så er det veldig viktig for skjermlesere. Det skal vi demonstrere i dag med skjermleser, hvorfor det er så viktig. Både for at skjermleseren skal velge riktig stemme og bruke riktig uttalelse. Altså Spotify vs Spotify, der er det ikke så viktig. Det er òg viktig for at nettlesere skal skjønne hvilket tegnsett som skal brukes, det er spesielt viktig dersom du bruker språk som har andre tegn, enten som leser fra høyre til venstre, kinesisk for eksempel. Vi har jo særnorske tegn, da er det greit at du definere at det er norsk, så har kanskje nettleseren lettere for å vise Æ Ø Å. Om nettleseren klarer det går òg på andre ting, som valgt tegnsett i koden. Men det er nå et lite poeng. Og automatisk teksting av mediainnhold. Det er veldig viktig for søkemotorene. Google ønsker å forstå hvilket språk innhold er på, og dersom vi plutselig endrer språk inne i et innhold, så er det viktig. Og òg ordbøker. Hvis du knytter en ordboktjeneste til siden din, eller du bruker en oversettelsestjenestene, så gjør den en bedre jobb dersom den vet hvilket språk som er utgangsspråket.

Erling: Så hvis noen bruker Google Translate, så er det større sjanse for at det blir bra dersom du har definert språket på siden din.

Anders: Det som går på enkelt språk, det er ganske åpenbart, hvertfall for meg, det er fordi ikke alle tolker og forstår språk like godt. Det går på dersom du har konkrete utfordringer som dysleksi, men òg går det på kulturelle referanser, hvis du leser en norsk side og du ikke har norsk som morsmål, da er det ikke alt du forstår selv om du tatt et norskkurs.

Erling: Dette er type suksesskriterie som alle vil nikke og være enige, når du sier det til dem, men når du er i det, og skal skrive disse tekstene, så er det fort gjort å feile.

Anders: Så uvanlige ord, fremmedord, tvetydige ord, ikke bokstavlige ord. Der hadde du noen fine eksempler.

Erling: Eksempler funker som ei kule når du skal forklare ting. Jeg så et klipp fra Charterfeber, et gammelt klipp fra lenge siden, der var det én eller annen kortvokst og én eller annen som så lang ut. To fargerike karer. De skulle reise på tur, de kom til flyplassen. Det var tydelig at de ikke hadde reist så mye tidligere. De gikk til en automat og ble spurt hvor mange kolli de hadde, og da ble de usikre og så på hverandre. Kolli? Hva er kolli? Det er sikkert kilo. Hvor mange kilo er din koffert? Så svarer han 12, og skrev inn 12 kolli og fikk ut 12 bagasjelapper. For han forstod ikke begrepet. Og kolli er et begrep som kun blir brukt i den konteksten, så hvis du ikke har reist før og blitt fortalt hva det betyr, hvordan kan du vite det?

Anders: Og løsningen er enkel.

Erling: Ja. Hvor mange bagasjer har du? Eller hvor mange kofferter har du?

Anders: Det vil flere forstå.

Erling: Typisk eksempel på stammespråk.

Anders: Så nevnte du òg banken din.

Erling: Regnskap og bank og sånn bruker jo veldig mye rare ord, som å kreditere et beløp, hva betyr det? Har de betalt tilbake pengene, hvorfor sier dere ikke det da? Og så har du sannsynligvis mange andre begrep. Men fordi jeg ikke er i finansbransjen så forstår jeg ikke hva alle disse ordene betyr. Jeg har forstått hva det innebærer, men ikke hva de egentlig betyr, i mange tilfeller.

Anders: Da kan du i en tekst forklare hva det betyr, eller bytte det ut.

Erling: Med noe mer forståelig.

Anders: Så vil det alltid være noen som streber etter å bruke det korrekte begrepet foran det folkelige, men vårt råd er å strebe etter å bruke det folkelige.

Erling: Det er lett å skrive noe som fremstår som avansert, det er vanskelig å skrive noe som er forståelig for alle, og det er det folk burde jobbe mot.

Anders: Når det gjelder forkortelser, så er det viktig fordi det er viktig for skjermlesere, for å forklare hva forkortelsen står for eller betyr. Det er og viktig fordi som de som ikke nødvendigvis ser eller forstå konteksten. Hvis du har mye forstørring av skjermen din, så kan en forkortelse være tvetydig. Et engelsk eksempel på det som jeg har tatt rett fra W3C. Det er at DR kan stå for både drive og doctor. Så hvis det står Dr. Johnson lives on Boswell dr. så forstår du det kun dersom du ser helheten, og du kan begge forkortelsene. Så òg et eksempel på nynorsk der td kan stå for både til dømes og til dels. I dette tilfelle er det bedre å skrive forkortelsen ut i stedet for å forklare den.

Erling: Så hvis det er en forkortelse du kan skrive ut, gjør gjerne det. Unngå forkortelser.

Anders: Et annet eksempel er NAF som jeg assosierer utelukkende med Norges Automobil Forbund, men som òg står for Norsk Apoteker Forening. De bruker samme forkortelsen. De som er mer knyttet til apotekbransjen enn bilbransjen, vil assosiere det med sin egen bransje.

Erling: Det å presisere hva forkortelsen står for, er i mange tilfeller viktig.

Anders: Så er det òg viktig fordi at noen forkortelser uttales annerledes enn slik de skrives. For eksempel SQL. De lærde strides, men i starten ble det uttalt «sequel». Det kan en jo definere i koden.

Erling: Bare for å spør om dette med forkortelser, det er jo mange forkortelser, eller bør en si hva alle forkortelser står for, eller er det noen forkortelser som en bare bør la være.

Anders: Ja, det tenker jeg.

Erling: Radar. Laser.

Anders: Ja, de har jo blitt et fellesnavn.

Erling: HTML. Nå begynner vi å beveger oss litt ut. Ta HTML for eksempel. Skal vi da si at dette står for HyperText Markup Language? Eller skal vi heller i parantes skrevet «koden man bygger oppnettsted» med, eller et eller annet? Eller begge deler?

Anders: Hvis dette er en artikkel om HTML i NDLA, den tjenesten vi har snakket om som er for videregående elever, så må en gjøre begge deler.

Erling: Da skal vi lære folk hva det er for noe.

Anders: Når vi snakker om HTML på universeltutformet.no, så trenger vi verken å bruke noen av delene, vi trenger verken forklare hva det er, eller å forklare forkortelsen, for det vil ikke gi noe mer til leseren.

Erling: Jeg husker fra første episode, når du transkriberte, så hadde vi en liten diskusjon på dette, akkurat med HTML, og ikke bare er det en forkortelse, men det er òg en engelsk forkortelse. Skal vi da både abbr og lang på den?

Anders: Og jeg har slått meg til ro med at vi ikke skal bruke noen av delene. Vi vil jo at skjermleseren skal si H T M L med norsk uttale selv om forkortelsen står for engelske ord. Så bruk sunn fornuft.

Hvem treffer dette?

Erling: Hvem treffer dette?

Anders: Dette med språk, altså om det er norsk, engelsk eller andre språk, det treffer blinde og svaksynte, spesielt fordi skjermleserne er avhengig av det. Og andre som har kognitive utfordringer som bruker tekst til tale. Det er viktig for Google. Det som går på enkelt språk og forkortelser, det vil jeg si er bredere. Det går på alle som foretrekker å lese noe de forstår, uten å tenke seg formye om.

Erling: Det er de fleste.

Anders: Men spesielt de med dysleksi, nedsatt kognisjon, lære- og språkvansker.

Erling: De treffer det hardere.

Hvem må fokusere på dette?

Anders: Det er veldig todelt. De to første, dette med språk, det treffer i hovedsak kodere. Men òg når du er en nettredaktør skal sette inn større deler av tekst som er på et annet språk, så må du manuelt legge inn et språkattributt som vi kommer inn på i teknikker. Det med enkelt språk og forklare forkortelser, det går på innholdsproduksjon.

Erling: Dette treffer mye de som skriver teksten.

Teknikker

Erling: Vi har snakket litt om det allerede, men hvilke teknikker bruker vi her?

Anders: Når du skal definere språk på én side, så bruker du et attributt som heter lang.

Erling: Ikke lang som i motsetning til kort, men lang som i language.

Anders: Det har da for eksempel verdien nb for norsk bokmål, eller nn som er norsk nynorsk.

Erling: Bare for å ta det, dette er jo to forkortelser. Når du transkriberer dette her, hvordan ville du ha formatert akkurat det du sa der?

Anders: Det ville jeg ikke ha gjort noe annerledes, for nå sa jeg det ut.

Erling: Du kommer til å skrive forklaringen rett etter begrepet.

Anders: Da vil jeg ikke legge til noe ekstra.

Erling: Ja, videre.

Anders: Du kan òg bruke NO. Det er ikke tydelig om det er forskjell på NB og NO. Det har jeg ikke kjennskap til. Folk blander veldig. Det er hips om haps. Det er òg tillatt å bruke andre standarder å skrive språkkoder på.

Erling: Det er noen standarder du må fylle?

Anders: Ja, det er det.

Erling: Du har NB underscore NO eller omvendt.

Anders: Det er tillatt. Det enkleste er det beste. Bruk NB. Eller EN hvis det er engelsk.

Erling: Hvis det er deler av innholdet da?

Anders: Da gjør du det samme, men da setter du ikke attributtet på HTML-elementet, som du gjør for hele siden. Da setter du det på for eksempel en span eller en lenke en overskrift eller en meny.

Erling: En liten presisering, du setter det på ett HTML-element, men ikke HTML-elementet. Du bruker det i HTML som en del av en tagg. Er det det? En HTML-tagg.

Anders: Nå er vi faktisk på det med tvetydighet i språket. Fordi html er jo en html-tagg. Og span er òg en HTML-tagg. Tungen bent i munnen.

Erling: Noen unntak?

Anders: Egennavn. Spotify, det går helt fint å si det. Tekniske ord. WCAG. HTML.

Erling: Hvorfor er det unntak?

Anders: Fordi vi sier det på norsk. Når vi sier WCAG, selv om det står for Web Content Accessibility Guidelines, så sier vi ikke W C A G. Og anglifiserte ord. Det er helt i orden å ikke ha dårlig samvittighet for å skrive podcast, eller air condition, eller deadline.

Erling: Eller overhead.

Anders: Og der synes jeg at det var litt morsomt i dag, fordi jeg trodde faktisk frem til i dag at det het englifiserte ord. E.

Erling: Åja. Det kan jeg forstå.

Anders: Og når du har sagt anglifiserte, og du er flink med språk, når du har sagt anglifisert så har jeg ledd inni meg og tenkt at han sier feil. Og så var det jeg som hadde feil. Så dum kan jeg være.

Erling: Det er bra at du tar deg selv i det.

Anders: Teknikker for uvanlige er bare å strebe etter å skrive så enkelt som mulig. Hvis du ikke kan det, legg til forklaring av ord. Forklar det rett etter, eller lenk til egen forklaringsside, eller i bunn som en fotnote. Der synes jeg at vi kan kritisere W3C for deres nettside og navigasjon, og enkle forklaringer. Det er derfor vi er her, for det er ikke så tydelig. Men der synes jeg de er flinke. Når de har begreper som er utydelige, for eksempel mekanismer. De snakker om mekanismer, det er ikke tydelig for meg hva det er. Da lenker det ordet til en forklaring av det. Det er bra at de lenker det, for dersom de skal skrive inn forklaringen hver gang de bruker ordet, så blir teksten veldig tung å lese, for de som forstår hva de mener med en mekanisme.

Erling: Selv om det er et veldig teknisk språk og mye forkortelser og begrep og sånn, bryte de disse suksesskriteriene?

Anders: Nei, det gjør de ikke, fordi de forklarer.

Erling: Dette er jo type tekst som er hensiktsmessig at det er teknisk og tydelig, fordi det de gjerne gjør veldig godt, det er det med utvetydighet. Det er veldig utvetydig. Ofte, ikke alltid. Det er tydelig at de higer mot at det skal være utvetydig.

Anders: Men når du er en organisasjon som har laget en webstandard, så er det helt umulig å ikke bruke uvanlige ord, fordi du har så smalt utgangspunkt. Men det som du trekker litt i nå, er om de bryter det som vi skal snakke om neste episode, som går på lesenivå. Skal skal de skrive sjetteklasseengelsk, eller universitetsengelsk? Hvor skal de legge seg? Det skal vi ta neste gang.

Erling: Du sier forklaringsside. Hvordan er den beste måten å lenke noe slikt, hvordan skal du strukturere en slik side. Nå husker jeg ikke hvilken episode det var, men dette med lenketekst, hvis du har ett ord, og kun lenker det ordet, og den siden en lenker til, er forklaringen av det ordet, er det da en tydelig lenketekst?

Anders: Ja.

Erling: Så enkelt.

Anders: Ja.

Erling: Så hvis du har WCAG, og har en lenke på den, og den sender deg en side som forklarer hva WCAG står for, for eksempel wikisiden i stedet for WCAG sine egne sider.

Anders: Det er ikke 100 % entydig, så du kan legge inn mer informasjon, men jeg tenker at det er godt nok. Men du kan, hvis du bruker mye egne forklaringer eller egne ord, så kan du lage en egen forklaringsside, og da vil du gjerne bruke en DL.

Erling: Som står for?

Anders: Ja, det lærte jeg òg i dag. Jeg har alltid visst hva det står for. Dette er for spesielt interesserte. Dette endret seg fra HTML 4 til 5.

Erling: Nå er jeg spent.

Anders: Frem til HTML 5 så stod det for definition list, definisjonsliste. I HTML 5 så står det for description list. Som gir mer mening. Du trodde det stod for?

Erling: Definition list. Vi er så gamle.

Anders: Så DL kan du bruke. Du kan òg bruke link-taggen i head.

Erling: Link? Link rel for eksempel.

Anders: For å henvise til ordboken din. Det er nok ikke en anbefaling jeg vil komme med, fordi jeg vet ikke hvor bra støtte det har. Her er jeg på tynn is. Du kan òg bruke et HTML-element som heter DFN som står for definition.

Erling: Jeg ble nysgjerrig og leste på spesifikasjonen. Dette er kult. Så hadde du et bra poeng. Bare for å forklare det. Hvis du har en paragraf, eller et kontekstdefinerende HTML-element, så kan du hive inn en DFN på det du forklare i den konteksten. Men så har du et veldig godt poeng. Jeg tenkte at det var kult, men hvordan blir det brukt? Hvordan gir det verdi til brukeren? Det kan være at et system samler definisjoner på ord, så forenkler det datainnsamlingen. Men for brukeren, så klarer jeg ikke helt å se dette.

Anders: Dette er smalt. Jeg har ikke sett bruken av DFN-elementet noengang, så la oss gå videre.

Erling: Det er kjekt å nerde litt på HTML.

Anders: Generelt for forkortelser, så har du to måter å gjøre det på. Du kan skrive ordet helt ut i teksten, i parantes. Første gang du bruker det.

Erling: Du trenger ikke parantes heller, hvis du skriver det som en del av teksten, slik du gjør med NB og NN.

Anders: Eller så kan du bruke A B B R elementet. Som står for abbreviation. Da bruker du title-attributtet.

Erling: Attributtet? Ja? Nei?

Anders: Ja.

Erling: Attributtet i taggen?

Anders: Attributtet title i taggen abbr. Det er noe vi bruker veldig mye på våre tekstversjoner av denne podkasten. Mindre etter Lars gjorde oss litt oppmerksom på at vi ikke trenger å overbruke det. Vi gjør det der det gir mening.

Verktøy

Erling: Hvilke verktøy gjelder her?

Anders: På det som går på det tekniske, så er det bare å kikke i kildekoden og se om det er i henhold. På det som går på enkelt språk, så er det aller beste, som du påpekte, brukertest. Du kan ikke få en datamaskin til å fortelle deg om dette er enkelt nok språk, eller om det er stammespråk, eller om det er tvetydig eller entydig.

Erling: Test det på de som skal lese på dette.

Anders: Dette er et godt eksempel på at disse testverktøyene som vi har snakket med Kristian om, de håndterer ikke alt. WebAIM sier at verktøyene finner 25 % av feilene. Det som går på det kognitive, det kan du ikke forvente at datamaskinen finner. Du får ikke en tommel opp eller tommel ned. Så brukertest er viktig.

Erling: Det er en liten brannfakkel, test på brukeren, se om folk klarer å forstå det.

Anders: Er det en brannfakkel?

Erling: Jeg vet ikke, jeg ble usikker når jeg sa det. Det er en kampsak å brukerteste mer.

Andre situasjoner

Erling: Er det andre situasjoner hvor dette er hensiktsmessig?

Anders: Generell lesbarhet. Innenfor UX-faget så vil jeg si at entydige mikrotekster og godt språk trumfer veldig mye annet.

Erling: Jeg er enig. Godt innhold, gode beskrivelser.

Anders: Det å skrive folkelig, det hjelper deg òg for å bli synlige i søkemotorer.

Erling: Det er ikke lett, det å skrive enkelt er vanskelig. Så en skal ikke tro at det er gjort i en håndvending. Søkemotoroptimalisering, hvorfor det?

Anders: Google må forstå hvilket språk det er.

Erling: Nå må jeg var veldig på det å forstå ord og begrep.

Anders: Så lenge det er samsvar mellom det folk søker etter og det du skriver, så vil du få bedre synlighet.

Erling: Og det kan være en fin måte å finne ut hvilke begrep en skal bruke, å sjekke Google Trends.

Anders: Godt tips!

Må du?

Erling: Må du? Bryter du loven?

Anders: Du må definere språket ditt. Både på hele siden og deler av siden. Det er litt morsomt, som vi skal se på ris og ros, det er veldig vanlig å definere språk på HTML-taggen, veldig uvanlig å definere språk på deler av innhold. Du må begge deler, men de fleste bryter den deler av språk. Ikke deler av språk, språk på deler av siden.

Erling: Jeg mente hva du forstod.

Anders: Og dette med uvanlige ord, dessverre, trippel A.

Erling: Overrasker meg litt.

Anders: Du trenger ikke å forholde deg til det, etter loven. Hvis du skal bry deg om brukerne dine, om kundene dine, så skal du tenke på det. Hvis du skal bry deg om å være i henhold til WCAG, så kan du glemme det. Det er litt slik Lars nevnte. Lars som da var blind, som er blind. Det han sa, at når du ikke får tak i informasjon med en nettleser, så blir det 100 % ubrukelig, hvis det er tekst du ikke forstår, så blir det ikke nødvendigvis 100 % ubrukelig. Du kan bruke andre kilder, andre hjelpemidler.

Erling: Det blir litt mer arbeid.

Anders: Du kan klare deg, og det er kanskje derfor det er trippel A. Det er ikke en showstopper, som vi sier på godt norsk. Showstopper, det vil jeg faller inn under unntaksregelen, så det trenger jeg ikke å si er engelsk.

Erling: Du trenger ikke å lange den.

Anders: Hehe, nå har vi verbifisert lang-attributtet.

Erling: Konklusjonen er at det er ting her som gjør at du bryter loven, og det er ting her som gjør at du ikke bryter loven, men du bør følge det likevel.

Anders: Forkortelser er òg da trippel A, altså ikke i den norske forskriften.

Aside

Erling: Så til Christopher Hills i dagens aside. Fortell hvem det er og hvordan vi ble tipset om ham.

Anders: Den gode Nicklas Svendsrud fra Inmeta.

Erling: Hvem var det igjen?

Anders: Han har gitt oss skryt tidligere, og vi har nevnt ham før. Det var i forbindelse med … husker ikke.

Erling: Det var tastatur på mobil, hvor han utfordret noe vi hadde sagt, som vi setter stor pris på. Fortsett med det.

Anders: Han har tipset oss om en som heter Christopher Hills, som er en 23-åring fra Australia eller New Zealand. Som er flittig på Youtube.

Erling: Han redigerer og, hva var det du sa, han er Final Cut-sertifisert?

Anders: Ja, han er sertifisert. Det som er spesielt med ham, er at han ikke kan bruke hendene sine fordi han har cereberal parese. Og firmaet hans heter Hands Optional som han driver med faren. Han er nerd. Han er Apple-fan. Konsulent innen universell utforming. Fargeklatt vil jeg si. Og det er veldig fascinerende å se hvordan han bruker sine telefoner og datamaskiner og digitale tjenester. Og et eksempel på hvordan skal treffe et gitt punkt på en skjerm.

Erling: Hvilke inputmetoder bruker han?

Anders: Han bruker det som heter en svitsj. For han som ikke kan bruke hendene, så bruker han kun hodet. Så han har knapp, nå har fått flere knapper, han har blitt mer avansert. Han bruker knapper i bakhodet. I stolen sin så har han montert knapper som han bruker som sin eneste inputmetode.

Erling: Så lenge, før han fikk tre knapper, så har han kun brukt én knapp for å kunne operere en maskin, kunne klippe.

Anders: Han koder, han klipper video, videoene produserer han selv. Han får hjelp når skal han skal skrive ting, tekster, men kun på grunn av at han tar så lang tid. Dette har vi snakket om før, med at tid er essensielt for folk med motoriske utfordringer. Det som han for eksempel gjør når han skal treffe et gitt punkt på skjermen, han har forskjellige metoder, én av dem som jeg ikke har sett før, er at aktiverer en horisontal linje, som går over hele skjermen, og så bruker han et nikk med bakhodet for å stoppe den linjen. Når han har stoppet den linjen, så begynner en vertikal linje, og så stopper han den akkurat på det punktet, da har han laget et kryss for å trykke på en lenke eller knapp. På en nettside eller i et program, eller hvor som helst. Og klart det er tidkrevende. Men han kan ikke bruke hendene, for de er så ustabile. Og det viser bare hvor viktig dette med trykkflate. Det snakket vi om for noen episoder siden. Vi fant eksempler på lenker som burde ha 44 CSS-piksler i høyden som hadde 12–14 piksler, og da må du ha ekstrem presisjon. Og sannsynligheten for at Christoffer her bommer på knappen du har laget, fordi du ikke kan faget ditt, er veldig stor, og når han må gjøre det én gang tid, når han i utgangspunktet bruker så lang tid på å gjøre ett klikk! Og tenk på hvor mange klikk du bruker på å redigere en video for eksempel.

Erling: Det setter ting i perspektiv. Og han har en Youtube-kanal. Og vi anbefaler folk å gå inn å se på når han bruker denne knappen sine. Det er ganske fasinerende.

Anders: Litt morsomt. I bunn av selskapet hans sin nettside, handsoptinal.com, så står det designed and coded with a single switch.

Erling: Veldig kult.

Anders: Og her er det så tydelig hvor delaktig han kan være i samfunnet, takket være teknologi. Det er derfor vi er her, Erling. Vi jobber med teknologi.

Erling: Og teknologi har gjort samfunnet mer tilgjengelig for de med utfordringer. Nå må ikke vi legge hinder i veien for dem.

Anders: I work and play on the same level as everyone else. My disability is being pushed to the sidelines. Det er sterke ord når du ser hvor sterke funksjonsnedsettelser han har. Christoffer har enorme motoriske utfordringer, og sterke talevansker. Det er veldig vanskelig å høre hva han sier.

Erling: Heldigvis har de tekstet videoene.

Anders: Ja, men de har tekstet dem i filmen.

Erling: Som en del av videoen.

Anders: Og der skulle jeg gjerne spurt Christopher.

Erling: Vil du ta han på det?

Anders: Nja, jeg tipper han har et godt argument som vi ikke ser fordi ...

Erling: Han er jo offer for det vi alle er offer for, at han ikke ser like godt andre sitt perspektiv, så han er jo ikke blind. Han ser jo godt. Han har tilsynelatende ikke noen kognitive utfordringer. Kanskje han ikke er bevisst på det, fordi han ikke er eksponert for det ofte nok. Så du får sende ham en melding.

Anders: Jeg skal gjøre det. Han kan jo lese denne podkasten fordi vi har transkribert den. Hadde vi kun lagt den ut som lyd, så hadde ikke fått noe ut av det.

Erling: Han Christopher?

Anders: Ja, når vi snakker norsk.

Erling: Sånn ja. Språkmessig kunne han ikke fått noe ut av den.

Anders: Nå kunne vi tipset ham, at vi har snakket om ham i en del av denne podkasten, den begynner her.

Erling: Og vi har lang-tagg, og du kan oversette den med Google Translate, og det fungerer forhåpentligvis ganske fint. Og vi skriver på bokmål selv om vi snakker sandnesisk.

Anders: Det er viktig, ellers hadde ikke oversettelsestjenestene fungert.

Erling: Nettopp.

Ris og ros

Erling: I dagens ris og ros skal vi ta en bransje som er i litt hardt vær, og har fått seg noen forkjempere.

Anders: Oljebransjen. Vi er jo i oljehovedstaden nå. Du har fått nye lokaler midt i Stavanger. Det har forsåvidt jeg òg. Helt tilfeldig at vi havnet i Stavanger begge to samtidig. Equinor, vi begynner med dem. Først skal jeg si at vi har kikket på Equinor, Shell og Aker BP. Det første jeg vil si angående enkelt språk, er at alle de tre hadde forholdsvis enkelt språk på forsiden. Det er der det er viktigst. Det er forståelig at jo lengre ned i materien du dykker, jo mer komplisert blir det. Så generelt sett, så var det ros til alle de tre. På akkurat det punktet. Så begynner vi med Equinor. På den norske siden, i hovednavigasjonen sin, så har de to menyvalg som er på engelsk. Det ene er «News and media» og det andre er «Investors». Etter boken, så burde de hatt et lang-element, på akkurat de menypunktene. Der får de litt ris. Men det er ikke krise, fordi hvis du uttaler news og media på norsk, så vil du forstå det. Og investors òg. Fordi det er ikke så stor forskjell i uttalen. Men! Det som skjer nå, når du klikker på investors, så er du fortsatt på den norske delen av siden. De har en språkvelger som setter alt over i engelsk, men hvis du har gått fra den norske og over til for eksempel investors …

Erling: Men er teksten der inne på norsk?

Anders: Nei, den er på engelsk, men de har jo kun lang-attributtet på html-elementet.

Erling: Og det er på norsk?

Anders: Det er på norsk, så skjermleseren … ok, la oss ta rosen først. Når du klikker på engelsk på forsiden, så gjør de det riktig. De endrer lang-attributtet til engelsk, slik at skjermlesere forstår at de nå skal snakke engelsk. Men hvis du trykker på valget investors på den norske siden, så er alt innholdet på engelsk men lang-attributtet er fortsatt på norsk.

Erling: Så da er det den norske stemmen. Ok! La oss få høre det.

Anders: Det skal vi høre, vi skal ta en demo av hvilke konsekvenser dette har. Nå er det en alarm her utenfor. Da er vi på equinor.com. Jeg setter i gang Voiceover.

Voiceover: Voiceover på Chrome. Vi skaffer energi til energi til 170 millioner mennesker hver dag. Kobling. Hvor vi er.

Anders: Kobling, hvor vi er. Nå er jeg i hovedmenyen. Veldig tydelig.

Voiceover: Kobling, om oss.

Anders: Bra foreløpig.

Voiceover: Kobling, news og media.

Erling: Det funket jo.

Anders: Ja. Hun sier det på norsk.

Erling: Men overraskende bra faktisk. News. Jeg hadde forventet at han hun sa nevs.

Anders: Det kommer slike eksempler, bare vent. Dette er kjekt.

Voiceover: Brukte kobling. Investors.

Anders: Hun sier det litt rart, men godkjent. Det som skjer nå er at jeg trykker på investors.

Voiceover: Investors. Analyst and financial information – equinor.com nettinnhold.

Anders: Så trykker jeg på tabb én gang.

Voiceover: Brukte kobling. Skip to main content.

Erling: Hehehe!

Anders: Dette er bra. Sant, de har implementert skipp-lenkene, men ikke satt språk på eller endret teksten. Så nå sier skjermleseren skip.

Erling: Skip to main content.

Anders: Det er fordi skip uttales slik. Jeg trykker på den, fordi jeg vil hoppe forbi dette, jeg vil rett til innholdet.

Voiceover: Kobling, Equinor in brief.

Anders: Equinor in brief. Hadde hun sagt Equinor in brief, så hadde det vært mye tydeligere. Så hopper vi litt videre.

Voiceover: Quarterly results.

Anders: Og dette var uforståelig.

Erling: Jeg skulle til å spørre, hva var det hun sa der?

Anders: Det er derfor vi har disse suksesskriteriene, for det som skjedde nå, for news og media, det klarte vi å forstå, det ordet hun sa nå, jeg skal ta det én gang til, for å repetere.

Voiceover: Kobling, Quarterly results.

Anders: Du vet ikke hva dette er.

Erling: Jo, nå vet jeg det, fordi jeg hørte ekstra godt etter. Quarterly results.

Anders: Ja! Veldig vanskelig å forstå den. Det var dagens demo. Her er det helt klart, nå skulle de hatt et lang-attributt med verdien EN på kontaineren sin. Ikke på HTML-elementet, fordi vi er fortsatt på den norske siden.

Erling: Og menyelementene og sånn er fortsatt stort sett på norsk.

Anders: Ja, menyene er på norsk.

Erling: Men den seksjonen.

Anders: Bunnteksten er på norsk. Juridiske betingelser. Så på main nå, hvis de bruker main, så skulle de bare hatt lang erlik EN. Da hadde du hørt Quarterly results.

Erling: Veldig bra Anders. Fin aksent.

Anders: Vi skrur av demoen.

Voiceover: Voiceover av.

Anders: Og så går vi videre. Nå har vi bare sett på forsiden. Enkelt språk, de òg. Shell, de går litt i samme fellen som Equinor. De har på norsk side forholdsvis enkelt språk, men i bunn har de det forhatte cookiebanneret. Det er på engelsk.

Erling: Og la meg gjette, de har ikke satt lang.

Anders: De har ikke satt lang, så all informasjon om cookie, akkurat ordet cookie forstår du, men resten av teksten er vanskelig å forstå.

Erling: Men det gjør jo ingenting, for du klikker det jo bare vekk uansett. Og er det da et samtykke, det er et spørsmål vi ikke skal ta her.

Anders: Når det er sagt, så skal jeg snakke om cookie på Performancekonferansen. Nå må jeg tenke at når folk hører på nå, så ha jo den allerede vært. Så det er ikke vits å reklamere for noe som har vært. Jeg trekker tilbake den reklamen der. Glem det!

Erling: Det er litt humblebrag da, at du skal snakke på Performancekonferansen om cookie. Nå ble jeg veldig nysgjerrig, men det kan vi snakke om etterpå.

Anders: Det var Shell. Men de har NB på siden sin. Og de har faktisk lang på språkvelgeren sin. Så det vil si at …

Erling: På selve språkvelgeren?

Anders: Ja, den er alltid på engelsk. Der har de lang-attributtet. Det er helt konge, det er slik du skal gjøre det, Shell.

Erling: Det spørsmå hvilke språk de har inni der da? Altså hvis det er mandarin og arabisk, så hjelper det ikke at det er lang EN på språkvelgeren.

Anders: Nei, de kunne ha oversatt språkvelgeren i seg selv til hvert enkelt språk. Nå har de tatt en snarvei, og bestemt at språkvelgeren er på engelsk, så er det bra at de har satt riktig språk. De er bevisst på dette.

Erling: Det er noen som vet at det attributtet finnes.

Anders: Det var Shell. Over til Aker BP. De har i sitt lang-attributtet i HTML-element så har de verdien ENH. Da jeg så det tenkte jeg at det er sikkert en form for engelsk. Så begynte jeg å søke det opp, og det så vidt jeg kan se, en ugyldig verdi.

Erling: En skrivefeil? Det er kommet en h innider?

Anders: Jeg tror det er en skrivefeil. Her kan folk korrigere meg hvis jeg tar feil, men jeg fant ingen eksempler på bruk av ENH som en landskode, språkkode. Det er nok bare en glipp. Og så har de en lenke til en artikkel som heter Oljefunn i NOAKA-området, der Noaka er en overskrift, nei en forkortelse. De beskriver ikke hvor det er eller hva det står for. Der ble jeg nysgjerrig. Dette er en nyhetsartikkel på forsiden, der jeg kan være i målgruppen. Oi, Shell har funnet, nei, Aker BP har funnet olje i Noaka. Er det et oljefelt i Nordsjøen? Eller hva er NOAKA? Der kunne de ha beskrevet det rett i teksten, eller puttet det i et ABBR-attributt. Men inne på denne artikkelen. Egentlig litt ris til Aker PB der, men inne på den artikkelen, så gjør de noe ganske kult.

Erling: Nå er jeg spent.

Anders: De forklarer ulikt stammespråk. De forklarer lisens og operatør. Og det er tvetydige ord. Fordi lisens er noe helt annet i kontekst av å være hos en oljeoperatør, og operatør forstår du dersom du kan oljefaget, noe jeg ikke er så sterk i. Men de forklarer det. Det har rett og slett et tooltip, de har underlenket ordet, de puttet spørsmålstegn som en musmarkør når de forklarer det. De har riktignok gjort det helt feil semantisk, så de har ikke brukt noe DFN eller, det er litt rart at de bruker understrek, altså semantikken er ikke bra, men brukeropplevelsen er bra. Der fikk Aker BP litt ros.

Erling: Bare for å spør. Jeg tenkte her på aside-elementet, er det en fin plass å forklare ord og forkortelser?

Anders: Ja, det synes jeg.

Erling: Det var alle?

Anders: Nei, nå har vi snakket om oljebransjen.

Avslutning

Erling: Veldig bra. Oljeskam og alt? Nei, stolt over å være oljearbeider? Er det det de sier? En motreaksjon på oljeskammen.

Anders: Jeg synes begge leire har gode poenger.

Erling: Det er jo ofte slik. Vi kan ikke kutte over natta. Men dagens episode, hva er tre ting folk skal huske?

Anders: Jeg håper folk husker lang-attributtet nå.

Erling: Det er ikke motsetning til kort, men det betyr language.

Anders: Som vi så fint demonstrerte hos Equinor. Og skriv enkelt er et veldig viktig prinsipp innenfor brukeropplevelse.

Erling: Det er viktig på mange måter.

Anders: Og forklar forkortelser. Neste episode, Erling, hva kommer da?

Erling: Da kommer lesenivå og uttalelse. Det som er litt kult der, synes jeg, at begge to er trippel A, men det er fortsatt viktig. Og som vanlig, vi vil ha kommentarer og tilbakemeldinger. Vi vil ha ris og ros. Vi vil ha alt du måtte komme på til hei@universeltutformet.no. Send send send. Det var det vi hadde for i dag. Jeg er Erling fra Okse.

Anders: Jeg er Anders fra Webstep. Snakkes!