UU-podcasten:Universelt utformet

Anders: Dette er to entusiaster som i løpet av 26 episoder skal diskutere 78 suksesskriterier på en forståelig måte. Dette er universelt utformet.

Erling: Er du klar, Anders?

Anders: Jeg er klar.

Erling: Er du klar for episode 10? Hva er det vi skal snakke om i dag?

Anders: Vi skal snakke om tidsklemmer.

Erling: Tidsklemmer?

Anders: Tidspress.

Erling: Det er inn under WCAG 2.2? Og i dag skal vi snakke om hele 2.2.

Anders: Hele 2.2. Det er seks stykker som vi har klemt inn i dagens episode.

Erling: Det er det. Og for å ta det en gang til, hva står den første og den andre toen for?

Anders: Den første toen står for mulig å bruke. 2.2 handler om tid, at vi har nok tid til å lese og bruke. Vi må huske på at dette ikke er versjon to av WCAG, som du poengterte forrige gang.

Erling: For da snakket vi om WCAG 2.1. Og WCAG 2.1. Du skjønner.

Anders: I dag er det retningslinje 2.2.

Erling: Med de seks suksesskriteriene. Du snakket om at det var tidsbruk, ja. I dagens aside, hva skal vi snakke om da.

Anders: Da skal vi snakke om begrepet universell utforming. Jeg har litt problem med det. Vi har flere synonymer – universell design, tilgjengelighet. Vi skal snakke litt om det.

Erling: Drøfte de ulike begrepene. Lett og enkelt, ikke nødvendigvis konkludere. I dagens ris og ros skal vi gå inn i en bransje som er veldig interessant, bankbransjen. Disse seks suksesskriteriene, hvorfor trenger vi dem?

Anders: Dette er lett å svare på – noen trenger lengre tid enn andre.

Erling: Har du noen eksempler?

Anders: De fleste funksjonsnedsettelsene medfører jo at vi bruker lengre tid. Dersom du har dårlig syn og må bruke hjelpemidler, så tar det lengre tid. Hvis du har et hode som ikke alltid henger med av forskjellige årsaker, så tar det naturligvis lengre tid. Hvis du forholder deg til tegnspråk som døv, så mistenker jeg at det kan ta lengre tid.

Erling: Hvis du har mange distraksjoner rundt deg, kan det ta lengre tid.

Anders: Vi mennesker er jo heldigvis skrudd sammen litt forskjellig. Noen er raske, noen er trege.

Erling: Noen har kanskje ikke tilgjengelig bankkortet der og da, og må finne det.

Anders: Noen blir slitne av en handling på telefonen eller datamaskinen, trenger en pause. Noen må ha pause fordi de skal på do, ikke bare fordi de er slitne. Vi kunne snakke lenge om situasjoner.

Erling: Mikroen er ferdig, ungene skriker, hva det nå måtte være. Dette treffer mange.

Anders: Vi skal være vare, observante, vi skal være klar over at folk bruker tid.

Erling: Hvem treffer dette?

Anders: Det korte svaret er jo alle. Alle har vært i en situasjon hvor man har liten tid. Tanken med disse er rettet mot funksjonsnedsettelser som nedsatt syn, kognitive utfordringer, nedsatt motorikk.

Erling: Det er de som blir rammet hardest og oftest.

Anders: Og hver gang.

Erling: Hva med produsenter?

Anders: Det vi snakker om i dag skiller seg fra de tidligere episodene ved at vi ikke snakker om de tre produsentene som vi vanligvis gjør, altså kodere, designere eller innholdsfolk. Det vi har tenkt litt på i dag, det handler mer om de som eier og driver IT-systemene, gjerne har ansvar for sikkerhet. Siden vi skal snakke om bank i dag, er det vanskelig å ikke snakke om sikkerhet. Vi har jo en tidsbegrensning på grunn av sikkerheten. Her må en finne en middelvei mellom sikkerhet og universell utforming. Og så tenker jeg at vi snakker mer om backend enn frontend-folk.

Erling: Når vi snakker om timeout og sånn, så er det en backend-ting. Det er jo klart, dette er jo relevant for utviklere, designere og redaktører òg. Det kan være greit å sette fokus på backend-folka.

Anders: Det er viktig å nevne, det presiserer WCAG òg – selv om dette ansvaret, denne beslutningen, ligger dypere enn det vi snakker om, så er ikke det et unntak.

Erling: Det treffer fortsatt de flatene som WCAG er for. Hvordan kan vi fylle disse kriteriene? For å ta det først, vi har jo ikke nevnt et eneste kriterie enda.

Anders: Kanskje sitter folk å lurer på det nå.

Erling: Hvorfor har vi ikke nevnt et konkret kriterie?

Anders: Vi har sett at episodene blir lengre og lengre, vi går kanskje for grundig til verks.

Erling: Fordi vi synes det er så kjekt.

Anders: Vi blir jo engasjerte! Vi har fått tilbakemeldinger at det er litt …

Erling: … går litt langt ned i grøten.

Anders: Så i stedet for å beskrive de seks hver for seg, så skal vi være mer generelle. Litt av grunnen til at vi kan gjøre det i denne episoden, er fordi fire av disse seks er trippel A. Noen av dem er litt utdaterte. Folk kommer ikke til å forholde seg til dem i stor grad.

Erling: Det er bedre at folk husker de generelle rådene, enn de sære kriteriene. Teknikker – hvordan kan vi følge disse?

Anders: Det enkle, korte svaret er å ikke legge noen tidsbegrensning på brukeren.

Erling: Unngå tidsbegrensninger.

Anders: Realistisk sett er ikke det mulig i alle systemer og løsninger. Det er jo unntak fra dette suksesskriteriet – det er dersom en tidsbegrensing er essensiell, vi kunne jo ikke hatt en auksjon uten tidsbegrensninger. Det er jo en del av konseptet. Dersom du kan unngå det, unngå det. Hvis du må ha det, nå kommer vi inn på teknikker. Hva gjør du da? Det mest pragmatiske er å gi mulighet for brukeren til å utvide det. Et eksempel på det er «tiden din er i ferd med å renne ut. Trenger du mer tid, kan du få det ved å trykke her.»

Erling: Gjerne ett steg før det er å gi mest mulig tid. Skru opp så langt du klarer. Og at du gir mulighet for å utvide, du gir beskjed om det.

Anders: Det som òg er innunder 2.2, det er automatisk oppdatert innhold. Grunnen til at det passer inn, er at dersom du leser sakte, eller forstår informasjon sakte, og du leser noe som plutselig blir erstattet med noe annet, så er det ganske frustrerende. Dersom du innhold som automatisk oppdaterer seg, så skal du gi brukeren mulighet til å pause det. Eller snu på flisen, å be brukeren om å oppdatere informasjon.

Erling: Ikke oppdater automatisk, la de gjøre det selv. Dette treffer de som har dysleksi, et annet morsmål, ikke lært å lese skikkelig enda. Fort relevant for veldig mange.

Anders: Hvis en har tidsbegrensninger, så bør en likevel ta vare på data. Rådet her er å ta vare på data i 20 timer. Jeg har opplevd det mange ganger, å holde på med noe der du blir avbrutt eller en teknisk feil, og du må begynne på ny. Det er frustrerende for alle. Å begynne på ny fordi du har brukt for lang tid eller blitt utlogget.

Erling: Det er snakk om 20 timer, lagre i 20 timer. Er det noen unntak her, vi har nevnt auksjon.

Anders: Det er unntak for handlinger der det naturlig å ha begrensninger, naturlig å ikke lagre data. Det sier seg selv, det er ikke et unntak du har et hardt sikkerhetskrav.

Erling: Det ene eksempelet jeg leste er spill, hvor det er anbefalt å ikke ha live spill, men å ha turn based. Skal du virkelig gå bort fra et grunnleggende konsept i spillet ditt, for å følge WCAG? Det trenger du ikke?

Anders: Nei. Bruk sunn fornuft.

Erling: Når feiler vi?

Anders: Du feiler hvis du for eksempel helt uten forvarsel logger ut en bruker, et klassisk eksempel. Du dobbelfeiler dersom du da logger inn igjen, og det du brukeren har gjort, har blitt glemt. Må begynner på ny. Fem av disse seks kriteriene er ganske gamle. Et eksempel som blir brukt av WCAG er metaoppdatering eller meta refresh. Det ble brukt av nettaviser tidligere. Hver x antall minutter så oppdaterte siden selv, slik at de siste nyhetene ble lastet. Det er et direkte brudd her.

Erling: For da oppdateres det automatisk.

Anders: Da gjør du en sidelastning.

Erling: Da endrer jo innholdet seg for brukeren, det blinker, noe skjer og du mister hvor du er. MÅ du fylle disse? Bryter du loven?

Anders: Nja. Altså. To av dem, de to første er enkel A. Nå har vi snakket om hva de to er. Kort fortalt er det dersom du har tidsbegrensninger så må du gi mulighet til å utvide den, og òg at du skal kunne pause automatiske oppdateringer. Det er enkel A og under den norske forskriften.

Erling: Dersom du viser en fotballkamp live på en nettside, tekstuelt, som oppdaterer seg ved hver hendelse, så må det være mulig å pause dette.

Anders: Resten av dem er trippel A, og da må du strengt tatt ikke følge dem. Det er likevel gode prinsipper.

Erling: I dagens ris og ros skal vi snakke om bank. Skal vi rise litt først?

Anders: Da begynner vi med BankID på mobil, som jeg har prøvd nå. Det som skjer er at når du igangsetter BankID på mobil-prosessen så får du opp disse sammensatte ordene, på både hovedskjermen og i BankID på mobil-prosessen. «Sur vegg» for eksempel. Da har du jo to valg, å bekrefte eller avvise det på telefonen. Dersom jeg ikke gjorde noe innen ett minutt, så ble det sendt en melding fra telefonen til min bank som her var Sbanken, at en feil har oppstått, prøv igjen. Der hadde ikke jeg noen mulighet for å si at jeg trenger lengre tid. Det er kanskje litt søkt eksempel, for her skal du bare gjøre én operasjon – ja eller nei. Vil noen trenge ett minutt på å ta dette valget?

Erling: Og så har du det sikkerhetsmessige. Dersom det er for stort, kan en prøve mye innimellom? Det føles likevel som et brudd.

Anders: Det kan jo være at du bruker ett minutt på å lete etter telefonen din, og ett minutt er jo ikke så lenge. Her tenker jeg at her kunne det vært et utsett-valg. En annen ting er at denne feilmeldingen er dårlig. Det er brudd på et suksesskritere som vi kommer tilbake til i treerne.

Erling: Det var jo bare «en feil har oppstått».

Anders: Ut ifra feilmeldingen forstod jeg ikke at jeg hadde brukt for lang tid.

Erling: Du nevnte Sbanken, og vi skal rise Sbanken videre. Hva annet har de feilet på?

Anders: De har en grense på 20 minutter, så hvis du er inaktiv i 20 minutt, så logger de deg av. Heldigvis sier de ifra om det. Det vil si at det kommer opp et felt som sier at av sikkerhetmessige årsaker vil vi logge deg ut, hvis du fortsett å være inaktiv. De gir ikke eksplisitt et valg om å utsette, men du kan jo da være aktiv. Det som skjer da, er om du ikke får med deg den meldingen, fordi du trengte en pause, eller fordi du måtte på do eller, hva det måtte være. Så lagres ikke dataene. Jeg begynte på en boliglånsprosess. Ettersom jeg gjorde denne testen, så jeg denne meldingen, jeg kunne vært aktiv og beholdt min innlogging, men jeg ble bare logget ut, og når jeg logget inn igjen så kom jeg til forsiden, oversiktssiden min. Så jeg måtte begynne på ny. Jeg måtte finne skjemaet på ny, og skrive inn dataene. Kjedelig. Et brudd.

Erling: Men nå har vi rist Sbanken litt. Vi er jo glad i Sbanken begge to, de har vært hovedbanken min i alle år, og din òg?

Anders: Ja, jeg var en veldig tidlig kunde i 2000.

Erling: 2000 ja. Jeg lurer på om du slår meg. Det er tidlig.

Anders: En liten avsporing er at helt i starten hadde de to versjoner, én vanlig nettbank, og en egen versjon for blinde.

Erling: Oi.

Anders: Den var helt strippet ned. Jeg brukte denne. Ikke fordi jeg hadde det behovet. Den hadde færre valg, den var raskere. Det var diggere å bare tabbe seg ned, skrive inn beløp, den var helt uten CSS. Den var supersmidig. Forståelig nok kuttet de ut den etterhvert. Det er jo bedre å lage en universelt utformet hovedløsning som funker for alle.

Erling: Kudos til Sbanken. Hva annet har de gjort rett?

Anders: Generelt sett har de gjort mye rett. Ut ifra det vi snakket om i dag, så var vi inne og kikket på aksjekurser. Der har de en knapp som heter oppdater. Dersom de hadde hatt automatisk oppdatering, så måtte de lagt inn en mekanisme eller knapp for å pause det. De har snudd på flisen, her kan brukeren ta så lang tid han vil, og lese gjennom denne tabellen. Det er en ganske stor tabell med mye tall. Her trenger en tid. Dersom den plutselig oppdaterer seg, dersom du har funnet kursen for en aksje, og du skal sammenligne den med en annen, og plutselig oppdaterer seg, så er det veldig irriterende. Her er det bra at de har valgt denne tilnærmingen. De bruker lite animasjon, lite ting som skjer som kan distrahere og ødelegge tidsbruken til leseren.

Erling: Som òg er én av disse suksesskriteriene. Små animasjoner og sånn. Nå har vi ikke nevnt det spesifikt. Er det små animasjoner som distraherer, så bryter du én av disse suksesskriteriene.

Anders: Du skal ha mulig å pause dem.

Erling: Hvis de er mer enn fem sekund.

Anders: Det er noen unntak.

Erling: Nå begynner du Anders, det er jo dette vi prøver å unngå.

Anders: Lasteikoner, det må jeg få si.

Erling: Ja, lasteikoner blir mye brukt. Den er grei.

Erling: I dagens aside skal vi snakke om begrepet universell utforming og lignende. Hva er greia?

Anders: Jeg vil bare lufte det litt. Jeg har selv litt problemer med begrepet universell utforming.

Erling: Hvorfor?

Anders: Av flere grunner. La oss begynne med utforming. Utforming er knyttet med det visuelle. Hvordan noe er utformet, assosierer jeg med hvordan det ser ut. Der har jeg en hypotese. Da er det lettere for at utviklere tenker at det ikke er så viktig for dem. Som vi har snakket om frem til nå så er det jo veldig mye teknisk kodekvalitet som avgjør om noe er universelt utformet. Og selv om det ikke er synonymer, så har alltid universell utforming og tilgjengelighet gått hånd i hånd. Tilgjengelighet er et verre begrep. Det assosierer jeg mer med oppetid, at det er tilgjengelig, at det virker.

Erling: Det er to forskjellige former. Universell utforming er jo noe du driver med. Du utformer noe universelt. Om noe er tilgjengelig er jo gjerne resultatet av universell utforming. Begrepene kan ikke brukes om hverandre. Jobber med universell utforming og gjøre ting tilgjengelig.

Anders: På engelsk mer satt. Der sier vi accessibility som er fagbegrepet. Skal vi oversette det blir det kanskje tilgjengelig som er det nærmeste. Men så har vi jo andre begreper som prøver å dekke det samme. Med stor grad av overlapp. Universell design som jeg personlig foretrekker over universell utforming.

Erling: Det er interessant. Da trigger jeg på de samme tingene som du trigger på med universell utforming. Dersom noen hadde sagt universell design helt ut av det blå, ville jeg … Jeg er jo selv en designer, selv jeg hadde tenkt at det går mer på design av stoler, møbler som skal passe til alle.

Anders: Der trykker du på noe viktig. En snakker om universell utforming i de fysiske rom. Så når vi snakker om …

Erling: Det er derfor jeg liker universell utforming. Det er i noen kretser allerede et etablert begrep.

Anders: Det er det sterkeste argumentet, slik jeg ser det, hvorfor vi bør holde oss til begrepet. Det er veldig satt. Men vi drar opp et nytt begrep, inkluderende design, så treffer det kanskje mitt hjerte bedre. For meg virker det riktigere å lage noe som er inkluderende enn noe som er universelt, fordi universelt innebefatter at det er faktisk for alle. En har jo ulike målgrupper. Men med inkluderende er litt mer i tiden, litt mer åpent.

Erling: Det som er fascinerende er hvilke konnotasjoner du har til de forskjellige ordene her.

Anders: Det er jo personlig.

Erling: Inkluderende design hadde jeg tenkt å inkludere forskjellige folkegrupper, etnisitet. Gamle, unge. Det går ikke på det som har med universell utformet, å gjøre ting tilgjengelig for de som har funksjonsnedsettelser. Og så er det igjen ordet design. Jeg liker resonnementet ditt, dette med inkluderende. Antonymet er jo ekskluderende. Dersom en ikke lager inkluderende design, så lager en ekskluderende.

Anders: Eller enda lenger, diskriminerende design. Forskriften vår går jo helt tilbake til diskriminerings- og likestillingsloven.

Erling: Ikke-diskriminerende design?

Anders: Ikke-diskriminerende utforming?

Erling: Da har vi en konklusjon.

Anders: Da endrer vi navnet på podkasten.

Erling: Konklusjon, du føler ikke at universelt utforming er et godt begrep?

Anders: Nei. Jeg begrunner det litt med at når jeg snakker med folk på gaten, hvis jeg sier at jeg jobber med det, så er det ikke entydig nok, hva er det for noe.

Erling: Du har notert ned et siste begrep, design for alle. Den liker jeg litt.

Anders: Den kan jeg spille videre på òg.

Erling: Design for alle, inkludert de med utfordringer.

Erling: Det gikk fort, Anders. Hekkan, i dag var vi flinke. Dette var bra. Er du happy?

Anders: Ja, ja.

Erling: Fikk vi dekket alt? Er pedanten i deg fornøyd?

Anders: Ja, jeg er fornøyd. Folk har jo rett, altså, vi kan ikke gå i for stor detalj, for da klarer ikke folk å huske det.

Erling: Det er jo litt tanken. Blir det for mye detaljer husker folk ingenting. Går vi generelt gjennom husker de kanskje det viktige. Hva er de to tingene de skal huske i dag?

Anders: Unngå frustrasjonen en får med å måtte begynne helt på ny, fordi data har falt ut og glemt. Husk nå på at folk er forskjellige, noen bruker lengre tid. Når vi snakket med Ingeborg for noen episoder siden, så nevnte hun det som sin viktigste utfordring, hun trenger mer tid enn andre.

Erling: Hun har motoriske utfordringer, da bruker man lengre tid å fylle ut et skjema. Hva skal vi snakke om i neste episode. Du har skrevet tivoli her?

Anders: Du skal unngå tivoli, vi skal unngå anfall.

Erling: Løsninger som ser ut som tivoli.

Anders: Unngå at folk får epilepsi.

Erling: Blir sjøsyke. Det er det mange som gjør.

Anders: Nå er det mindre tivoli nå enn før i de gode flashdagene.

Erling: Og parallax har begynt å legge seg litt, heldigvis. Det blir gøy. Og som vanlig, vi elsker kommentarer, tilbakemeldinger, innspill. Vi har fått mange og det er kjekt.

Anders: Spesielt i dag vil jeg vite om vi var for kortfattet. Skal vi gå mer i dybden. Holder det?

Erling: Gir det det vi vil at dere skal få?

Anders: Er du sulten på mer, er du litt snytt? Si ifra. Vi skal lytte, vi skal endre oss.

Erling: Når vi nå nærmer oss innspilling og publisering, at det er ikke er så lang tid mellom innspilling og publisering. De kommentarene vi får blir nå tatt til etterretning og vi responderer på dem nærmere enn hva vi har gjort tidligere. Takk for oss.

Anders: Takk for i dag, Erling. Du heter?

Erling: Erling og jobber i Okse.