UU-podcasten:Universelt utformet

Anders: Dette er to entusiaster som i løpet av 26 episoder skal diskutere 78 suksesskriterier på en forståelig måte. Dette er universelt utformet.

Erling: Anders, Anders, Anders.

Anders: Hei Erling.

Erling: Hva er det vi har begitt oss ut på her?

Anders:: Nei, det er et litt ambisøst prosjekt. Ny podkast.

Erling: Ny podkast, det liker vi veldig godt. Og nå skal vi snakke om noe som meg og deg synes er kjempeviktig. Universell utforming. Og hvordan skal vi gjøre dette?

Anders:: Vi skal ta for oss WCAG sine 78 suksesskriterier. Og de har vi komprimert så godt vi klarer ned til 26 episoder.

Erling: Det er ikke bare 78 suksesskriterier, det er 78 ganske kjedelige og tørre suksesskriterier.

Anders:: Kanskje det verste med dem er at de er vage.

Erling: Vage skråstrek generelle. De skal dekke så mye at de bruker et halvkryptisk språk.

Anders:: Og gamle. De er jo årevis gamle.

Erling: Når begynte de? Husker du det?

Anders: Det er WCAG 2.0 vi forholder oss til nå. Og veldig mye stammer fra WCAG 1.0 som kom i 1998. Over 20 år siden. Og nå fikk vi jo en ny oppdatering i fjor, 2.1, men før det hadde vi ingenting som gikk blant annet på trykkfølsomme skjermer, nettbrett, mobiler og sånn. Det er tørt, det er generelt, det er gammelt, noe av det. Vi ser at mange bommer selv på de enkle retningslinjene.

Erling: Og vi ser at dersom det hadde vært en litt bedre bevissthet, det er ikke så mye som skal til, bare litt mer bevissthet om hvorfor og hvordan man bør tenke så hadde tjenestene blitt mye mer tilgjenelig for folk.

Anders: Nå har jeg snakket med folk, både i og utenfor bransjen, og når vi har kommet innom dette temaet om at vi skal lage denne podkasten, så har jeg faktisk fra folk som har jobbet med digitale tjenester lenge, spurt meg – hva er universell utforming? Da har jeg tenkt, da har jeg ikke tenkt «å herlighet», da har jeg tenkt «yes, derfor gjør vi det!»

Erling: Det er grunnen.

Anders: Jeg vil ikke sende den personen en artikkel. Jeg vil sende denne denne podkasten. Du, hør på dette.

Erling: Hvorfor meg og deg dette? Hva er grunnen din?

Anders: Den idealistiske grunnen er at jeg ønsker at vi og alle andre der ute skal lage bedre tjenester som flere klarer å bruke. Den litt mer kyniske grunnen er at jeg er jo konsulent som jobber med dette. Hvis jeg får navnet mitt ut, får jeg kanskje bedre og kjekkere og viktigere prosjekter å jobbe med.

Erling: Som igjen kommer tilbake til at da får du anledning til å lage tjenester som er tilgjengelige for flere. Det er liten sirkel dette.

Anders: Da kommer jeg til å sove bedre om natta.

Erling: Nettopp.

Anders: Men en litt annen grunn er meg og deg har en historie. Våre veier har krysset mange, mange ganger. Det startet – første gang jeg møtte deg, du gikk i klassen til søskenbarnet mitt på barneskolen.

Erling: Hein.

Anders: Hein. Nå skal vi ikke bli veldig personlige her. Men siden den gang, da var jeg med på noe klasseforestillinger og noen sosiale arrangementer. Så har vi trødd i de samme nerdemiljøene og vi har begynte tidlig begge to å lage nettsider. Og vekslet litt erfaringer, ikke mye. Og du har dukket opp her og der. Vi er i samme løpeklubb. Vi jobber mye hos den samme kunden. Jeg startet et selskap for mange år siden, da var du plutselig inne som frilanser der for noe greier. På mange plan, så har veiene våre krysset så mange ganger at det var på høy tid at vi gjorde noe litt skikkelig sammen. Vi har aldri gjort noe ordentlig.

Erling: Nei, det er helt sant. Det husker jeg at du påpekte for noen år tilbake. Når skal vi få jobbe sammen? Dette er gjerne det første ordentlige prosjektet vi gjør. Vi har gjerne snakket om ting, diskutert bittelitt her og der.

Anders: Vi har òg prøvd litt, vi prøvde å starte en blogg som feilet litt av flere grunner.

Erling: Vi startet òg om å starte en nettbutikk.

Anders: Ja, det var òg noe springegreier. Det er for mye, til at vi bare kan slippe det. Dette forholdet kan ikke forvitre hen. Det er en god grunn. Nå har vi kommet godt i gang med produksjonen av disse episodene. Jeg er supermotivert, og gleder meg veldig til fortsettelsen med å jobbe sammen med deg på dette. Å skape et.

Erling: Et produkt om du vil.

Anders: Jeg holdt på å si håndfast, men det er langt ifra håndfast. Det er mer håndfast enn mye annet. Det er mer håndfast enn en idé som vi snakker om over en øl.

Erling: Vi skaper noe sammen.

Anders: Det gjør vi.

Erling: Det er veldig kjekt. Siden jeg startet Flisespikkeriet, og du var gira på å være med på en episode, så har jeg tenkt «Hva kan jeg gjøre med Anders? Hvordan kan vi lage en podkast isammen?»

Anders: Oi, det har du ikke sagt, Erling.

Erling: Har jeg ikke? Så hadde jeg én ide som du skjøt ned. Og det er jo greit med deg, du skyter ned ideer som du ikke synes er så gode. Hjernefødemøtet ditt. Dette her du snakker om, du snakker i et strukturert format om 10, 11, 12 ting som du har lært i løpet av et år. Hvorfor ikke snakke om det i en mikrofon, å lage en podkast av det. Da sa du, «det gidder jeg ikke».

Anders: Nå husker jeg det. Nå synes jeg ideen er bra, selv om jeg ikke var komfortabel med den.

Erling: Nettopp ja.

Anders: Det er det jeg kjenner på nå. Det er en avsporing. Tilbake til uu.

Erling: Det jeg liker godt med denne ideen, denne tingen vi skal skape i sammen, er at det er strukturert. Jeg tror vi begge liker når ting er strukturert. Og er litt i system. Og her er det et sett med retningslinjer, 78 stykker. Det er 26 episoder. Det er et fast sett med episoder. Det er ikke som om vi må se uendelig inn i horisonten og ikke se en ende på dette. Her kan vi gjøre et stykke arbeid som vi tror kan skape ganske mye verdi.

Anders: Det er jo litt motsatt av det vi vanligvis gjør. For nå vi jobber med digitale løsninger så har jo de aldri en slutt. Ting kan alltid bli bedre. Dette blir mer som å skrive en bok. Det du har sagt, det blir værende på denne podkasten.

Erling: Det gjør det. Vi sier at vi skal lage 26 episoder, men vi skal først lage noen før vi lanserer. Og vi har lyst på tilbakemeldinger om hvordan vi kan bli bedre på de neste episodene. Og da kan dere som lytter sende en epost til hei@universeltutformet.no.

Anders: Skal du si den adressen litt saktere, Erling?

Erling: hei@universeltutformet.no. Jeg liker å snakke fort, du liker å snakke saktere. Og det kan være én av tilbakemeldingene. Erling, ro deg ned. Anders, skjerp deg litt.

Erling: I slutten av hver episode. For å snakke litt om strukturen. I slutten av hver episode skal vi ha det som vi har kalt en aside. Hva er en aside, Anders?

Anders: Det er en liten tilleggshistorie, en lovlig avsporing.

Erling: Lovlig avsporing. Det er litt nerdebegrep. Det er en HTML-tagg. Det er et begrep på engelsk òg. En aside. Vi assosierer det med en HTML-tag som er innhold relatert til hovedinnholdet. Og i dagens aside, hva skal vi snakke om der, Anders?

Anders: Det lille paradokset at man ikke bør bry seg så mye om WCAG.

Erling: Hæ? Vi bruker mye tid på å lage en podkastserie som skal omhandle WCAG, og i første episode skal vi snakke om "fuck WCAG" liksom.

Anders: Ja nå håper jeg at vi har pirret nok.

Erling: Dere må lytte gjennom resten av episoden. På slutten kommer asiden, og da skal vi fortelle om hvorfor dere skal gi blaffen i WCAG.

Anders: Gi blaffen i WCAG.

Erling: Første episode skal handle om den første retningslinjen: 1.1.1. Hva står det i den, Anders?

Anders: Gi brukeren et tekstalternativ til innhold som ikke er tekst.

Erling: Akkurat. Nøyaktig hva det betyr skal vi gå nøyere inn på etterhvert. Men hvorfor heter det «1.1.1»?

Anders: Det første ettallet står for perceivable eller oppfattbart, så alle retningslinjene som handler om det, at vi skal være i stand til å oppfatte den informasjonen som tjenesten har. Og 1.1, altså det andre ettallet, står bare for tekstalternativer. 1.1.1 er den eneste retningslinjen i 1.1.

Erling: Det er ikke 1.1.2?

Anders: Ikke foreløpig, men disse kan jo utvides.

Erling: Hvorfor finnes denne retningslinjen?

Anders: Den finnes fordi informasjon skal være tilgjengelig for alle. Også de som ikke kan oppfatte informasjonen. Eller kanskje ikke vil oppfatte, på den måten som den er laget. Eller de som ikke forstår informasjonen. Nå snakker vi litt generelt. For å være mer spesifikke så er ikke-tekstlig informasjon bilder, fotografier, illustrasjoner, diagrammer, og lyd og video (levende bilder).

Erling: Men de to siste der, video og lyd, fokuserer vi ikke så mye på i denne episoden.

Anders: Nei, det kommer vi tilbake til.

Erling: Det står veldig spesifikt at vi skal gi brukeren et tekstalternativ, som alternativt innhold som ikke er tekst?

Anders: Ja, det er jo fordi tekst i sin reneste form er veldig tilgjengelig. Tekst kan omformes og oversettes til andre formater. Datamaskiner forstår tekst. Vi kan oversette til andre språk, både muntlige språk og tegnspråk. Teksten er en slags grunnform.

Erling: Hvem gjelder denne retningslinjen for?

Anders: Den gjelder for blinde. Det er ganske åpenbart at de som ikke ser bilder må kunne forstå innholdet i bildene.

Erling: Det er det mest klassiske eksempelet.

Anders: Ja, det er det mest klassiske eksempelet. Og det er det ofte bruker, blinde og svaksynte, for akkurat denne retningslinjen. Det gjelder òg for døve, de som ikke hører. Men det kommer vi mer tilbake til på neste episode, dette med lyd. Det er òg viktig for Google og andre søkemotorer, både interne og eksterne søketjenester. For å kunne forstå innholdet i bilder.

Anders: Ja, Google har fortsatt dette i sine retningslinjer. Ha tekstlig alternativ.

Erling: Nå har vi snakket om mottakeren. Hva med avsenderen, de som lager informasjonen.

Anders: De som koder dette må sørge for at den alternative teksten blir utskrevet i koden. De som jobber med innhold, produsenter eller redaktører, må huske på å tenke gjennom hvilken alternativ tekst skal bildet ha.

Erling: Hvis du skal beskrive dette bildet over telefon, så kan du skrive en tekst som du ville ha brukt om du skulle beskrevet bildet over telefon.

Anders: Ja, det er en god huskeregel. Og de som driver teknisk testing av en tjeneste, kan òg legge inn dette som en test, at dette blir ivaretatt.

Erling: Hvordan kan følge denne retningslinjen?

Anders: Da kan vi begynne med det mest elementære, å ha alt-tekst, eller alternativ tekst, alt-attributt, på et bilde der du beskriver intensjonen med bildet. Ikke nødvendigvis motivet.

Erling: Hva mener du med intensjon?

Anders: Det er best å illustrere med et eksempel. Det er en vanlig konvensjon å ha et lite hus som indikerer en lenke som går til forsiden av et nettsted. Hvis du putter inn det huset, og det ikke er noe tekst rundt, og du tenker at alternativ tekst skal være «et hus» eller «illustrasjon av et hus», for eksempel, så gir ikke dette mening til den som trenger å bruke lenken. For intensjonen med huset er jo at en skal tilbake til forsiden. Så siden huset er en lenke, så skriver vi heller alternativ tekst «Til forsiden».

Erling: Da beskriver du det som skjer hvis du interagere eller klikker på dette, mer enn hva det er bilde av?

Anders: Ja.

Anders: Bra. Så alt-attributt eller alt-tekst, er det elementære. Vi har også andre alternativer. Nå er jo SVG mye brukt om dagen. Det finnes flere måter å sette inn det på, i koden. Det vet du mer enn meg om.

Erling: Ja, de to hovedmetodene er at du legger hele SVG-koden rett i HTML-en. Og du kan legge det inn med en IMG-tagg.

Anders: Dersom du legger inn SVG med en img-tagg kan du bruke alt-attributt.

Erling: Ja, som med alle andre bilder.

Anders: Ja, da spiller det ingen rolle hvilket format bildet er. Men hvis du legger SVG-en inn i koden, den vanlige praksisen i dag, så kan du ikke bruke alt-attributt. Da må du bruke en title-tagg. Det er dessverre noe som mange SVG-produsenter glemmer. Dette er en vanlig feil vi ser.

Anders: Dette er viktig at teksten har samme mening som det bildet eller illustrasjonen viser, og det har vi et godt eksempel på fra værvarslingstjenesten Pent. På pilene som viser vindstyrke og vindretning så er den alternative teksten kun vindstyrken, så den har ikke vindretning. Så dersom man ikke er i stand til å se pilen, så vet du ikke hvilken vindretning som er meldt.

Erling: Så hvis kong Harald blir blind, og skal ut å seile, og skal sjekke været på pent.no, så klarer ikke han å få med seg vindretningen. Det er jo ganske begredelig.

Anders: Eller hvis han spør den høyttaleren sin, Google Home eller Alexa, hvis han spør Alexa hvilken vindretning som er meldt, så får han ikke så gode svar.

Erling: Nei, for Alexa er i praksis blind. Må ha tekst for å skjønne meningen.

Anders: Tolker kode på samme måte som en skjermleser. Og så vil jeg òg nevne at vi må skille på dekorative og informative bilder.

Erling: Hva betyr det?

Anders: Dekorative er pynt, de betyr ikke så mye. De skal fortsatt ha alt-attributt, men tomt hvis de ligger i HTML-koden. Fordi en vil spesifisere at det ikke har noen mening.

Erling: Så ved å legge inn et tomt alt-attributt, så sier du ifra til skjermlesere og søkemotorer at dette bildet har ingen mening. Overse dette bildet. Veldig bra.

Anders: Informative bilder skal ha alt-tekst. Her har vi et annet eksempel fra Storm, en annen værvarselstjeneste. De har ikke alt-tekst på disse illustrasjonene som viser været.

Erling: De små ikonene med skyer?

Anders: Ja, de ikonene med skyer, sol og snøkrystaller. Så for eksempel det ikonet som viser at det er snøkrystaller, der står det ingenting. Den informasjonen blir oversett.

Erling: Det står ingenting? Det er ingen som helst måte å tilegne seg den informasjonen på uten å se det ikonet?

Anders: Nei. Du kan jo selv legge sammen to og to, ved å se at det er minusgrader og at det kommer nedbør, og så tolke det selv, at dette kan falle som snø. Men, disse ikonene har jo alltid vært en vesentlig del av værvarslingen alltid.

Erling: Det er jo mye bedre om de kunne ha lagt inn en alternativ tekst på de ikonene hvor det stod overskyet og sludd, eller regn.

Stemme fra datamaskin: Dialogrute vises.

Anders: Oi!

Stemme fra datamaskin: Therese Andersson. En ny varsling.

Erling: Du fikk en meld fra Therese Andersson hørte jeg.

Anders: Ja, det var datamaskinen som snakte til meg. Og datamaskinen omformet tekst til lyd.

Erling: Det tar oss over til neste segment som heter hjelpemidler. Hva hørte vi nå?

Anders: Vi hørte et verktøy som heter Voiceover, vi hørte ikke Siri, nei. Vi hørte Voiceover. Og Voiceover er den innebygde skjermleseren til Mac. Den finne du både på macer og på iPhone.

Erling: Den er ganske bra, den er anerkjent.

Anders: Ja, den er anerkjent. På Windows er det en innebygget som heter Narrator. Den er ikke bra.

Erling: Den er drid.

Anders: Ja, den brukes av få. De to mest brukte på Windows er Jaws og NVDA. På Android er det Talkback. Den er òg innebygget, og den er bra.

Erling: Så på Mac er det ingen andre alternativer så blir brukt, det er kun Voiceover.

Anders: Joda, det er en jungel som i alle andre programvareområder, men de som jeg har nevnt nå er de som er mest brukt. Hvis du skal teste, er det disse som er viktige å teste med. Jeg kan òg nevne at når du skal teste med Voiceover, så fungerer Voiceover best med Safari.

Erling: Greit å vite.

Erling: Må du fylle denne retningslinjen?

Anders: Ja, dette er jo starten, dette er den elementære og gjerne den retningslinjen som folk flest forbinder med universell utforming. Og denne ligger i den norske forskriften, og det Europeiske direktivet, som vi sannsynligvis får i år, 2019, i de amerikanske retningslinjene, Section 508. Dette er en no-brainer. Dette skal vi bare gjøre.

Erling: Og hvis vi ikke gjør det, så bryter vi faktisk loven.

Anders: Ja, da havner vi i fengsel, Erling.

Erling: Så vi må ikke bryte denne. Så når vi legger ut denne podkasten, som jo er lyd og ikke bilde, så må vi faktisk legge ved et tekstlig alternativ, ellers så bryter vi loven. Det har vi gjort, selvfølgelig.

Erling: Så til dagens «aside».

I dag skal vi gi en stor langefing og si «fuck WCAG».

Anders: Oisann.

Erling: Var det ikke det?

Anders: Jo, det var det.

Erling: Jeg trodde det var det vi skulle snakke om.

Anders: Jeg synes det var litt voldsomt språk.

Erling: Beklager, beklager, beklager. Det som jo er litt snodig er at vi bygger en hel podkastserie rundt WCAG, og så plutselig, i første episode, på slutten, så sier vi «fuck WCAG».

Anders: Drit i det.

Erling: Drit i det. Hvorfor gjør vi det?

Anders: Fordi det å følge WCAG er ikke det samme som å lage universelt utformede løsninger. Det er fullt mulig, og ganske lett, å lage dårlige løsninger som er i henhold til WCAG. Grunne til det er at WCAG er så generelle, de snakker bredt, de snakker ikke om konkrete brukere. For eksempel så sier de ikke at du skal teste løsningen på spesifikke verktøy, de mest brukte verktøyene der ute. De har ganske lite fokus på kognitive utfordringer.

Erling: Hva legger du i det?

Anders: For eksempel konsentrasjonsvansker. Det er det mange som har i dag. Enten du er veldig stresset, eller du har ADHD.

Erling: Et eksempel jeg kommer på er at jeg skulle kjøpe billett til toget ett minutt før toget kom. Da va jeg ganske stresset.

Anders: Da har du en midlertidige funksjonsnedsettelse. Hodet ditt fungerer da ikke som det normalt gjør i en rolig situasjon. Det å håndtere de situasjonene der, og sørge for at en løsning fungerer bra, for en person med store konsentrasjonsvansker, eller store lese- og skrivevansker som også er en kognitiv utfordring, det er ikke godt ivaretatt av WCAG. Så WCAG er bra.

Erling: Er det fordi det er vanskelig å ivareta det i WCAG? Eller fordi de bare ikke har gjort det?

Anders: Det er kanskje litt vanskelig, hvordan du skal formelt si at en løsning er god nok for en person med konsentrasjonsvansker. Svaret er jo sunn fornuft. Ikke lag noe som er tivoli, ikke lag noe som er rotete. Bruk et enkelt språk. Lag brukervennlige løsninger.

Erling: Dette med labtest og sånn, hvor det er en kontrollert situasjon for brukeren, da klarer de å løse mer komplekse oppgaver. Hvis de havner i en stresset situasjon, så klarer de ikke å løse like kompliserte oppgaver.

Anders: Så det vi prøver å si er at vi må forholde seg til WCAG. Og WCAG er vanskelig. Vi prøver å forenkle det. Og vi skal forholdse seg til det. Men fokuset bør endre seg litt. Den vanlige måten å jobbe med universell utforming, er dessverre å begynne med WCAG.

Erling: Det er det loven sier.

Anders: Ja, og folk tenker ofte på universell utforming som synonymer. «Å ja, er det det WCAG-greiene det der?» Så en begynner med WCAG. De som gjør seg litt ekstra flid, de sette i gang automatiserte tester. Det er masse verktøy, mange gode verktøy, de blir bedre og bedre. Som finner ut om du har god nok kontrast, og om du har feil i koden din og sånn. Kjempetopp med de verktøyene. Men det er mye som de verktøyene ikke klarer. Da må en sette en person, et menneske, til å gjøre en revisjon, en vurdering.

Erling: Da er en ett hakk flinkere.

Anders: Ja, da er en ett hakk flinkere. Hvis du skal virkelig være fremme på universell utforming, så tar du gjerne å snakke med brukere og tester på brukere. Men det som jo jeg mener er en bedre tilnærming er å snu den opp-ned. Begynn å snakk med brukerne.

Erling: Begynn med brukerne i stedet for å slutt med brukerne.

Anders: Ja, finn ut hva som er den mest brukte skjermleseren. Finn en person som har den skjermleseren, og spør hvilke utfordringer har du i hverdagen som vi må tenke på når vi lager vår løsning. Det er mye bedre tilnærming enn å tenke «WCAG 1.4.2».

Erling: Snu på det!

Anders: Snu på det. Begynn med brukere. Det trenger ikke å være så avansert. Send over en tekst til en du kjenner som har dysleksi. Det er jo mange som sliter med det. Og så kan du gradvis gjøre manuelle tester, og selvfølgelig automatiserte tester. Og så skal du jo være i tråd med WCAG. Men ikke begynn med WCAG, klapp deg selv på skuldrene og tro at alle der ute kan bruke løsningen din, bare fordi du klart å sjekke av på de fleste punktene.

Erling: Ja, og det er jo ganske mange som har en funksjonsnedsettelse til enhver tid. Det skal vi òg snakke om i en aside, men vi kan jo nevne allerede nå at det er rundt 20 %. Altså én av fem har en form for funksjonsnedsettelse. Dette er ikke snevert. Det er ikke snakk om noen få promiller. Det er 20 % som ikke klarer å bruke tjenestene dine. Det er kjempetrist. Kjempedumt for dem.

Anders: Diskriminerende.

Erling: Og ulovlig.

Anders: Konklusjonen på denne lille asiden.

Erling: Fuck WCAG og fokuser på brukerne.

Anders: Eller, skal jeg si det litt snillere? Ikke tro at WCAG er alt.

Erling: Nå har vi vært gjennom hele 1.1.1. Det er ikke mer å si om det. Det er selvfølgelig ikke helt sant. Vi har gitt et greit overblikk, snakket litt om det. Håper at folk forstå det. På slutten har vi lyst å gi litt ris og ros. Du har funnet frem et par eksempel, Anders.

Anders: Ja, i dag skal vi først gå til hjemkommunen vår, Erling, Sandnes kommune. Her synes jeg at, jeg har lyst å ta de som et eksempel fordi de snubler på første mulighet. De har logo som mange andre, som det første elementet på sidene sine, og der burde det være lett å få til en god alternativ tekst.

Erling: Dette er enkelt i praksis og teknisk.

Anders: Ja, det bør vær det. Det er mye de gjør riktig, Sandnes kommune, for all del. Så dette har vært et fokus når de har laget disse sidene. Nå skal vi lytte litt hvordan denne tjenestene Voiceover oppfatte logoen til Sandnes kommune.

Erling: Ja, og det jeg synes er litt kult her er at dette er jo lyd. Podkasten er lyd. Så dette er en måte å vise Sandnes kommune gjennom lyd, så folk får prøvd litt nå, en skjermleser. Det er kult.

Skjermleseren Voiceover: Kobling. Sandnes kommune PNG. Sandnes kommune. Banner.

Erling: Hva skjedde nå?

Anders: Nå hørte vi fire ting, kan vi si. Vi hørte først en kobling. Det er bra. Det betyr at det er en lenke eller et interaktivt element. Hun damen i maskinen sa det. Og så hørte vi Sandnes kommune dot PNG.

Erling: Hvorfor det?

Anders: Det hørte vi fordi at den PNG-filen har ingen alt-tekst.

Erling: Aha, så det er det som skjer hvis du har glemt alt.

Anders: Ja, på Voiceover er det det. Da prøver Voiceover så godt en kan å gi noe innhold. Og her ga jo innholdet litt mening.

Erling: Fordi tilfeldigvis var filnavnet litt beskrivende.

Anders: Ja, men det er jo litt tilfeldig. Det kunne vært kryptisk, slik som mange filnavn er. Men så har en òg, så hørte du at de sa Sandnes kommune to ganger. Det er fordi Sandnes kommune står òg med tekst etter bildet i en såkalt span. Så lytteren i dette tilfellet får med seg at det er Sandnes kommune, men får ikke med seg hva denne koblingen gjør. Intensjonen. Her ville en jo gjerne ha sagt «Tilbake til forsiden av Sandnes kommune», som ville vært en bedre tekst.

Erling: Da beskriver du intensjonen med det elementet. Veldig bra.

Anders: Og da skal vi over til ros. Det er noen som har gjort det riktig. Det var litt morsomt, fordi var gjennom mange kommuner, og ingen traff spikeren helt på hodet. Vi endte opp med et eksempel fra Modalen kommune.

Erling: Som ikke akkurat er den største kommunen i landet. Vi måtte på bunn av listen.

Anders: Nest minst kommune etteer innbyggertall. Hva var den minste, husker du det?

Erling: Utsira?

Anders: Ja, det var det. Da skal vi høre på Modalen kommune.

Skjermleseren Voiceover: Kobling. Hopp til startsiden.

Anders: Nå sa hun at det var en kobling som heter «hopp til startsiden», og den kommer vi tilbake til.

Erling: Det gjør vi, det er en bra ting.

Anders: Og det er faktisk en lenke som ikke er visuelt synlige.

Erling: Det er kun dersom du bruke skjermleser.

Anders: Ja, det er det. Nå skal vi høre.

Skjermleseren Voiceover: Kobling. Tilbake til forsiden Modalen kommune. Banner. Tilbake til forsiden.

Anders: Så det de har her, de har «Tilbake til forsiden Modalen kommune», alt-teksten er bra. Så sier hun riktignok «Tilbake til forsiden» to ganger. Det er nok fordi de har valgt en kjøtt-på-flesk-taktikk. De har et title[lang]-attributt i tillegg som her tydelig er unødvendig. Så det er bare dersom du ønsker å legge til mer informasjon.

Erling: Det skal sies at det er heller feil i denne retningen enn andre retningen. Heller for mye informasjon enn manglende informasjon. Sier de det dobbelt så er det ingen stor krise, selv om vi skal prøve å unngå det.

Anders: Bra, så en liten klapp for Modalen kommune.

Erling: Da er vi ferdige for i dag. Hva har vi snakket om i dag, Anders? Vi har snakket om bilder og og sånn?

Anders: Vi har snakket om bilder, at du skal huske på at det er mennesker og datamaskiner som forvente, og må ha, alternativ tekst til bilder og sånn, for å kunne forstå det.

Erling: Og neste episode, hva skal vi snakke om da?

Anders: Da skal vi snakke om levende bilder og lyd.

Erling: Det de kaller for tidsbasert medie. Det er litt kryptisk, men det er det som skjer over tid. Video og lyd, og kombinasjonen av det.

Og vi vil si at vi vil veldig gjerne ha kommentarer. Dette er en podkast-serie, hvor vi lanserer ting fortløpende. Så send veldig gjerne en e-post til hei@universeltutformet.no. Det kan være forslag og innspill. Vi blir veldig glade dersom du sender noe. Det var det vi hadde for denne gang. Takk for oss. Jeg heter Erling og jobber i Okse.

Anders: Jeg heter Anders Slettebø og jeg jobber i Webstep, og jeg er veldig glad for at du hørte på oss.

Erling: Adjø.

Anders: Adjø.