UU-podcasten:Universelt utformet

Anders: Dette er to entusiaster som i løpet av 26 episoder skal diskutere 78 suksesskriterier på en forståelig måte. Dette er universelt utformet.

Erling: Da er vi klar med episode 11, Anders. Dette er så kjekt. Og jeg har nesten lyst å si det med én gang, dette kjennes kjekkere og kjekkere ut. Vi får så mange gode tilbakemeldinger.

Anders: De tilbakemeldingene som har kommet den siste uken varmer et uu-hjerte.

Erling: Det er interessante folk, gode tilbakemeldinger. Det er ting som varmer langt inn i hjertet. Så kjekt.

Anders: Skryt og innspill. Det som har vært kjekt er at folk beskriver hvordan de selv arbeider eller bruker internett og hvilke programmer. Ting vi ikke har bedt om.

Erling: Fortsett med det, helt konge.

Anders: Bare å få kommentarer som vi lærer av er gull verdt.

Erling: Det er veldig flinke folk som har tatt kontakt, som har studert driten. De skryter jo av oss. Det er veldig kjekt å få den bekreftelsen. Vi har ikke gjort store blundere.

Anders: Ingen blemmer. Lite kjeft. Det er jo. Hva skal jeg si? Når såpass mye av WCAG er vagt beskrevet, åpen for tolkning og vi prøver å være tydelige, så er det jo en fallhøyde. Jeg blir glad at vi ikke har fått så mye pepper. Vi har ikke sagt så mye feil eller provosert folk.

Erling: Eller så er folk bare høflige, de vil ikke ta gnisten fra oss. Men det er veldig kjekt.

Erling: Men i dag skal vi snakke om WCAG 2.3. Igjen, hva står toen for?

Anders: At det er mulig å bruke.

Erling: Treern står for?

Anders: 2.3 er å ikke gi anfall til brukerne.

Erling: Det høres jo enormt voldsomt ut.

Anders: Vi snakker om epileptiske anfall, ikke sinneanfall eller den typen utbrudd.

Erling: Konsekvensen her er jo relativt alvorlige.

Anders: Det er et tema som ikke er så mye snakket om, med tanke på universell utforming. Det er et viktig tema, vil jeg si.

Erling: Absolutt. I denne retningslinjen, hvilke suksesskriterier har vi?

Anders: Vi har tre kriterier under retningslinje tre. De to første skal vi slå sammen. Det er maks tre blink eller tre store blink. Forskjellen mellom én og to er så liten at vi ikke trenger å nevne den. Den siste er animasjoner fra interaksjoner. Altså ting som beveger seg. Kun bevegelige animasjoner, ikke animasjoner som går på fargeendring eller lys, fading.

Erling: Og i dagens aside, så har vi én av disse som har kommet med de gode tilbakemeldingene. En person som er flink i faget. Kan du fortelle hvem det er?

Anders: Ja, vi snakket med Kristian Munter Simonsen fra Fossekall. Flink fyr og nok én vi bør snakke mer med. Nå har vi lagt opp formatet slik at vi ikke har ikke så mye tid til å drive med intervjuer. Vi skal jo lage disse 26 episodene som vi har forpliktet oss til. Men jeg har veldig lyst å snakke mer med ham, han snakket om automatisert testing.

Erling: Det kan være det blir rom for lengre og dypere intervju i én av de mange spinnoffsene fra dette som vi har snakket om. Det blir bra. Og i dagens ris og ros?

Anders: Begge vi to jobber i byrå eller er konsulenter. Vi er vel konsulenter. Og vi skal gå i den bransjen. Konsulenter og byrå-bransjen. Hvordan det ligger ann der. Det var ikke så vanskelig å finne litt ris i denne bransjen.

Erling: Det er veldig lett å finne ros. Det kommer vi tilbake til.

Erling: Hvorfor finnes disse suksesskriteriene?

Anders: Det er fordi vi ønske å skåne de som har epilepsi. Av de tallene jeg fant var det 0,7 prosent av befolkningen. Høres ikke så mye ut, men i Norge er det 36000, så det er en reell brukergruppe. Epilepsi er ikke én sykdom, det er en samlebetegnelse på …

Erling: symptomene?

Anders: Nå skal jeg passe meg, for jeg er ikke en epilepsiekspert, men det er en samlebetegnelse på skader i hjernen som gir anfall.

Erling: Det er ikke nødvendigvis kun de som får epilepsi heller?

Anders: Når vi snakker om animasjoner, så er det folk som blir svimlne, kvalmne og får hodepine av animasjoner. Vi har et ansvar å ikke lage noe som gjør at folk må legge seg ned i sengen og slappe av.

Erling: De som blir svimlne og kvalmne av animasjoner på nettsider og digitale løsninger, de har jeg inntrykk av at det finnes mange av. Jeg kommer på to som jeg jobber med. De blir sjøsyke hvis det er for mye bevegelse. Jeg kjørte en brukertest en gang, det var faktisk kollegaen min Knut. Plutselig ble han kritthvit, brukeren rullet seg så fort gjennom noe innhold. Han ble sjøsyk fordi han ikke hadde kontroll på bevegelsen på skjermen. Det er mange av dem.

Anders: Det som skjer er at mye bevegelse påvirker balanseorganet i det indre øret, som gjør at du får den sjøsyke-følelsen.

Erling: Hvem treffer dette?

Anders: De to første suksesskriteriene treffer utelukkende de som er epileptikere eller tilsvarende sykdommer. Animasjoner går på de som har vestibulære lidelser.

Erling: Vet du hva det betyr?

Anders: Det er som jeg akkurat nevnte, at du har balanseorganet i det indre øret. Nå er jeg på tynn is, men jeg tror at krystallsyken er et eksempel på det.

Erling: Det kan jeg verken bekrefte eller avkrefte det. Hva med produsentene, hvem må tenke på dette?

Anders: Her vil jeg si at det er først og fremst, på det som går på blinking og glimting, som faktisk er en forskjell.

Erling: Blinking and flashing.

Anders: Da er det innholdsprodusenter vil jeg si, de som lager levende bilder og video.

Erling: Jeg trodde du skulle si designere.

Anders: Det er gjerne designere som har mer kontroll over animasjoner. Bevegende animasjoner. Jeg vil si at vi bør gjøre et skille der på de som lager video, de skal tenke på at folk kan ha epilepsi. De som designer animasjoner for å berike et brukergrensesnitt, de må tenke på folk som sliter med balanseorganet i det indre øret.

Erling: Eller vestibulære lidelser, som jeg nettopp lærte.

Anders: Jeg har også lært det nylig, i forbindelse med dette.

Erling: Du kan få skryte på deg ting av og til, altså.

Anders: Dette er òg gjeldene for kodere, tro det eller ei. Fordi det er mulig for brukere å skru dette av i sin nettleser eller sitt operativsystem, og da må koderne implementere animasjoner som respekterer det. Det skal jeg komme med et konkret eksempel på.

Erling: Hvordan kan vi fylle disse suksesskriteriene?

Anders: Først og fremst så er det å unngå video med lyn og blits og mye blinking.

Erling: Når du sier lyn og blits, er det lyn fra himmel og blits fra fotografiapparat.

Anders: Nei, all video som veksler raskt mellom mørkt og lyst. Jeg blir litt oppgitt og litt glad over, dette er et typisk eksempel der WCAG, eller W3C som lager WCAG, har gjort det komplisert. Hvis du leser om disse suksesskriterene inne på WCAG, så går de så hinsides dypt til verks med synsvinkler og størrelser og kalkuleringer og gammastråler. Du kan få hodepine av å bare lese det. Det som de har gjort er å ta retningslinjer fra TV-bransjen som har eksistert i mange år. De har vledig bevisst forhold til dette. De har tatt retningslinjer fra dem og prøvd å omforme dem til web. De to går på blinking er jo ganske utdaterte, så jeg har laget min egen tolkning. Fordi den første som er enkel A, den sier at disse blinkene må ikke være store.

Erling: Store i størrelse på skjermen?

Anders: Ja. Det vil si at det er værre for å en epileptiker å se noe som blinker på hele skjermen enn et lite videovindu eller en reklamebanner i en nettavis. Dette er ikke offisiell WCAG, men omtrent en niendel av skjermen er greit.

Erling: En niendel?

Anders: Hvis du deler skjermen din i ni ruter, så omtrent en niendel.

Erling: Ca. en banner på nettavis.

Anders: Ja, du kan ha litt blinking, skudd og eksplosjoner uten at det bryter den første av disse blinkereglene.

Erling: Enkel A.

Anders: Den andre, den strenge varianten, der sier vi ingen unntak.

Erling: Ingen blinking.

Anders: Eller ingen blinking som er mer enn tre blink i sekundet.

Erling: Det er ikke sekvensielle sekunder, du kan ikke ha, eller kan du det? Du kan ha tre blink i sekundet så lenge du vil, så er det greit?

Anders: Altså mindre enn tre blink. Nå er òg mulig at vi er litt på tynn is. Det skal du skal huske her er at lyn og blits og den type video kan være forstyrrende for folk og gi anfall.

Erling: Blinker det voldsomt, så kan folk få anfall. Ikke for stort, ikke for fort, og ikke for mye.

Anders: Her bruker du sunn fornuft. De testverktøyene som måler dette, som er beregnet på TV-bransjen, de er store og tunge og kostbare. Dette er ikke noe som du får testet i disse testverktøyene som Kristian skal snakke om senere.

Erling: Det var lyn og blitz på videoer. Du har òg nevnt glimting. Blinking og glimting.

Anders: Her har WCAG differensiert hardt. Det gjør Difi òg. Bruk det vi på folkemunne kaller blinking.

Erling: På engelsk er det blink og flash, hvor en gjerne flash er større? Er det ikke det?

Anders: Nei, det går på farge, så at rødt flash er verre?

Erling: Kanskje vi skal unngå å gå i dybden? Blink og glimting. Bare tenk blinking.

Anders: Det vi kaller blinking.

Erling: Men det siste kriteriet som handler om bevegelser, motion. Hva?

Anders: Én teknikk er å ikke bruke parallax. Det er at ting ruller uavhengig av hverandre. Ikke uavhengig, men ulik hastighet. To objekter på en skjerm beveger seg med ulik hastighet når du rulle.

Erling: Nettopp, og den illusjonen du får da er at det er en bakgrunn som er lengre borte, du får perspektivfølelsen. Et typisk eksempel er at du har et bilde i full bredde, når du scroller så beveger bildet bak seg. Jeg håper folk klarer å se det for seg. Det var mer inn før.

Anders: Det ble mye brukt når det kom, det var en trend som eksploderte. Jeg har sett eksempler der det fungerer som en historiefortelling.

Erling: Jeg har hatt mye problemer med parallax og den effekten. Hovedargumentet jeg har brukt, en skal ikke gjør det fancy for fancyhetens skyld.

Anders: Det er jeg enig i.

Erling: Parallaxeffekten har sjelden bidratt til å løse en oppgave, det har ikke gitt verdi, det er bare fancy. Med på tanken? Men òg som du sier, det finnes eksempler der det har bidratt til oppgaven. For eksempel i longreadartikler der du får en litt mer immersive, hva er det på norsk? Komme litt mer inn i historien.

Anders: Og jeg tror, det er litt synsing, at det er mye brukt fortsatt i vår bransje som leverandører av digitale tjenester, fordi en ønsker å fremstå som moderne.

Erling: Jeg tror ikke det tar så lang tid før det blir sett på som litt passé.

Anders: Det er ikke noe nytt, det har jo vært i mange år.

Erling: Når jeg ser på sider som har parallax, så tenker jeg, jeg tenker faktisk at de er litt passé. For meg har det kommet til det punktet.

Anders: Poenget er at vi skal unngå det. Du skal ha veldig sterke argumenter for å bruke det. Fra et uu-perspektiv er det vanskelig å forsvare.

Erling: Blinking og glimting, parallax og bevegelser – hva annet må vi tenke på? Hvilke teknikker?

Anders: En viktig teknikk er å gi folk mulighen til å skru av animasjon. Det betyr ikke at du skal ha en innstilling nødvendigvis, eller en knapp i toppen av appen eller siden. Det betyr at når brukeren går inn i Mac OS eller Windows og sier at jeg ønsker å redusere bevegelige ting, så skal du respektere det. Det gjøres med en media feature i CSS som heter prefers-reduced-motion.

Erling: Dette er så kult, dette har jeg aldri hørt om før.

Anders: Dette er et fint bevis på at uu ikke trenger å være vanskelig eller dyrt så lenge du har kunnskapen. For å sette på dette krever ingen logikk eller avansert programmering. Dette er en CSS-egenskap.

Erling: Dette er så enkelt som en media query. For de som jobber med CSS, så vet de hva det er for noe. Det er fantastisk enkelt å ivareta.

Anders: Animasjoner som jeg mener vi skal beholde er lasteanimasjoner. Når du trykker på noe så er det veldig viktig å gi en tilbakemelding til brukeren at hei, her er det noe som er iferd med å skje. Loadingikonet. Prikker som beveger seg, vifter eller badeballer eller hva det måtte være. Sett på prefers-reduced-motion. Vi snakket om at uu kan være dyrt. Dette er dødsenkelt. Og ingen gjør det! Som vi skal komme tilbake til.

Erling: Jeg har gravd meg ganske dypt ned i CSS og har et ganske godt begrep om uu, og dette er første gang jeg hører om denne. Forhåpentligvis så er det mange flere nå som blir gjort bevisst på det.

Anders: Det er derfor vi er her, Erling.

Erling: Bryter du loven? Må du?

Anders: Ja, dette med blinking, det må du respektere.

Erling: Det er enkel A.

Anders: Du har lov å ha de små, men store videoer som blinker og viser eksplosjoner, det har du ikke lov til. Den som er uten unntak, den er trippel A, den er strengere. Den som går på bevegelige animasjoner, det er òg trippel A. Den er òg en av de nye som er fra WCAG versjon 2.1, ikke retningslinje 2.1. Den vil jo jeg si at er litt synd at er trippel A. Den er så enkel å ordne med denne CSS-mediasaken.

Erling: Jeg skulle ønske at den var dobbel A. Både at det er så mange som feiler på den, men òg fordi jeg synes det er drit.

Erling: I dagens ris og ros, så skal vi rise ganske mange, men på én måte skal vi rose enda flere. Det kommer vi tilbake til. La oss begynne med ris.

Anders: Det som jeg tenkte her, vi har prøvd i disse episodene å ha en sjanger på ris og ros-spalten. Jeg visste at det er ganske vanskelig å finne eksempler her, fordi, som du sier, de fleste går ikke i disse fellene. Ikke fordi de er bevisst på dem, men fordi det er uvanlig å ha masse eksplosjoner på en side eller å ha mange animasjoner. Så slo det meg, la oss ta vår bransje. Vi som leverandører. Digitale leverandører, hvis vi kan si det. Da begynte jeg med det første selskapet som jeg kom på, det var Bekk. Det må jeg få si, jeg har et veldig godt inntrykk av Bekk, og jeg er overbevist om at de huser mange av de fleste digitale hodene i landet vårt. Jeg kjenner dem ikke, men jeg har det inntrykket. Men det har en veldig massiv animasjon på sin egen forside. Nå snakker vi om bevegelig animasjon, nå snakker vi ikke om blinking.

Erling: Dette er svart og hvitt. Maks kontrast.

Anders: Det ser ut som en slags stjernehimmel som flyter rundt.

Erling: Det ser ut som når du går inn i warpdrive.

Anders: Hvor går du inn?

Erling: Warpdrive fra science fiction, hvor du går inn i lysets hastighet, inn i en tunnell med stjerner.

Anders: Du ruller oppover. Nå skjedde ikke dette.

Erling: Det skjedde for litt siden. Der kom den.

Anders: Da blir det en slik warpdrive.

Erling: Da blir det stor ståhei, en stor flate.

Anders: Stor flate, mye bevegelse. Det er nok en effekt som kan trigge kvalme.

Erling: Kanskje òg epilepsi.

Anders: Her er det mye bevegelse på hvitt og svart, så det kan gjerne oppleves som blinking. Her skal jeg ikke uttale meg for sterkt. Poenget her er at jeg gikk inn i mitt operativsystem, skrudd av animasjoner, lastet siden på ny, og de repsekterte ikke valget mitt. Så når jeg forteller Bekk at jeg ikke vil ha slike animasjoner, det gjør meg dårlig, jeg klarer maks tre minutter på denne siden, så må jeg ha pause. Det bryr ikke de seg om. Ingen bryr seg om det.

Erling: Det kan være at de bryr seg om det, men de vet ikke at det finnes funksjonalitet for å ivareta det. Det var Bekk.

Anders: Litt i samme gate er Try. Også et av de store, flinke. Der kjenner jeg én som jobber, og jeg vet at han er kanonflink, vinner priser i øst og vest. De har animasjoner.

Erling: Ganske fine, rolige, animasjoner, men animasjoner dog.

Anders: Litt som Bekk, så gir det ingen effekt å skru av animasjoner på OS-nivå.

Erling: De respekterer ikke den innstillingen.

Anders: Det handler ikke om vilje, men om kunnskap.

Erling: Og så har vi et lokalt byrå.

Anders: Grunnen til at jeg tok dem, de heter Apriil med dobbel i, når jeg skulle tenke på flere, tenkte jeg at jeg skulle gå inn på Kampanje, for de har en byråguide, så da finner jeg alle. Så googlet jeg kampanje i stedet for å skrive kampanje dot com. De har ikke no. Da hadde Apriil kjøpt Googleannonse på kampanjesøket, da var de først. Da tenkte jeg at de ber om det. De skal få den. Jeg klikket meg inn på Apriil. De har en liten animasjon, helt oppe i venstre hjørne, i stedet for logoen sin. Det er to rundinger som nok er prikkene over de to i-ene sine.

Erling: Det tenkte jeg ikke på. Jeg kjøper den. Jeg venter på at noe skal dukke opp her, for det ser ut som lasteikon. Intuitivt sitter jeg å venter på det innholdet som skal være over menyen her. Det er en liten digresjon.

Anders: Den er nok egentlig, den blinker litt, den er alt for liten, og den beveger seg heller ikke, så den animasjonen der slipper de unna meg.

Erling: Utenom den strengeste? Eller den strengeste òg?

Anders: Nei, den går for seint. Den er god. Men de respekterer heller ikke valget om å redusere valget. Så er jo spørsmålet, det er jo egentlig ikke en bevegelse. Så har de noen andre animasjoner, blant annet de ansatte som hopper og danser litt. Jeg tror du må trykke på A-laget. Her hopper de og danser de. Kreativt og fint, men altså ikke …

Erling: Her skjer det ganske mye på skjermen.

Anders: Både blinking og bevegelse.

Erling: Som vi nevnte sist, tivoli.

Anders: Dette er tivoli.

Erling: Dette er brudd på den tredje.

Anders: Også ligger de nok i grenseland på den andre òg, fordi det er så stor flate, men det er ikke blink, men de har noen sirkler som skifter farge. Når den skifte farge fra mørk til lys, så faller det inn under definisjonen av blinking. Noen farger veksler fra en slags oransje og blå. Nok et eksempel, lokalt byrå. De var forresten mye større enn det jeg trodde.

Erling: Mange flere folk.

Anders: Det tyder på at det går bra med dem, grattis. Så har vi noen som jeg heller ikke har hørt om, som heter 6. sans. De tok jeg fordi de var den første i listen til Kampanje, byråguiden.

Erling: For navnet på bedriften er et sekstall, så da er listen alfabetisk?

Anders: Ja, alfabetisk.

Erling: Så hvis vi starter noe som heter 1. sans, så kommer vi over dem.

Anders: Eller 123 Internett. Da kommer vi først i telefonkatalogen. Her kjører de en klassisk parallax. Ikke mer å si om det.

Erling: Hvis du lurer på hva vi mener med parallax, så er det bare å gå inn på 6sans dott no, så ser du bruk av klassisk parallax. Og så er det noe som heter Avia.

Anders: Ja, de driver med film produksjon. De kjører også en klassisk parallax.

Erling: Her var det noe bevegelse. En slider, noen logoer som går av seg selv. Regner ikke med at det er mulig å stoppe den.

Anders: Vi trenger ikke å se filmene. Så da har vi funnet at dette er jo, vil ikke kalle det krise, dersom disse og andre blir bevisst på denne muligheten …

Erling: Hvor var vi?

Anders: Vi henger jo ut disse selskapene, men vi er såpass ærlige at vi kan si at vi ikke visste om denne muligheten selv, så vi kunne gått i denne fellen selv.

Erling: Vet du om nettleserne støtter denne?

Anders: Nei. På Can I use. Det må vi gjøre på direkten. Can I use er et nettsted hvor en kan putte inn ulike tagger, egenskaper fra HTML, CSS og JavaScript og finne ut hvilke nettlesere som støtter det. Her ser vi at det ikke er så veldig bred støtte. Ikke overraskende så var IE litt dårlig. Men vi ser at Firefox fra versjon 63, det er jo en ganske gammel versjon. Chrome fra 74, som òg er en litt eldre versjon. Chrome har jo størst markedsandel i Norge. Chrome støtter det godt.

Erling: Og nå som Edge går over til Chromium, så vil den òg støtte dette. Moderne nettlesere, det var det begrepet vi brukte før når IE var umoderne, støtter dette.

Anders: Etter at jeg hadde forberedt meg litt til denne episoden, tenkte jeg at dette med animasjoner og slike introvideoer der det skjer mye, er mye vanlige i appverden. Vi burde kanskje sett på apper. I Can I use som vi så på, så ser vi at i mobilverdenen, så stod det litt dårligere til.

Erling: Der var det mer rødt. iOS Safari støtter det, ellers er det mye rødt.

Anders: I dagens aside så har vi fått besøk, noe som er veldig kjekt. Her har jeg Kristian fra Fossekall. Og Kristian, kan du fortelle hvem du er og hva Fossekall er?

Kristian: Mitt navn er Kristian Munter Simonsen og jeg jobber i Fossekall Teknologi. Vi er et selskap som fokuserer på konsulentviksomhet og vi er webspesialister med spisskompetanse innen universell utforming.

Anders: Du har skrevet til oss fordi du har hørt på oss.

Kristian: Det stemmer. Jeg satt på jobb i et prosjekt hvor vi skulle gjøre aksjemeglingssoftware tilgjengelig for alle, og da var det en kollega av meg som sendte en lenke på tek dott no om to menn som startet en podkast om universell utforming. Og da ble jeg skikkelig gira. Og spesielt da jeg trykket play og hørte at det var to fra min egen hjembygd, Sandnes.

Anders: Det er en liten verden. Du er fra Sandnes, men du jobber ikke i Sandnes?

Kristian: Jeg er født og oppvokst på Lura, som er rett ved Forussletta på Sandnes, og flyttet til Oslo for å jakte storbylivet og en utdanning.

Anders: Så selv om begge er fra Sandnes og interesserer og jobber med universell utforming, så har vi ikke møtt hverandre eller snakket med hverandre før denne praten her. Så nå gleder jeg meg til å høre hva vi kan drøse om.

Kristian: Jeg tenkte vi skulle drøse litt om automatiserte tester.

Anders: Det gleder jeg meg til. Det håper jeg lytterne òg har lyst å lære litt om. Kjør på, hva er automatiserte tester?

Kristian: Automatiserte tester er noe som brukes veldig mye i arbeidslivet, innen IT-utvikling. Hovedsakling for å kunne kutte kostnader, for det å automatisere en test, vil gjøre det mulig for oss å kjøre den om igjen på et senere tidspunkt, for å se at nye feil ikke oppstår når du har gjort en ny impelementasjon i systemet. I all hovedgrunn er det en test som kan kjøres ved å trykke på et par knapper, så så kjører vi den gjennom et testkrav eller en rekke med testkrav, for så å gi tommel opp eller tommel ned, og fremheve hvilke feil som finnes.

Anders: Hvilken type feil kan en slik test finne?

Kristian: Vel, det er alt etter hvilken automatissert test man har. I vår sammenheng så er det jo universell utforming vi snakker. Så WCAG er jo testbasisen for automatiserte tester. Så har vi en liten fallgruve med at de fleste automatiserte tester inkludere også best practices. Så i veldig tilfeller så kan en få følelse av at var 150 feil på siden, og så er det kanskje fire eller fem som er brudd på den lovpålagte standarden.

Anders: Men det tenker jeg er bra, at de tar med seg feil utenfor WCAG.

Kristian: Absolutt. Men det er lite intuitivt hvordan man bruker disse systemene, så det er ikke alltid like lett å skille hvilke feil som er lovkrav og hvilke som er bare best practice.

Anders: Har disse testverktøyene dine noen navn?

Kristian: Det er blitt gjort veldig mye forskning. Jeg har en mastergrad i universell utforming av IKT, så har jeg har lest mange forskningsartikler i det siste, og jeg kan si Axe sin testmotor er blant de beste. Det er Deque som har laget grunnflaten for Axe-testen. Den brukes òg av Google Chrome, eller Chrome sitt audit tool. Alle som bruker Chrome, de kan høyreklikke, trykke inspiser, så kan de kjøre en automatisk test med Google audit tool.

Anders: Det er jo godt å vite. I Norge har jo Chrome veldig stor markedsandel, så da vet mange av de som hører på hva vi snakker om. Og det å vite at Google sine tester bruker en motor én av de beste, var kanon å vite. I Chrome har du noe som heter Lighthouse, bruker den òg Axe?

Kristian: Ja, det var den jeg prøvde å referere til på en litt dårlig måte. Det er Lighthouse audit, jeg tror de har byttet navn i det siste. Der kan du teste på en rekke ulike ting som best practices, accessibility, search engine optimization, som jo er noe du får mye gratis med tilgjengelighet. Og du kan òg throttle internetthastigheten for å se hvor raskt ting laste ned og så videre. Det er veldig brukervennlig, og et veldig solid verktøy som absolutt alle har den dag i dag, med det forbehold at du bruker Google Chrome. Jeg er ikke her for å promotere Google eller noe slikt, poenget er at Google Chrome bruker Axe sin grunnmotor. Så om du bruker Google Chrome audit, eller Axe sine automatiserte tester, så vil ikke de få så forskjellig resultat.

Anders: Men det er jo en jungel der ute med slike testverktøy som forteller deg ditt og datt om at ariaverdiene som er satt er ikke gyldige og så videre. Er det slik en kan klare seg med kun Google, eller anbefaler du tjenester eller verktøy i tillegg?

Kristian: Det er et veldig godt spørsmål. Jeg liker å bruke å bruke triangulær fremgangsmåte som metodikk. Akkurat som i forskningen der vi snakker om triangulering av metoder, som quote fra Wikipedia, det å kombinere forskjellige perspektiver kan vi avdekke svakheter med hvert enkelt perspektiv for seg selv. Det som det betyr er at hvert enkelt av disse tre metodene, som jeg skal nevne om litt, hver av disse har sine svakheter, men sammen så blir de sterke. I all hovedsak handler det om brukertester, som alle bør gjøre hvis en har mulighet. Sikkert litt vanskelig å gjøre for mindre bedrifter. Deretter har vi automatiserte tester. Til slutt har vi ekspertevaluering, hvor vi kan simulere at vi har en form for nedsatt funksjonsevne. Eller at vi inspiserer kildekoden og ser etter feil. Det er de tre som er anerkjent innen område vi ønsker å bruke for å avdekke flest feil.

Anders: Hvis vi tenker på de automatiserte testene nå. At du gjør ekspert evaluering og manuell testing utenom. Holder det da med bare Google Chrome?

Kristian: De ulike verktøyene. Dere har jo snakket om de fire ulike konseptene innen WCAG. At det skal være perceivable, operable, robust og …

Anders: Understandable?

Kristian: Ja. perceivable, understandable, robust og operable. Tusen takk. Litt i feil rekkefølge, da. Så hvert enkelt verktøy scorer litt forskjellig i forhold til disse fire konseptene, som jeg kan referere til en forskningsartikkel som dere sikkert kan legge med i transkriptet, som en kan se hvordan de ulike testverktøyene treffer på de ulike konseptene, men generelt sett er det på understandable som er vanskelig å teste på.

Anders: Det var godt du sa, dersom hvis vi tenker et eksempel med språk. Et verktøy vil aldri kunne fortelle om teksten er forståelig for den som leser den.

Kristian: Og dette er noe som er vanskelig for businesspersoner å forstå, at vi ikke bare kan bruke en automatisert test og holde kostnadene nede. Jeg har selv opplevd det, i én av Norges største banker, at personene sier at det eneste problemet her er at vi ikke har laget et skreddersydd verktøy for automatisert testing, hvor jeg kommer med kontraargumentet at det er helt spesifikke ting som er umulig å teste på, som vi må ha et menneske til for å kunne teste det.

Anders: Godt. Men det som jeg lurer på nå. Jeg liker å fjerne ting, slette ting. Og i min nettleser nå så har jeg forskjellige verktøy. Nå har jo jeg lyst å slette dem. Da må jeg spør deg, for jeg lov til det? Det ene heter Siteimprove Accessibility Checker. Er det unødvendig når jeg kan gjøre det rett i Chrome?

Kristian: Vel, jeg skal ikke kaste noe brannfakler mot Siteimprove. De har et veldig fint verktøy som gir deg en mer oversiktlig og manageble løsning hvor du på en måte kan få lagret resultatene dine, du kan få dem visualisert på forskjellige måter, og i tillegg er det en mer helhetlig løsning for logging av feil og så videre. Dette audit toolet er noe du kjører én gang, du kan ta et skjermbilde og det er det du får ut av det. Du kan selvfølgelig kopiere testresultatene og lime det inn i et dokument. Siteimprove i seg selv er et mer helhetlig verktøy. Når det er sagt så har Siteimprove nøyaktig, altså helt på prosentandelen, samme resultater som Axe sin, og Google Chrome, sin audit tool. Det er litt snodig når vi tenker lisensmessig, for i følge Axe sin motor, så kan du bruke den gratis så lenge du anerkjenner hvem som har laget den. Og det at to testverktøy treffe helt nøyaktig på samme prosentandel, løfter noen spørsmålet hos meg, så kanskje Siteimprove har stjålet denne fra Deque uten å si ifra om det.

Anders: Oisann.

Kristian: Det var kanskje en aside på en aside.

Anders: Microsoft har jo nylig også hoppet inn i denne kampen. Jeg vet ikke om de står bak eller er med på et initiativ som heter Accessibility Insights, som jeg bare har observert og lastet ned uten å tatt i bruk. Kjenner du til det?

Kristian: Det kjenner jeg ikke til, men jeg ble jo veldig interessert når du sier det. Det skal jeg absolutt sjekke ut.

Anders: Ja, det er heaccessibilityinsights.io. Og alle disse løsningene vi nå snakker om, de legger vi legger til på universeltutformet.no. Så alt skal finnes der. Vi skal snart runde av. Jeg har et spørsmål til deg. Du skal få lov å komme med en avslutningskommentar òg, men vil disse verktøyene fange opp når redaktører og innholdsfolk driter seg ut?

Kristian: Vel, akkurat for redaktører og innholdsfolk så må jo testene kjøres. Det kan en kan gjøre er å implementere testen inn i publiseringssystemet. Med andre ord kan du si at før noe publiseres, så skal denne testen kjøres, og deretter dersom den passerer, så får du lov å publisere. Hvis ikke kan du sette opp en stopp, hvor vi sier hei kjære content creator, fikse disse feilene hvis ikke vil vi ikke publisere. Så det er mulig å bygge det inn i en backend som kjører et automatisert script med en gang noen prøver å lage noe nytt innhold.

Anders: Finnes det en kobling mellom Axe-baserte verktøy og populære publiseringsverktøy?

Kristian: Ikke direkte gjennom populære CMS-er. Det er noe vi kan lage, men det handler mer om større nettløsninger som ikke kjøres gjennom et CMS-system, men det er absolutt mulig å implementere i det. Det er på Github du kan finne hele kildekoden og implementere det selv.

Anders: Jeg har lært mye. Det var kjekt å høre deg prate. Har du noe på tampen du har lyst å nevne?

Kristian: Helt på tampen vil jeg si, i grove trekk, det er en fin start å kjøre en automatisert test for å se hvordan du ligger ann, hvordan ståa her, men vær bevisst på at det er mange falske positiver, altså feil som ikke er feil, og mange falske negativer, at han fremhever ting som er korrekt, som egentlig ikke er korrekt. Testverktøy er en fin måte å få en oversikt, men deretter må du gå grundigere til verks med brukertesting og ekspertevaluering. Se på de feilene du får, gir de mening?

Anders: Det er jeg hører her er at det er en fordel å ha god kjennskap til for eksempel WCAG når du kjører disse automatiserte testene, for at du skal kunne skjønne når et funn er en falsk positiv eller negativ.

Kristian: Absolutt. Som dere har fremhevet tidligere òg, det er problem med tolkningen av WCAG, så disse kravene er gjort ut i fra en tolkning av hva som menes.

Anders: Har du reagert på noen av våre tolkninger i podden sålangt?

Kristian: Nei, jeg har blitt veldig positivt overrasket over det dere har kommet med. Jeg har som sagt tatt to års utdannelse bare om dette her, og lærer fremdeles noe nytt av podkasten deres. All kudos til dere for det dere gjør. Fortsett med det!

Anders: Tusen takk og i like måte. Takk for at du tok kontakt. Jeg håper at våre veier krysses igjen.

Kristian: Skal ikke se bort ifra det.

Anders: Da sier vi takk til Kristian i Fossekall. Så er du i Oslo og trenger uu-hjelp, snakk med ham.

Erling: Og takk igjen til Kristian Munter Simonsen. Veldig kjekt at han tok kontakt. Og at han, som oss, har lyst å dele sin kunnskap og sånn. Veldig bra. En stille applaus til ham. Fra dagens episode, hvis du skal huske to ting.

Anders: Jeg vil slå et slag for denne CSS media queryen.

Erling: Helt konge, den burde få litt fokus.

Anders: Og husk at folk faktisk kan bli syke, kan få anfall, bli kvalmne, slitne og sjøsyke. Det kan være alvorlig og veldig frustrerende for den som opplever det.

Erling: Det at folk kan bli sjøsyke. Tenk så drit hvis folk blir kvalmne av det du har laget.

Anders: Nå håper jeg vi får noen kommentarer på folk som har blitt dårlige.

Erling: Vil gjerne høre historier fra folk som har blitt syke og spydd på grunn av løsninger.

Erling: Så send oss en e-post til hei@universeltutformet.no. Tipp topp. Vi får mye motivasjon og mye glede. Anders ringer meg når vi får tilbakemeldinger.

Anders: Vi diskutere det ikke, jeg må bare si at jeg er gira.

Erling: Så sier jeg hade, og Anders hade, så er vi ferdig. Neste episode, hva skal vi snakke om da?

Anders: Vi skal snakke om navigasjon. Litt blanding. Alt handler om navigasjon men på forskjellige måter. Én av de teknikkene vi skal snakke om der, det er slike hopp over-lenker, eller hopp til innhold.

Erling: Det har vi referert til flere ganger, det burde være den første tingen en treffer når en tabber seg gjennom en nettside.

Anders: Til neste episode blir det litt som med denne, med denne CSS-egenskapen, det er veldig lett å gjøre det, og det er …

Erling: Det gir mye verdi for de som trenger det. Takk for oss. Du er Anders fra Webstep. Og jeg er Erling fra Okse.

Anders: Webstep og Okse, hadde vi syndet på disse suksesskriteriene?

Erling: Tror ikke det. Hade bra!