UU-podcasten:Universelt utformet

Anders: Dette er to entusiaster som i løpet av 26 episoder skal diskutere 78 suksesskriterier på en forståelig måte. Dette er universelt utformet.

Erling: Da er vi klar med den 15. episoden, Anders.

Anders: Femtende.

Erling: I dag skal vi snakke om retningslinjen 2.5, og suksesskriterier inn under der. Nå begynner vi å bli flinke på begrepene synes jeg.

Anders: Ja, det var mye blanding i starten.

Erling: Og som vanlig, hva står toen for?

Anders: Mulig å bruke.

Erling: Og femmen?

Anders: Inputmetoder har vi valgt å kalle det. Sier ikke så mye. Hvordan du bruker grensesnitt, skjermen.

Erling: På engelsk er det input modalities. Det er enklere å forstå dersom vi går rett på retningslinjene. Kan du ta oss gjennom dem?

Anders: 2.5.1 pekerbevegelser. De mest vanlige eksemplene på en peker er en musepeker og en fing.

Erling: Men det finnes flere.

Anders: Mange. Penn til å skrive på skjermen. Det er én type peker. Det som kriteriet sier er at du skal ikke kreve avansert input, du skal kun kreve enkel input.

Erling: Og hva definerer enkel input?

Anders: Et enkelt trykk, et dobbelt trykk, et langt trykk eller et hold. Altså du trykker og holder. Men det som er et avansert trykk er flere fingre samtidig. Eller kniping eller pinching, swiping med én eller flere fingre.

Erling: Har du noen eksempler?

Anders: Ja, for eksempel Google Maps. Da kan du bruke to fingre for å forminske eller forstørre, zoome inn og ut. Det er helt greit så lenge at Google har lagt inn pluss og minus-knapp i grensesnittet i tillegg.

Erling: Som de selvfølgelig har.

Anders: Hadde de ikke hatt det hadde det vært et soleklart brudd på dette. Så skal vi se om vi se om vi finner flere brudd enn det. Det går òg på det som er avansert input, som er mønster. Så hvis du krever mønster av brukeren, at han skal bevege pekeren i et bestemt mønster, så er det òg et brudd.

Erling: Det er ikke så lett å se for seg når en skal gjøre det, har du et eksempel på når det blir brukt mønster?

Anders: På Android så kan du jo sette mønster på koden din for å låse opp telefonen. Hvis du gjør det, i din løsning, så må du òg akseptere tradisjonell kode, med bare tall.

Erling: Du kan ikke kun ha mønster.

Anders: Vi skal komme inn på hvorfor det, det er åpenbart at dersom du har nedsatt motorikk, så kan det være vanskelig.

Erling: Hvis du ikke er like flink på de finmotoriske bevegelsene. Ja, det var 2.5.1. Hva med 2.5.2?

Anders: Det er pekeravbrytelse. Hvis du er i ferd med å trykke på noe, og angrer, så skal ha mulighet å angre det, helst under operasjonen. Med det mener jeg at hvis du sitter og skriver en e-post til sjefen din i affekt, du er sint, så trykker du på send-knappen. Akkurat i det du trykker, så skjønner du at du er i ferd med å drite deg ut.

Erling: Når du har tatt fingen ned på knappen, så skjønner du ai ai ai.

Anders: Ai ai ai, hva skal jeg gjøre med fingen nå? Da skal du for eksempel kunne dra den utenfor knappen, slippe den, og da handlingen reverseres eller avfyres. Og her har jeg en liten sammenligning. Du får si om den er bra eller dårlig. En pistol. En vanlig pistol er et brudd på dette kriteriet. Når du har trykket inn den, da er kulen ute. Da har du drept personen eller dyret foran deg.

Erling: Jeg synes den var middels bra. Den var dårlig fordi det er fra en helt annen verden, det er ikke et digitalt eksempel. Men den var bra for den understreker at handlingen blir gjort med nedtrykk.

Anders: Dersom en pistol hadde vært slik at du trykker inn, når du slipper knappen …

Erling: Det er jo vanskelig å ta fingen vekk fra …

Anders: Derfor var kanskje sammenligningen dårlig, det var for fysisk.

Erling: Kanskje folk husker det nå.

Anders: Kanskje.

Erling: Vi har en til, vi har 2.5.4.

Anders: Som heter bevegelsesaktivering, sier ikke så mye i seg selv. Det betyr at du tilbyr alternativ til bevegelse. Med bevegelse her snakker vi om risting og vinkling. At du tilter telefonen fra side til side. Gyro, ikke GPS.

Erling: Du kan bevege den normalt, men med én gang du gjøre noe hissigere, så kan du trigge en handling. Hvis du har det, må du både ha alternativer, og mulighet for å skru det av. Og angre. Nå er på tynn is. Skal du kunne angre hvis du gjør en handling med risting?

Anders: Nei.

Erling: Ris og ros i dag? Hvem skal vi rise og/eller rose.

Anders: Sosiale medier.

Erling: Det er jo noe alle har et forhold til.

Anders: I dag har vi kun sett på apper, der vil jeg bare si, at vi må ikke glemme apper. Vi har hatt noen apper i ris- og ros-spalten, men vi har kanskje dessverre fokusert på nettsider.

Erling: Jeg lurer på, dette er jo nye suksesskriterier i WCAG 2.1, så er helt ferske, jeg lurer på om … Vi brukte noe om stående og liggende, er ikke det òg nye suksesskriterer i WCAG 2.1?

Anders: Jo.

Erling: I de to har vi brukt apper som eksempel.

Anders: De er jo rettet mot mobil i stor grad.

Erling: Hvorfor har vi disse suksesskriteriene?

Anders: Som vi nevnte så har folk nedsatt håndfunksjon eller motorikk. Det kan være mange grunner til det, for eksempel parkinsons, da har du litt skjelvinger og ristinger.

Erling: Det går inn på den 2.5.4, hvor en rister på den uten å mene det, så hvis du ikke kan skru det av … Jeg må fortelle om banken min som jeg ikke er så forøyd med grensesnittet i appen. Jeg viste det til en kompis, ser her hvor dårlig det er. Jeg trykket hardt på skjermen, så førte til at den trigget risting, da logget den ut. Jeg har ikke sjekket om jeg kan skru det av, men så jeg har så liten tillit til den mobilbanken, at det tviler jeg sterkt på er mulig.

Anders: Akkurat, så i tillegg til at de har feilet på den, så er følsomheten òg …

Erling: Det kan godt være, jeg slo ganske hardt, for jeg var ganske sint.

Anders: Så det er dårlig kompbinasjon å ha parkinsons og den banken, som du ikke har nevnt navnet på.

Erling: Tenk så frustrerende å betale en regning, så logger den deg ut titt og ofte fordi du ikke klarer å holde hendene i ro.

Anders: Det treffer òg nedsatt kognisjon, for det å kreve et mønster, krever òg utvidet kognisjon. En må forstå det. Kognitive evner. Det kan slå begge veier. Det kan være at det er lettere å forstå et mønster enn å skrive tall. For eksempel for et barn, hvis du skal tegne en runding for å logge deg inn, i stedet for å skrive 4225. Oi, der røpte jeg koden min.

Erling: Hehe, gjorde du det?

Anders: Nei.

Erling: Aldri godt å vite.

Anders: Viktig å huske på at folk bruker et bredt spekter av inputverktøy og assisterende teknologi?

Erling: Har du eksempler på litt særere input?

Anders: Du har jo masse som kalles switchbasert, der du har av eller på. Pust ut, pust inn. Det er faktisk ikke så relevant her, for da vil du heller bruke sekvensiell navigasjon, men du kan ha øyestyring, irisstyring, det vil være veldig relevant her. Hvis du krever avansert inputmetoder, så er det ikke sikkert du får til det med blikket ditt.

Erling: Ikke sant. Du klarer kanskje enkelt klikk, dobbeltklikk og langt klikk. Men mer enn det, kanskje ikke.

Anders: Det skal være lett å angre. Det er godt brukervennlighetprinsipp, at det skal være mulig å reversere en handling.

Erling: Det skal det. Helst.

Anders: Med bevegelse. Du skal ikke kreve bevegelse, du skal kunne bruke en fastlåst telefon.

Erling: Du skal kunne logge ut av banken uten å riste på den, som jo er mulig. De har ikke brutt akkurat denne.

Anders: Du kan jo ha fastlåst telefonen din i bilen.

Erling: I sykkelen. På en båt med mye sjø.

Erling: Hvem treffer dette?

Anders: Det treffer designere og kodere, i hovedsak. Eller kun det. Når du designer noe så må du tenke deg om to ganger for å kreve avansert håndtering av, eller avansert interaksjon.

Erling: Kanskje det enkleste eksempelet, som jeg ikke husker om vi har nevnt, er å svipe, altså bla i bildet for eksempel. Det er mye brukt funksjon. Hvis du sier at du må svipe for å bla i bildene, så har du brutt det ene kriteriet her. Du må kunne trykke for å bla i bildene òg.

Anders: At du trykker helt i høyre side av bildet for å komme til neste. Her sier de ikke at du skal ha en egen knapp for det, nødvendigvis. Det vil jeg likevel anbefale, for å gjøre det tydeligere.

Erling: Det bør òg lages tydelig.

Erling: Hvordan kan vi være i henhold til disse suksesskriteriene, hvilke teknikker finnes?

Anders: Bruk enkle metoder, altså enklelklikk, dobbelklikk, som vi sa. Klikk og hold er OK. Dra og slipp er OK.

Erling: Er det det?

Anders: Ja. Det er fordi hva du gjør mellom der spiller ikke så mye rolle. Det er der du slipper det som betyr noe. Du kan dra det på linje eller …

Erling: Du kan ha en berg- og dalbane inni der. Gir mening.

Anders: Du må huske på å lage knapper i tillegg til avansert input. Det nevnte vi som Google gjør, på forstørring av kart eller bilder.

Erling: Lag noe du kan klikke på. For eksempel knapper.

Anders: Og så har du det med avbrytelse. Ikke utløs noe på bunn av trykket, på ned-hendelsen. Vent til opp.

Erling: Det kan virke anti-intuitivt. Altså vi er vant fra den fysiske verden, at når man klikker ned, så skjer det.

Anders: Det gjelder ikke tastatur. Der skjer det på nedtrykk. Poenget er at du ikke skal gjøre likt på for eksempel mus.

Erling: Der skal handlingen skje når du slipper knappen på musen, eller slipper fingen opp fra touchen. Du må legge inn den funksjonalitet òg. Hvis du tar fingen bort fra knappen før du slipper, så vil ikke handlingen skje, for du er ikke på den knappen lengre.

Anders: Helt riktig. Og hvis du ikke kan angre underveis, så må det være mulig å angre etterpå.

Erling: Altså en lett måte å reversere det du nettopp gjorde.

Anders: Det er jo en god regel i alle løsninger og grensesnitt. Tenk hvis tekstbehandling ikke hadde hatt angreknapp, da hadde det vært ganske slitsomt. Det må være mulig å skru av bevegelse. For eksempel Spotify har jo risting for å sette på tilfeldig avspilling.

Erling: Litt kjedelig hvis den blir trigget uten at du vil det. For eksempel hvis du sykler og har mobilen på skolen. Plutselig spiller den av tilfeldige sanger i stedet for å spille av den spillelisten du har brukt mye tid på å sette opp.

Anders: Men der har jo heldigvis Spotify òg en knapp for tilfeldig avspilling. Det var litt om teknikkene.

Erling: Må du? Bryter du loven?

Anders: Alle vi har snakket om i dag er enkel A.

Erling: Så det er soleklart noe du må gjøre.

Anders: Ja, og dette er noe som sannsynligvis kommer i den norske forskriften, dette er en del av det europeiske direktivet, som når vi spiller denne nå, ikke har tredd i kraft i Norge. Alle signaler tyder på at dette er noe vi skal gjøre.

Erling: Og i dagens ris og ros skal vi snakke om sosiale medier på mobil. Og da er Instagram først ut. Der skal de først få litt ros. Det er fordi i hovedmenyen, når du klikker på et element. Du kan, etter du har klikket, ta fingen bort, slippe opp, så angrer den den handlingen. Det er bra. Det er en liten grunn til at jeg nevner hovedmenyen på en annen tjeneste senere.

Anders: Det er veldig naturlig at det skal være slik.

Erling: Det er det en forventer hvis en tar fingen vekk og løfter den opp, at da skal ikke handlingen skje. Du kan legge ut flere bilder på Instagram, så kan du bla i de bildene, og måten de belaget seg på, er med svipe, hva er svipe på norsk?

Anders: Vet ikke.

Erling: Å svipe på bilde for å få det neste.

Anders: Jeg vet det er noe som heter panere, men det er ikke det samme.

Erling: S V E I P. Norsk sveip. Det er ingen måte å bla i bildene uten å sveipe. Det er ingen knapper.

Anders: Der bryter de.

Erling: Det samme gjelder stories-siklene på toppen. For å se flere av de må du òg sveipe.

Anders: Hvordan ville du ha løst det? På stories-sirklene.

Erling: Jeg vil gjerne ha en pil helt til høyre som går én bredde om gangen, da ville en ha løst det. Neste er Snapchat. Jeg var superklar for å rive Snapchat fra hverandre, det har kanskje litt med hvor gammel jeg er, for jeg føler meg gammel når jeg kritiserer grensesnittet, men jeg er fortsatt forvirret i grensenittet til Snapchat. Jeg tenkte at de belaget seg kun sveip for komme mellom de ulike skjermbildene. Men det viser seg at det er tre knapper nede, som tar deg til de forskjellige plassene. Der må jeg faktisk rose Snapchat, de har gjort dette riktig. De har dog, de har et kart hvor du kan se folk du følger, du kan se dem på kartet, hvis de har valgt å være synlige på kartet, da er du avhengig av å dra det bildet du er på ned, her er du avhengig av sveip. Her har de brutt det kriteriet. Det er ikke bare ros, men mer ros enn jeg forventet. Og neste plattform det er Twitter. Da skal de få ris, det er relatert til hovedmenyen, som Instagram. Hvis du klikker ned på ett element, tar fingen ned, og slipper opp, så velger den fortsatt det element, du går inn på den siden. Det er egentlig ett brudd. Men, vi snakket litt om dette, er det fortsatt greit, det er jo veldig opplagt hva du gjøre for å angre den handlingen, det er å klikke på siden du var på før du var inne på den andre.

Anders: Dette er ikke en handling som har konsekvenser, så en kan se denne gjennom fingrene, men det er bedre interaksjonsdesign å gjør slik som Instagram gjør.

Erling: Absolutt, det kjenner veldig mye bedre.

Anders: Så hvis noen i Twitter hører på nå, se hvordan Instagram har gjort det.

Erling: Og òg på Twitter, hvis du skal like en tweet eller lignende, så angrer den hvis du tar fingen bort, men det som skjer der er, selv om du har begynt å klikke på ett av ikonene, og skal dra fingen vekk, så skroller du hele feeden, du må nesten dra fingen sidelengs for å klare å dra den vekk, ellers drar den med seg hele feeden. Det er ganskje kjedelig. Så tok du opp ditt ene sosiale medie, Strava.

Anders: Jeg er på flere sosiale medier, men jeg har bare ett på telefonen, og det er Strava, i den grad Strava er sosiale medier. Jeg bruker det jo som det, men det er …

Erling: Det er stort sett du som lager støy der inne. De hadde ordnet dette på en bedre måte enn Twitter.

Anders: Ja, der kan du trykke ned, dra fingen vekk, uten at skrollingen igangsettes eller overtar bevegelsen. Det er veldig rolig hvis jeg trykker på et hjerte, men nei, han skal ikke få like av meg likevel, jeg tar bort, slipper fingen, ingen skade skjedd, ingen bevegelse, det føles veldig harmonisk og godt.

Erling: Selv om Twitter ikke har brutt kriteriet, så kjennes implementeringen til Strava mye bedre ut. Og det var dagens episode. Jeg lurer på, det er kanskje ny rekord?

Anders: I tid?

Erling: Ja, korteste episoden.

Anders: Ikke et mål i seg selv, men vi har fått litt kommentarer på dette. Og vi har gått litt bananas nå i de siste episodene, så vi kan roe oss ned litt.

Erling: Vi kan jo spør folk, om de fikk med seg nok her. Men hvis de skal huske tre ting fra dagens episode?

Anders: Da vil jeg si husk dette med pistolen, ikke være så hissig på avtrekkeren.

Erling: Vent til folk slipper opp før du dreper personen foran deg.

Anders: Ikke ta helt av med kreative pekerbevegelser.

Erling: Ikke noe fancy bevegelser for å gjøre en enkel handling.

Anders: Litt sånn generelt at angre alltid er bra.

Erling: Enten reversere det du har gjort eller angre før handlingen skjer. Veldig bra. Neste episode, hva skjer da?

Anders: Da skal vi snakke om pølsefingrer. Altså størrelse på klikkflate. Vi er jo inne på input her òg, og da skal vi snakke om flere ting samtidig. Hva må vi tenke på der? Hvis du bruker både en penn og et tastatur samtidig, hvem skal vinne den konkurransen der? Så skal vi òg snakke om det å snakke til en datamaskin. Vi skal snakke om det å snakke.

Erling: Taleinput.

Anders: Ja, tale!

Erling: Kult.

Anders: Det er litt kjekt å snakke om de litt nyere kriteriene. Det er mye av det vi har snakket om, som virker litt utdatert, nå er vi over på det moderne. Tale og sånn.

Erling: Touchscreen og sånn. Og som vanlig, Veldig gjerne, setter pris på det, send til hei@universeltutformet.no.

Anders: Takk for oss. Jeg heter Anders og jobber i Webstep.

Erling: Jeg heter Erling og jobber i Okse.